Over fire av ti kvinner med autoimmun sykdom fikk høre at symptomene var psykiske
En norsk professor kaller studien viktig, men advarer mot å tolke funnene for bastant.
43 prosent av kvinnene i studien hadde blitt fortalt at plagene skyldtes psykisk sykdom. Hos mennene var tallet lavere.(Foto: KieferPix / Shutterstock / NTB)
Immunforsvaret vårt skal beskytte oss mot virus og bakterier.
Men hos noen tar forsvaret feil og angriper kroppens eget vev. Da får man en autoimmun sykdom.
Eksempler er leddgikt, stoffskiftesykdom, lupus og MS. Rundt 80 prosent av dem som rammes, er kvinner, ifølge Kvinnehelseutvalget.
Til sammen har 5 til 10 prosent av befolkningen en slik sykdom.
De første tegnene er ofte uklare. Det kan være tretthet, nedstemthet og dårlig søvn. Plagene kan komme og gå og derfor er sykdommene vanskelige å oppdage.
Nå har britiske forskere spurt 6.607 personer med slike sykdommer om veien fram til diagnosen.
Kvinnene som svarte, hadde oftest stoffskiftesykdom og lupus. Mennene hadde oftere leddgikt og betennelse i blodårene.
43 prosent av kvinnene hadde fått høre at plagene skyldtes psykisk sykdom. Hos mennene var tallet 33 prosent.
Det var også flere kvinner enn menn som fikk høre at de kroppslige plagene ble verre av psyken.
Kvinnene var hos helsepersonell flere ganger og måtte også vente lenger på diagnosene sine.
Egil Andreas Fors har forsket mye på samspillet mellom kropp og sinn.(Foto: Privat)
– Viktig kunnskap
Egil Fors er professor emeritus i allmennmedisin ved NTNU og overlege ved Smertesenteret på St. Olavs Hospital.
Han er også spesialist i allmennmedisin og psykiatri. Forskningen hans har særlig handlet om langvarige smerter, utmattelse, sykefravær og subjektive helseplager.
– Studien gir viktig kunnskap om pasientenes erfaringer i en diagnostisk prosess, sier han.
Han minner om hva studien faktisk måler.
– Undersøkelsen dokumenterer ikke hva som skjedde autentisk i den enkelte konsultasjonen, men hva pasienten rapporterte i ettertid.
Annonse
Man kan ha angst eller depresjon og en autoimmun sykdom på en gang, sier Fors.
– En senere autoimmun diagnose betyr derfor ikke i seg selv at en tidligere psykisk diagnose var feil.
Deltakerne meldte seg selv på nett. Forskerne skriver at undersøkelsen kan ha lokket til seg flere med dårlige erfaringer.
– Psykisk-sekken
Forskerne har ikke sett på hvorfor kvinner oftere får høre at det er psykisk. Fors sier at det blir gjetting. Men han har en mulig forklaring.
– Kroppslige symptomer av ukjent årsak kan ha blitt feiltolket eller avvist eller puttet i «psykisk-sekken», sier han.
Tidlig i sykdomsforløpet er det ofte vanskelig å finne en forklaring, påpeker Fors.
– At legen i en tidlig sykdomsfase ikke finner noen forklaring på diffuse symptomer, gir ikke grunnlag for å konkludere med at de er psykiske.
Kvinner kan ha andre tegn på sykdom enn menn, påpeker han. Et eksempel er hjerteinfarkt. Det kan gjøre infarktet vanskeligere å oppdage hos kvinner.
Fors mener dette bør følges opp videre, og at legene må være obs på det.
