Men det som kanskje er mest overraskende er at menn som har barn ikke bare har lavere sykefravær enn kvinner som har barn. De har også lavere sykefravær enn selv menn uten barn.
Forsker: Rart at fedre er så uberørt
– Det er rart at fedre er så uberørt, i lys av hvor mye farsrollen har endret seg i Norge, sier Arnstein Mykletun.
Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og forskningsleder ved Senter for helse og arbeid, Nordlandssykehuset.
Mykletun mener de nye tallene fra SSB er nyttige fordi de kobler sykefravær til familiesituasjon. Samtidig er han skeptisk til SSBs tolkning.
SSB vektlegger at omsorgsoppgaver i hjemmet forklarer kvinners høyere sykefravær.
– Fedre har lavere sykefravær enn menn uten barn, og menns fravær er nesten likt uansett familiesituasjon. Fedre med små barn har de lengste arbeidsdagene av alle grupper i SSBs tidsbruksundersøkelse, og likevel det laveste fraværet, sier Mykletun.
Arnstein MykletunFoto: Privat
Siden kjønnsrollene i norske familier har endret seg mye, syns Mykletun det er underlig at fedrene har så lavt sykefravær i forhold til mødrene.
– Dagens fedre er langt mer involvert i det mødre holdt i før. Likevel er det bare mødrene som skiller seg ut. Både kvinner og menn med to barn har dessuten lavere fravær enn de med ett barn.
Kan det handle om hvem som får barn?
Så hva kan forklaringen være? Mykletun lurer på om en forklaring kan være om menn som får barn har bedre helse enn menn uten barn.
– Det ser mer ut som seleksjon, at de som takler småbarnsfasen godt får flere barn, enn som en effekt av barn, sier han.
Beret Bråten, forskningsleder i forskningsinstituttet Fafo har samme refleksjon som Mykletun når det gjelder fedre: At sykefraværet kan være basert på seleksjon.
– Om det er dettesom ligger bak, når tallene for sykefravær blant fedre sammenlignes med enslige menn uten barn, er til fedrenes fordel, vet vi jo ikke, sier Bråten.
Annonse
– Om det å ha egen familie er helsebringende for menn, er sammenhengene svært usikre. Det kan også være slik at de som har familie er en selektert gruppe, sier hun.
NAV: Kvinner har høyere risiko for sykdom
Når det kommer til kvinners sykefravær er det flere mulige årsaker.
– Vi finner at forskjellene i menn og kvinners sykefravær i stor grad skyldes at kvinner oftere er sykmeldt med en rekke diagnoser, sier seniorrådgiver i Nav, Ivar Lima, i Navs fagtidskrift Arbeid og Velferd.
– Kvinner og menn som får samme diagnose, er som regel sykemeldt omtrent like lenge. Men det ser altså ut til at kvinner har betydelig høyre risiko for å få disse sykdommene, sier Lima.
I SSBs nye analyse presenteres atlså en annen forklaring: At omfanget av omsorgsoppgaver for kvinner på hjemmefronten er så omfattende.
Mor er forventet å være tett på barna sine
Arbeidslivsforsker Cathrine Egeland ved OsloMet har forsket på det som ofte omtales som det tredje skiftet, som ofte brukes som forklaring på den ekstra belastningen kvinner opplever. Kan dette være en del av forklaringen?
Egeland peker til at forskning viser at mødre opplever mer hverdagsstress, og at dette da kan ses i sammenheng med sykefraværet. Samtidig er hun klar på at det er mye rundt dette vi ikke har nok kunnskap om, og at det trengs mer forskning for å forstå sammenhengene.
– Kvinner tar oftere på seg usynlige oppgaver som får familieprosjektet til å lykkes sosialt og emosjonelt, sier Cathrine Egeland.Foto: OsloMet
Hun forklarer at arbeids- og familielivet kan deles inn i delvis overlappende «skift»: Det første, det andre og det tredje skiftet.
Det første skiftet er det som omfatter betalt arbeid, jobben vi går til.
Annonse
Det andre skiftet er det som består av ubetalt omsorgs- og husarbeid.
Det tredje skiftet handler om de usynlige oppgavene, som planlegging, koordinering av familiens sosiale og emosjonelle liv.
