Ni av ti er fornøyd med kjønnsbekreftende behandling
Samtidig ender mange transpersoner og ikke-binære med å betale for behandlingen av egen lomme. Lange ventetider er én forklaring, ifølge forsker.
Silje-Håvard Bolstad er stipendiat ved Universitetet i Agder og har ledet den nasjonale undersøkelsen TransNor, der 579 transpersoner og ikke-binære i Norge har svart på spørsmål om kjønnsbekreftende behandling og psykisk helse.(Foto: Universitetet i Agder)
Simon GramvikSimonGramvikSimon GramvikFRILANSJOURNALIST FOR KILDENS NYHETSMAGASIN
Publisert
En ny norsk studie viser at over 90 prosent av alle som får kjønnsbekreftende behandling, er fornøyde med resultatet.
Likevel har rundt halvparten av dem som har gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi, betalt fra egen lomme. Det samme gjelder en tredjedel av dem som har startet hormonbehandling.
– Kjønnsbekreftende behandling er medisinsk nødvendig for dem som har behov for den, sier Silje-Håvard Bolstad, stipendiat ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.
Tallene kommer fra en nasjonal spørreundersøkelse blant 579 transpersoner og ikke-binære.
– Funnene indikerer at det offentlige behandlingstilbudet bør bli mer tilgjengelig, og at det fortsatt finnes store barrierer i helsetjenesten, sier Bolstad.
Internasjonalt er det forsket mye på transpersoners helse. I Norge har kunnskapen hengt etter.
Norge kommer godt ut i internasjonale sammenligninger når det gjelder rettigheter og holdninger til LHBTQ+-personer. Samtidig rapporterer mellom 12 og 18 prosent av befolkningen negative holdninger til transpersoner, ifølge forskning Bolstad og kollegaene viser til.
I en levekårsundersøkelse om skeives levekår i Agder fra 2018 rapporterte over halvparten av transpersoner at de hadde psykiske helseplager. Kun et mindretall av dem oppga at de var åpne med fastlegen om sin kjønnsidentitet.
En nasjonal undersøkelse fra 2021 viser også at mange har erfaringer med diskriminering. Om lag 40 prosent av transpersonene oppga at de hadde opplevd negative kommentarer på arbeidsplassen de siste fem årene.
Samtidig har det vært forsket lite på transpersoners egne erfaringer med kjønnsbekreftende behandling i Norge.
– Her har det vært behov for mer kunnskap, sier Bolstad.
Høy deltakelse, også blant ikke-binære
Også internasjonal forskning på kjønnsbekreftende behandling har hatt sine begrensninger, ifølge forskeren.
– Spesielt eldre studier tok i liten grad høyde for at kjønn består av mer enn to kategorier. Transmann og transkvinne.
Å kartlegge ikke-binæres helseutfordringer har derfor vært et viktig mål med den nye studien, ifølge Bolstad. Ikke-binære personer er personer som ikke identifiserer seg utelukkende som kvinne eller mann.
Den nye studien bygger på data fra TransNor, en anonym spørreundersøkelse gjennomført sommeren 2023. Den ble spredt bredt gjennom sosiale medier, organisasjoner, helsetjenester og på pride-arrangementer.
Blant respondentene identifiserte rundt en tredel seg som menn eller transmenn, omtrent en tredel som kvinner eller transkvinner, og nær 30 prosent som ikke-binære.
Annonse
– At så mange deltok, er en klar styrke ved studien. Norge er et lite land, og transpersoner utgjør en liten del av befolkningen, sier Bolstad.
Deltakerne ble stilt en rekke spørsmål om både behandling og psykisk helse. Av de totalt 579 deltakerne oppga nesten seks av ti at de hadde mottatt hormonbehandling, mens rundt tre av ti hadde fått kirurgi.
De som hadde mottatt behandling, ble bedt om å vurdere hvor tilfredse de var med behandlingsutfallet. Her oppga 93 prosent av dem som hadde fått hormonbehandling at de var svært eller ganske fornøyd med resultatet. For kirurgi var 96 prosent fornøyde.
– Dette sammenfaller med tidligere forskning som viser at en veldig høy andel er fornøyd med resultatet av kjønnsbekreftende behandling. Det kan tyde på at transpersoner er i stand til å ta gode valg for seg selv og sin helse.
Studien tegner også et alvorlig bilde av den psykiske helsen. Én av tre oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
– Det er rundt tolv ganger høyere enn i den generelle befolkningen, påpeker Bolstad.
Nettopp derfor er tilgang til kjønnsbekreftende behandling viktig, ifølge hen.
– Det er godt dokumentert at kjønnsbekreftende behandling har positiv effekt på psykisk helse og livskvalitet. Behandlingen er forbundet med mindre depresjon, angst og selvmordsatferd.
Mange av deltakerne har betalt for behandling selv, til tross for at det finnes et offentlig finansiert tilbud.
– Hvorfor betaler de selv når de kan få det dekket?
– Vi undersøkte ikke direkte hvorfor deltakerne har oppsøkt privatfinansiert behandling. Men tidligere kvalitativ forskning peker på at lange ventetider er én viktig forklaring. Det tar rett og slett lang tid å få hjelp, sier Bolstad.
Bolstad forklarer at i den nasjonale behandlingstjenesten er utredningstiden minimum ett år.
– Det er lenge å vente for å få utredet behov for helsehjelp.
Isak Nathaniel Løberg Jacobsen er stipendiat ved NTNU og forsker på transpersoner.
– Det finnes lite norsk forskning på transpersoners møter med øvrige helsetjenester, og her er det et stort behov for mer kunnskap, skriver Jacobsen på e-post til Kildens nyhetsmagasin.
I tillegg til mer kvalitative studier, trenger vi også mer kvantitiativ forskning, ifølge ham.
Annonse
– Spesielt forskning som undersøker rådende cisnormative forestillinger i helsetjenesten.
Med det mener han antakelsen om at det bare finnes to kjønn: kvinner og menn.
– Transpersoner rammes oftere og hardere når de bryter med rådende forestillinger om kropp og kjønn. Det er noe både Bolstads forskning og annen norsk og internasjonal forskning peker tydelig på.
