Eldgammel haikirkegård funnet i  den egyptiske ørkenen

Hvorfor var det haier der?

Rekker av forskjellige fossile haitenner som varierer i farge fra lysebrun til mørkegrå og i form og størrelse, utklipt og lagt på en hvit bakgrunn.
Her er de 14 haitennene forskerne fant.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Det høres kanskje ut som en røverhistorie, men den er altså sann.

I den tørre, varme egyptiske ørkenen har forskere oppdaget en haikirkegård med rester fra sju utdødde haiarter. Det skriver ScienceAlert etter at en studie om haitennene er publisert i tidsskriftet Cretaceous Research.

Da haiene levde og døde, sent i perioden kalt kritt, for mellom 100 og 66 millioner år siden, var store deler av det som i dag er den egyptiske ørkenen, faktisk havbunn. Dette havet hadde et rikt marint økosystem og grenset til den nordlige delen av det afrikanske kontinentet.

Fosfat forteller forskerne noe

Området hairestene er funnet i, kalles Duwi-formasjonen. Det er en geologisk formasjon i Egypt fra sen krittperiode. Formasjonen er kjent for store mengder fosfat og fossiler. At det finnes fosfat her, er et tegn på at området den gangen var preget av et rikt marint liv, skriver forskergruppen bak studien.

Tidligere har disse forskerne identifisert to haiarter ut fra en håndfull tenner funnet i laget med fossiler her. Det tyder på at økosystemet på den tiden kunne holde liv i flere rovdyr som trengte å ha en stor nok næringskjede under seg.

Haiartene tennene kom fra, var Scapanorhynchus cf. S. rapax og Cretoxyrhina cf. C. mantelli, ifølge studien.

Forskerne dro tilbake – og fant mer

Da forskergruppen dro tilbake til Abu-Tartur for å se om de kunne finne flere fossiler i de svarte og gule lagene i Duwi-fosfatet, fant de 14 haitenner til. Tennene var fra fem haiarter som ikke tidligere var oppdaget i Abu-Tartur.

Flere av tennene var lange og tynne som nåler. Andre var brede og sagtaggete. Én tann var buet, og noen hadde små, hoggtannlignende spisser.

Ved å sammenligne funnene med andre fossiler fra rundt om i verden, har forskerne kunnet koblet tennene til følgende utdødde haiarter:

  • Cretalamna cf. maroccana

  • Scapanorhynchus cf. raphiodon

  • Serratolamna cf. serrata

  • Squalicorax bassanii

  • Squalicorax pristodontus

Jorda var annerledes i krittiden

I perioden kalt kritt, for rundt 145 til 66 millioner år siden, var jorda helt annerledes enn nå: Det var drivhusklima som følge av tektonisk aktivitet der jordskorpens plater skapte jordskjelv og vulkanutbrudd. Samtidig gjorde lite eller ingen is ved polene verden varmere, og store deler av Nord-Afrika lå under vann.

Duwi-formasjonen ved Abu-Tartur er en fjellformasjon i Egypt fra sen krittid kjent for store mengder fosfat og fossiler. Fosfat er en kjemisk forbindelse som består av fosfor og oksygen. At det fantes fosfat der, har bidratt til å bevare sporene fra tiden da ørkenen lå under vann. Det har også bevart spor som gjør det mulig for forskere å finne ut hvordan økosystemet så ut da.

Hvorfor lå tennene samlet?

Grunnen til at så mange av tennene ble funnet samlet i fosfatet, er at det var veldig lite opphopninger av sedimenter, altså lag av sand, leire, kalk og døde organismer, da haiene levde.

Det betyr at tennene kan være fra et bredt tidsrom, så dette er ikke et bevis på at alle de sju haiartene levde og døde på haikirkegården omtrent samtidig.

Men funnet viser at det marine økosystemet i det som i dag er den egyptiske ørkenen, en gang har vært et livlig hav med rikt dyreliv.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS