Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Språkvansker i ung alder kan sette spor langt inn i voksenlivet

Språkferdigheter henger sammen med langt mer enn bare å kunne uttrykke seg godt.

Smilende kvinne med briller og rød jakke står utendørs ved en bygning.
Gina (26) har diagnosen utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD). – Jeg er jo ikke dum. Jeg har bare en vanske som gjør det litt vanskeligere for meg å forstå ting, eller som gjør at jeg lærer på en annen måte, sier hun.
Publisert

Språket er vesentlig for et godt liv.

– Språket hjelper oss å knytte vennskap, bygge relasjoner og delta i fellesskapet. Det har også betydning for utdanning og yrkesliv. Derfor kan språkvansker få konsekvenser på mange områder i livet.

Det sier professor Åste Mjelve Hagen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Språk, lesing, psykisk helse, sosiale relasjoner, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Alt dette er viktig for et godt liv.

Hagen og forskerteamet ville undersøke hvordan det går senere i livet med barn som har svake språkferdigheter i alderen fire til åtte år.

– Vi ønsket å undersøke om disse barna har økt risiko for vansker i ungdoms- og voksenlivet, og hvilke områder det gjelder, sier Hagen.

Derfor laget de en omfattende kunnskapsoppsummering av studier som har fulgt barn med svake språkferdigheter over tid.

Et av spørsmålene var: Hvordan det går med dem når de blir eldre?

­ – Vi så spesielt på språk, lesing, psykisk helse, selvstendighet, sosiale relasjoner og deltakelse i arbeid og samfunnsliv, sier professor Åste Mjelve Hagen.

Hva er språkvansker?

Forskerne undersøkte barn som hadde betydelig svakere språkferdigheter enn andre barn på samme alder.

Vanskene kunne gjelde ordforråd, språkforståelse eller evnen til å uttrykke seg.

Noen av barna hadde fått en diagnose, ofte det som tidligere ble kalt spesifikke språkvansker. I dag brukes betegnelsen utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD).

Andre var identifisert med svake språkferdigheter gjennom språktester, uten nødvendigvis å ha fått en diagnose.

Felles for alle var at de hadde betydelige vansker.

– Jeg sliter med å forstå ord

Gina (26) har slitt med språket siden hun var barn. Skolehverdagen ble vanskelig og krevende allerede i førsteklasse.

Spesielt i skolegården:

– Jeg ble mye mobbet og utestengt, og jeg var ofte alene. Det var på en måte alltid noe stygt å si om meg.

Mye av dette handlet også om at Gina ikke forstod de sosiale kodene.

Hvis de andre jentene sa «La oss gå i båten og leke» (de hadde en båt i skolegården) så forstod hun ikke at hun var en del av «oss/vi».

Dermed ble hun gående alene i friminuttene.

Hadde de sagt: "La oss gå i båten, kommer du Gina?" hadde nok skolehverdagen til Gina vært annerledes opp gjennom årene. 

Det er ikke så lett å høre på Gina at hun har språkvansker, selv om hun noen ganger kan slite med å finne ord når hun snakker.

Når hun leter etter et ord, kan selve letingen gjøre det vanskelig å holde fast i det hun egentlig vil si.

– Jeg prøver å finne ordet eller setningen jeg vil få fram. Når jeg ikke finner det, begynner jeg å tenke for mye på det, og da kan det bli helt kaos. Hele setningen bli ødelagt, sier hun.

Men det Gina strever aller mest med, er å forstå språk:

– Jeg sliter med å forstå ord, spesielt fagbegreper eller vanskelige ord.

Det gjelder ikke bare enkeltord. Setninger kan også være krevende.  

– Jeg kan forstå alle ordene, men likevel ikke forstå hva setningen betyr, forteller Gina.

– Jeg er jo ikke dum

Gina beskriver en særlig frustrasjon ved å få noe forklart flere ganger uten at det setter seg:

– Da føler man seg veldig dum, sier hun.

Denne følelsen har vært en del av skolegangen hennes. Etter hvert har hun fått et annet språk for å forstå sine egne utfordringer.

– Det er kanskje ikke alle som tenker på at dette egentlig bare er en diagnose. Jeg er jo ikke dum. Jeg har bare en vanske som gjør det litt vanskeligere for meg å forstå ting, eller som gjør at jeg lærer på en annen måte, sier hun.

Gina foretrekker derfor å snakke om en «læreforskjell» framfor en «lærevanske».

– Vi kan lære nøyaktig de samme tingene, bare på en helt annen måte. Det gjelder bare å finne den riktige måten å lære på, sier hun.

Kravene øker gjennom livet

Mange oppgaver og situasjoner i ungdoms- og voksenlivet krever et godt språk.

I høyere utdanning skal studentene forstå komplekst pensum, skrive akademiske oppgaver og delta i faglige diskusjoner.

I arbeidslivet kan det være nødvendig å forstå raske, muntlige beskjeder, følge instruksjoner under tidspress og skrive e-poster eller rapporter.

Språkvansker kan også gjøre sosiale relasjoner krevende. For eksempel når samtaler går fort eller inneholder humor, ironi og underforståtte budskap.