– Det tredje skiftet er noe mødre oftere enn fedre tar på seg ansvaret for. Usynlige oppgaver som får familieprosjektet til å lykkes sosialt og emosjonelt, sier hun.
– Hvem vet at lille Hedvig skal i bursdag og derfor bør ha med eng gave? Hvem sørger for at lille Herman har en følgegruppe å gå med til skolen? Dette er typisk tredje skift-oppgaver. Samtidig viser forskningen vår at mødre opplever mer hverdagsstress enn hva fedre gjør.
Forskjellene er større blant høyt utdannede
Mykletun har deltatt i en gjennomgang av forskning, som undersøkte 133 oversiktsartikler om kjønn og sykefravær fra 2000 til 2024. Gjennomgangen viste at det er seks hypoteser som går igjen i forskningen, men at ingen av dem har solid empirisk støtte.
De 6 hypotesene
De 6 hypotesene for kjønnsforskjeller i sykefravær er:
Kvinner har en større belastning med å balansere jobb og familie, som fører til økt stressnivå.
Det er biologiske og helsemessige forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner har reproduktiv helse som kan forårsake at man må bruke sykedager i forbindelse med plager.
Dårligere arbeidsforhold: Kvinner opplever generelt mer diskriminering på jobb.
Forventninger er ulik mellom kjønn. Norm og regler knyttet til kjønn blir ubevisst fulgt.
Kvinner og menn har ulik oppfattelse av helse og sykefravær.
Kvinner møter flere hindringer for å komme tilbake til jobb: Har flere roller utenfor arbeid og forventninger og press fra flere kanter.
– Bare 12 av de 133 oversiktsartiklene handlet egentlig om kjønnsforskjellen, og nesten halvparten hadde ikke vurdert kvaliteten på studiene de bygger på. Det som slo oss mest, er hvor liten interesse det har vært for å faktisk teste hypotesene. Mer eller mindre plausible hypoteser har fått status som etablert kunnskap, sier Mykletun.
– Dobbeltarbeidshypotesen er den mest populære. Men SSBs egne tidsbruksundersøkelser viser at summen av betalt og ubetalt arbeid har vært omtrent lik for mødre og fedre helt siden 1971. Fedre jobber mer ute, mødre mer hjemme, men totalen er nesten den samme, sier Mykletun.
Cathrine Egeland understreker at hun er helt enig med Mykletun at det ikke er forsket nok på hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, og at det derfor ikke videre kan konkluderes med hva forskjellen skyldes.
Hun er også enig i at dobbeltarbeidshypotesen ikke er godt nok belagt med forskning. Men hennes poeng er at det er viktig å forske mer på det tredje skiftet fordi dette handler om usynlige arbeidsoppgaver som ikke kan måles i tid. Likevel kan slike oppgaver innebære en mental byrde, mener hun.
– Jeg synes derfor at det vil være viktig å få mer kunnskap om betydningen av den kjønnsskjeve fordelingen av det tredje skiftet, som omfatter usynlige oppgaver som ikke kan måles i tid og timebruk. Vår forskning viser at mødre både gjør mer av tredje skift-oppgavene i familien og opplever mer hverdagsstress enn hva fedre gjør. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor det er slik, og om det har noe å si for sykefraværet.
Annonse
Forskjellen mellom kjønn øker
Der er Mykletun og Egeland enige. Mykletun håper også på mer forskning på dette feltet.
– Jeg håper forskningen begynner å teste hypotesene i stedet for å gjenta dem. Land uten kjønnsforskjell er kanskje det mest interessante stedet å lete.
– Bør vi bekymre oss over at kvinner er så mye mer syke fra jobb?
– Ja. Kvinner når sjeldnere de viktige rollene og den høye inntekten. I mange jobber er sykefravær en betydelig ulempe for arbeidsgiver, og vanskelig å forene med lederroller og annet ansvar som krever nærvær over tid. Sykefravær svekker også lønnsutviklingen vider.
– Det er ikke bra for karrieren å være mye sykmeldt.
Fra 2006-2020 sank fraværet hos menn med -0,3%, mens hos kvinner økte det med 0,5% hvert år. Om det fortsetter, er vanskelig å spå.
– Forskningen har ikke forklart hvorfor det er en kjønnsforskjell, eller hvorfor den øker, så da tør jeg ikke spå. Men magefølelsen sier at den øker videre, sier Mykletun.
