Forskere har oppdaget det fjerneste og eldste radioglimtet så langt
Radioglimtet ble sendt ut for 10 milliarder år siden.
Signalet forteller mer om hvor radioglimt kan oppstå.(Bilde: NASA, ESA, CSA, STScI, Themiya Nanayakkara (USYD), Bildeprosessering: Joseph DePasquale (STScI)
Det var i 2007 at forskere først oppdaget et mystisk glimt av radiostråling i eldre data fra Parkes Observatory i Australia.
Siden er det oppdaget flere tusen slike signaler. Glimtene er ekstremt energirike og varer bare noen millisekunder. Noen observeres en gang, mens andre gjentar seg.
Nå har astronomer funnet det fjerneste og eldste radioglimtet som er kjent så langt.
Glimtet stammer fra en liten galakse nokså tidlig i universets historie og har brukt ti milliarder år på nå jorden.
– Det som gjør radioglimt interessante, er at vi ikke vet hva som skaper dem. Vi har teorier om hvilke objekter som produserer dem, men vi har ingen endelige bevis, sier Manisha Caleb ved University of Sydney i en pressemelding fra NASA.
Manisha Caleb er radio-astronom ved University of Sydney.(Foto: Stefanie Zingsheim)
Så ingenting
Det nye signalet ble oppdaget 4. mars 2024 med MeerKAT radioteleskop i Sør-Afrika.
Frekvensene i radioglimtet traff teleskopet til litt ulik tid, som skyldes at signalet har reist igjennom mye elektrisk ladet materiale på vei mot jorden, forklarer forskerne i en artikkel i The Conversation.
Dette kan fortelle om hvor langt radiostrålingen har reist. Det nye radioglimtet, som kalles FRB 20240304B, hadde reist svært langt, fant forskerne ut.
De kunne beregne hvor radioglimtet kom fra, men dette så ut til å være et tomt område sett fra bakkebaserte teleskoper.
Forskerne vendte seg derfor til det kraftfulle romteleskopet James Webb.
Liten galakse med mye stjernedannelse
James Webb avslørte en ung, lyssvak galakse i området radioglimtet stammer fra.
Spektrograf-instrumentet viste videre at lyset fra galaksen var svært rødforskyvet eller strukket på grunn av universets utvidelse siden big bang.
Det fortalte forskerne at galaksen er veldig langt unna oss og at radioglimtet ble sendt ut da universet bare var tre milliarder år gammelt.
– Galaksen som huser dette radioglimtet, er overraskende liten, har et lavt innhold av tunge grunnstoffer, og er inne i en periode med svært aktiv stjernedannelse, sier Laura Driessen, som også var med på studien.
Annonse
Det gir viktige hint om hva slags miljø radioglimt stammer fra, sier hun.
En teori sier at radioglimt kan oppstå når to nøytronstjerner smelter sammen.
Nøytronstjernene vil imidlertid sirkle rundt hverandre og komme nærmere i en prosess som kan ta milliarder av år, ifølge NASA. Da ville man forvente at radioglimt oppstår i mer modne galakser.
Det nye signalet passer imidlertid med en annen teori: at radioglimt kommer fra magnetarer.
Magnetarer er roterende nøytronstjerner med et ekstremt sterkt magnetfelt som dannes etter en stjerne har eksplodert i en supernova.
Radioglimt som stammer fra magnetarer, kan oppstå kort tid etter en stor stjerne har dødd. Det kan ha skjedd i denne unge galaksen.
– Oppdagelsen tyder på at radioglimt kan ha vært svært vanlige i det tidlige universet, sier Sara Webb til The Guardian.
Hun er astrofysiker ved Swinburne University i Australia og var ikke med på den nye studien.
Annonse
I tillegg til å fortelle om radioglimt kan det nye signalet si noe om materialet i rommet det har reist igjennom.
– På vei mot jorda ble radiosignalet preget av alt det passerte gjennom og bar med seg spor etter magnetfeltene, variasjonene i rommiljøet og turbulensen det møtte på veien. Dette gjør signalet til en gullgruve av informasjon om kosmos som det ellers er vanskelig å få tilgang til.
Det skriver Manisha Caleb og Themiya Nanayakkara i artikkelen i The Conversation.
Referanse:
Manisha Caleb, m. fl.: «A fast radio burst at redshift 2, three billion years after the Big Bang», Science, 8. oktober 2026. Sammendrag.