Praktiske oppgaver i hverdagen stiller også krav til språket. Det gjelder blant annet kontakt med offentlige etater, bank og forsikring. Vi må også forklare egne behov hos tannlege, lege eller psykolog.

Økt risiko for vansker senere i livet

Forskerne analyserte 80 studier som til sammen omfattet rundt 28.800 barn og unge.

Studiene undersøkte hvordan det gikk senere i livet med barn som var identifisert med svake språkferdigheter i alderen fire til åtte år.

Forskerne lagde en såkalt Cochrane-oversikt, som er en systematisk oversikt over all tilgjengelig forskning på et bestemt medisinsk eller helsefaglig spørsmål.

­ – Vi så spesielt på språk, lesing, psykisk helse, selvstendighet, sosiale relasjoner og deltakelse i arbeid og samfunnsliv, sier Hagen.

Barn med svake språkferdigheter hadde som gruppe betydelig svakere språk- og leseferdigheter også senere i livet enn jevnaldrende uten tidlige språkvansker.

Disse områdene var undersøkt i flest studier

Cochrane-samarbeidet og oversikten

Cochrane-samarbeidet er en internasjonal, ideell organisasjon som har som mål å hjelpe folk med å ta velinformerte beslutninger i spørsmål knyttet til helse og sykdom.

Dette skjer gjennom å utarbeide, oppdatere og sikre lett tilgang til systematiske oversikter om effekt av helsetiltak. Målgruppe for virksomheten er både pasienter, helsepersonell, politikere og helsemyndigheter.

En Cochrane-oversikt er en systematisk oppsummering av det som finnes av dokumentasjon på effekt av et helsetiltak.

Formålet med Cochrane-oversikter er å bidra til velinformerte beslutninger på alle nivåer i helsetjenesten. I tilfeller der det mangler dokumentasjon på effekt av et tiltak, kan en Cochrane-oversikt være med på å avklare behovet for videre forskning.

Cochrane-oversikter publiseres i the Cochrane Database of Systematic Reviews eller i the Cochrane Methodology Register. De har et standardisert format som er beskrevet i the Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions.

Psykisk helse og selvstendighet

Det som kanskje har vært mindre kjent, er at store språkvansker i barnehagealder kan gi utfordringer på andre områder enn språk, lesing og skriving.

–   Vi fant en tydelig sammenheng mellom tidlige språkvansker og dårligere psykisk helse senere i livet. Vi så også en sammenheng mellom tidlige alvorlige språkvansker og senere sosial fungering, blant annet knyttet til vennskap og sosialt nettverk, forklarer Hagen.

Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse ser også ut til å påvirkes. Her er sammenhengen mer usikker, fordi det var færre studier på dette.  

– Det ser også ut som om barn som strever med språk i tidlig alder, kan få utfordringer i voksenlivet. Men det finnes for få studier til å trekke sterke konklusjoner om dette, presiserer Hagen.

I tillegg var det bare én av studiene som undersøkte fysisk helse på en måte som kunne inngå i oversikten.

– Dette er et klart kunnskapshull, mener Hagen.

– Resultatene ser ikke ut til å være begrenset til barn med de alvorligste eller diagnostiserte språkvanskene, sier professor Monica Melby-Lervåg.

Mange barn med språkvansker vil trenge støtte hele livet

Monica Melby-Lervåg er professor ved Institutt for spesialpedagogikk og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning, Universitetet i Oslo.

Hun mener at spesielt ett funn er oppsiktsvekkende:

– Resultatene ser ikke ut til å være begrenset til barn med de alvorligste eller diagnostiserte språkvanskene, sier hun.

Det betyr at barn kan ha en negativ langtidsprognose, selv om de ikke oppfyller kriteriene for en formell diagnose, utdyper hun.

Funnene understreker at støttebehovene til barn med språkvansker bør følges opp gjennom oppveksten og i overgangen til voksenlivet.

– Økt risiko betyr ikke at alle barn med språkvansker vil få disse utfordringene. Men vi må være oppmerksomme på at noen kan trenge støtte og tilrettelegging også som ungdommer og voksne, poengterer Melby-Lervåg.

Tidlig identifisering og hjelp er viktig. Samtidig bør støtten tilpasses behovene som oppstår når kravene til språk endrer seg.

– Vi må også se på hvordan studiesteder, arbeidsgivere og offentlige tjenester kan legge til rette. Forståelse og tilrettelegging kan gjøre det lettere å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv, sier Melby-Lervåg.

– Ikke gi opp

I dag skulle Gina ønske hun kunne reise tilbake og snakke med seg selv som liten.

Da ville hun først og fremst sagt én ting:

– Ikke mist motet! Du kommer til å gjøre det bedre. Du kommer til å bli sterkere. Ikke gi opp.

Og så en siste oppfordring til jenta hun en gang var:

– Det er vanskelig nå, men det kommer til å bli bedre.

Se film om Gina under, laget av Shane Colvin ved UiO:

Referanse: 

Åste M. Hagen mfl.: Long‐term prognosis of low language proficiency in children. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2026. DOI: 10.1002/14651858.CD015268.

Powered by Labrador CMS