Hvorfor skal du koke frosne bær fra butikken?

SPØR EN FORSKER: Det er en god grunn til rådet om koking.

Et nærbilde av ulike frosne bær, som bringebær, bjørnebær, blåbær og jordbær, alle dekket av et tynt lag rim.
Mange hiver nok de frosne bærene rett i blenderen. Men de bør få en runde i gryta først.
Publisert
Stilisert strektegning av forstørrelsesglass.

Vi spør en
forsker for deg!

Hva lurer du på? Send spørsmålet ditt til epost@forskning.no, så får vi ekspertene til å svare. Blir spørsmålet til en artikkel, får du en forskning.no-kopp eller et handlenett.

Det anbefales å koke frosne bær fra butikken før de brukes i en smoothie eller på havregrøten. Anbefalingen er å koke bærene i minst ett minutt. Men hvorfor?

Leseren Pia har skrevet til den danske forskningsavisen Videnskab.dk og spurt:

– Hvorfor må jeg koke frosne bær som jeg kjøper i butikken, men ikke ferske? Og hvor stor er egentlig risikoen hvis jeg lar være?

Eksperten som svarer, er Martin Laage Kragh, som forsker på matvaremikrobiologi og hygiene ved DTU Fødevareinstituttet i Danmark. 

Frosne bær kan gjøre deg syk

Rådet om å koke frosne bær skyldes at det på 2010-tallet var flere utbrudd av norovirus, altså omgangssyke, og hepatitt A i Europa. Utbruddene ble knyttet til at folk hadde spist frosne bær, særlig bringebær, forteller Kragh.

– Typisk har bærene blitt forurenset av avløpsvann som har blitt brukt i dyrkingen, forklarer han.

Når vi er syke med for eksempel norovirus, kommer det noe ut både i den ene og den andre enden, som Kragh så treffende uttrykker det. Det havner i kloakken og til slutt i avløpsvannet. Hvis dette ikke blir renset ordentlig, kan det i noen tilfeller komme ut i miljøet og videre over på matvarer.

Hva er hepatitt A og norovirus?

Hepatitt A er et virus som forårsaker leverbetennelse. Sykdommen smitter gjennom mat, vann eller kontakt med smittede personer.

Symptomene kan være tretthet, feber, kvalme, magesmerter og senere gulsott.

Sykdommen går som regel over av seg selv, men du kan være syk i flere uker. Særlig eldre og svekkede personer rammes, mens barn ofte får et mildere sykdomsforløp.

Norovirus er et veldig smittsomt virus som gir mage-tarminfeksjon. Det er en av de vanligste årsakene til akutt oppkast og diaré.

Symptomene kommer raskt og kan også omfatte kvalme, magesmerter og feber. Sykdommen varer vanligvis i noen få dager.

Viruset kan være tøft særlig for spedbarn, eldre og kronisk syke, blant annet fordi de raskt kan bli dehydrert.

Begge virusene kan i sjeldne tilfeller smitte gjennom matvarer som er forurenset under produksjon, håndtering eller tilberedning.

(Kilder: Sundhed.dk og Martin Laage Kragh)

Bær vokser dessuten nær bakken, noe som gjør dem litt mer utsatt for bakterier og virus. Der kommer de nemlig lettere i kontakt med forurenset vann, jord eller uvaskede hender fra dem som plukker dem.

Bringebær er særlig utsatt fordi de har en ujevn og knudrete overflate. Det gjør at virus og bakterier lett kan gjemme seg i bringebærene og at de er vanskelige å vaske. Samtidig er de ganske porøse, og derfor må de i stor grad plukkes for hånd.

Selv om bærene fryses etterpå, forsvinner ikke problemet.

– De fleste bakterier og virus overlever. Frysing hindrer dem vanligvis i å formere seg, men de dør ikke, sier Kragh.

Hvor stor er egentlig risikoen?

Selv om det høres alvorlig ut, er risikoen for å bli syk av de frosne bærene ganske liten, ifølge forskeren.

– Det er nok større sannsynlighet for at du blir smittet med norovirus av et barnehagebarn. Det heter jo omgangssyke av en grunn, men risikoen er der, og det er en plagsom sykdom fordi man raskt smitter andre, sier han.

Han forklarer at du kan bli smittet av viruset fra bærene og deretter smitte resten av familien.

Det er også eksempler på større utbrudd av hepatitt A knyttet til frosne bær. Det kan ta flere uker å komme seg etter sykdommen.

– Det var blant annet et utbrudd i Nederland i 2025, der frosne blåbær ble mistenkt som smittekilde. Her ble 24 personer rammet, og åtte av dem ble innlagt på sykehus, forteller Kragh.

I 2013 var det også et stort utbrudd i Danmark som ble knyttet til frosne jordbær. Da ble 71 dansker registrert med hepatitt A.

Så selv om slike utbrudd er sjeldne, er det fortsatt et godt råd å koke frosne bær.

Slik håndterer du frosne bær

Det er ikke nok bare å helle kokende vann over bærene – de må faktisk koke opp og boble. Og det er det en god grunn til, sier forskeren:

– Særlig norovirus må utsettes for 100 grader i omtrent ett minutt for å være sikker på at alle virusene dør.

Kragh er enig i at smoothies smaker best når de lages med frosne bær. Han foreslår å koke en stor porsjon bær når du først er i gang og deretter fryse dem ned igjen i mindre porsjoner.

– Bare sørg for å få dem raskt tilbake i fryseren når de har kjølt seg ned og dampet fra seg. Man bør ikke la dem stå ute for lenge, for da kan det likevel oppstå problemer med bakterier.

Anbefalingen gjelder ikke frossen frukt som mango, banan og ananas, fordi risikoen vanligvis ikke er den samme. De har nemlig skall og vokser heller ikke like nær bakken som bærene.

Må du koke andre frosne grønnsaker?

De fleste frosne grønnsaker, som erter, edamamebønner og aspargesbønner, trenger du ikke å koke.

De er vanligvis forvellet før de fryses ned og skal bare varmes opp før de spises, enten i gryta, stekepanna eller mikrobølgeovnen.

Det handler altså først og fremst om at de skal være varme og smake godt, ikke om en virusrisiko, slik det kan være med frosne bær.

Ferske minimais og sukkererter fra utlandet bør imidlertid få et kort oppkok før de spises.

Les alltid på baksiden av posen hvordan grønnsakene skal tilberedes.

(Kilde: Fødevarestyrelsen i Danmark )


Ferske bær trenger bare å skylles

For ferske bær er rådet mye enklere: Som regel trenger du bare å skylle dem grundig før du spiser dem.

Det er rett og slett fordi det ikke er samme historikk med sykdomsutbrudd som for frosne bær, forklarer forskeren.

Konklusjonen på spørsmålet er altså enkel: Hvis du vil unngå sykdom, så kok de frosne bærene fra butikken i minst ett minutt. Og pass på at de faktisk bobler.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Også forskning.no tar imot leserspørsmål. Har du et spørsmål du vil vi skal sende videre til landets klokeste fagfolk, kan du skrive til oss på epost@forskning.no.

Velg nyhetsbrevet som passer deg best

Stilisert strektegning av en lyspære.

Vil du ha en ukentlig oppsummering av siste nytt innen forskning? Eller et daglig drypp? Kanskje du er spesielt interessert i noen noen temaer? Du kan velge det nyhetsbrevet du selv ønsker.

Meld deg på nyhetsbrev her

Powered by Labrador CMS