Oppdagelsen gir ny kunnskap om samfunnsutviklingen og maktforholdene i datidens Grønland.
Den kan også bidra til å forstå hvorfor vikingene forlot Grønland.
Et skjelett som kom til syne under en utgravning i august, bekrefter oppdagelsen av en kirkeruin fra den norrøne bosettingens tid på Grønland.
Funnet ble gjort ved Qinngua nær Narsarsuaq på Sør-Grønland, ikke langt fra Erik Raudes bosted og høvdingsete.
– Denne oppdagelsen endrer vår forståelse av denne delen av fjorden Tunulliarfik (Eiriksfjord) og dets betydning for det norrøne Grønland, sier Konrad Smiarowski.
Han er forsker ved Universitetsmuseet i Bergen og medleder av prosjektet.
Kan gi nye svar om den norrøne bosetningen
Kirkene var ikke bare steder for trosutøvelse, men også maktsentre, forklarer forskeren. Ved å studere dem kan forskerne bedre forstå hvordan det norrøne samfunnet håndterte utfordringer knyttet til klima og samfunn.
Bak oppdagelsen står forskere fra Universitetsmuseet i Bergen, Nationalmuseet i Danmark, Grønlands Nationalmuseum og Arkiv og UNESCO Kujataa.
Det er over 60 år siden sist en norrøn kirke ble oppdaget på Grønland.
De tidligere funnene var kirker fra tidlig vikingtid, som raskt ble forlatt eller nedlagt. Denne gangen har forskerne funnet en større kirke som trolig var i bruk gjennom middelalderen.
Kirken er særlig interessant fordi den kan fortelle om overgangen fra vekst til tilbakegang i den norrøne bosetningen på Grønland. Denne perioden vet forskerne fortsatt lite om.
Utgravingen fant sted på Sør-Grønland i august.(Foto: Michael Nielsen / Grønlands Nationalmuseum og Arkiv)
Grav bekrefter kirken
Ruinene består av en firkantet steinmur med en steinbygning i midten. Dette er typisk for kirker fra middelalderen. Derfor har forskerne lenge trodd at det lå en kirke her.
For å være sikre måtte de finne graver ved kirken. Men ingen graver var funnet siden det danske Nationalmuseet først gravde på stedet på 2000-tallet.
I sommer fant forskerne endelig et skjelett. Det lå vendt mot øst slik de døde ofte ble gravlagt i kristen tradisjon. Graven bekrefter at det var både en kirkegård og en kirke her.
– Dette er så og si «den siste spikeren i kisten». Inuitenes begravelser er annerledes. Der plasseres den døde i steinkamre under røyser av stein, mens de norrøne er begravd i vigslet jord ved kirkene, forteller Smiarowski.
Overkroppen av skjelettet er avdekket ved avslutning av utgravingen. Pilen peker mot nord.(Foto: Michael Nielsen / Grønlands Nationalmuseum og Arkiv)
Spor til andre uoppdagede kirker
Annonse
Tekster fra middelalderen forteller hva flere norrøne kirker het og hvor de lå.
En av de mest troverdige kildene omtaler «Kirkja undir Sólarfjöllum», som betyr Kirken under solfjellene.
Beskrivelsen passer godt med stedet der kirken nå er funnet. Fjellene bak kirken er trolig de nordboerne kalte solfjellene. De ligger nær innlandsisen, i et område som ofte har lokalt høytrykk og sol.
– Plasseringen av Grønlands norrøne kirker er stort sett identifisert ved hjelp av middelaldertekster, særlig Flateyjarbók og Ívar Bárðarsons beskrivelser av Grønland, gjennom analyser av landskapet og ved hjelp av kjent norrøn bosetting. Den nyoppdagete kirkens plassering passer godt inn i det forventede mønsteret. Det kan tyde på at det finnes enda flere kirker, sier Konrad Smiarowski.
Forskerne analyserer fortsatt prøver fra funnet. Skjelettet ligger med armene langs siden. Det kan tyde på at graven er fra tidlig middelalder.
Kirkens størrelse og de mange steinene som er delvis hogd til, tyder derimot på at kirken er fra perioden 1100–1300.
Ved kirken ligger ruiner av to til tre gårder. De kan ha vært starten på en liten landsby.
Kors markerer kirker fra de norrøne bosetternes tid på Sør-Grønland. Den røde sirkelen viser det nye funnet. Prikkerne er registrerte norrøne bosettinger.(Grafikk: Nationalmuseet)
Ny innsikt i maktforhold
Kirken ble funnet nær Brattahlíð, der Erik Raude hadde sitt hovedsete. I dette lille området er det funnet hele seks kirker. Bare tre ser ut til å ha vært i bruk videre inn i middelalderen.
– Dette området kan ha vært et område med særlig stor vekst i kirkebygging, der den lokale eliten konkurrerer om å demonstrere sin makt og status. Noen forsøk kan ha feilet, og dette kan ha vært ett av dem. Men uansett utfordrer funnet vår forståelse av middelalderens norrøne samfunn, sier Smiarowski.
Slik fant forskerne kirken
Utgravninger ved Qinngua på 1970-tallet og i 2004 ga tegn på en kirke og en kirkegård. Men sikre bevis manglet.
Forskerne bygde videre på dette arbeidet og fikk viktig hjelp fra folk som bor i området.
De kartla landskapet og ruinene med drone og tidligere laserskanninger.
Teamet brukte nye gravemetoder utviklet gjennom 20 års samarbeid på Grønland. Grønlandske arkeologistudenter deltok for å få opplæring.
Forskerne gravde der de mente det var størst sjanse for å finne graver. Et skjelett gravlagt etter kristen tradisjon bekreftet at stedet hadde vært en kirkegård med en norrøn kirke.
Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om den norrøne tiden på Sør-Grønland. Utgravningene gir et stadig klarere bilde av livet til dem som bodde der.
De såkalte grønlandske vikingene levde der fra rundt år 980 til 1400-tallet. Da brøt samfunnet sammen, og den norrøne bosettingen forsvant.
Annonse
Forskerne har i flere tiår diskutert hvorfor det skjedde.
– Oppdagelsen er enda en bit av puslespillet som kan bringe oss nærmere forståelsen av hva som skjedde med den norrøne kolonien på Grønland og mysteriet om hvorfor den forsvant, sier Konrad Smiarowski.
