Norges geologiske undersøkelseNorges geologiskeundersøkelse
Publisert
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som kan øke risikoen for lungekreft.
Norge er spesielt utsatt, blant annet på grunn av geologiske forhold og vårt kalde klima. Det er anslått at radon i boliger årlig forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall i Norge.
Forskriften om strålevern stiller krav til radonnivået i barnehager, skoler og utleieboliger.
Den som er ansvarlig for bygget eller den daglige driften og alle boligutleiere, skal sørge for at det gjennomføres en radonmåling og at det settes inn tiltak ved høye nivåer.
Det er ikke krav om å måle radon i egen bolig, men Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle å gjøre dette.
Dette er unntaket
Unntaket er leiligheter som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, der målinger vanligvis ikke er nødvendig.
DSA har som mål å redusere befolkningens eksponering for radon. Det nye aktsomhetskartet kan bidra til dette.
– Kartet gir oversikt over hvor i Norge radonproblemer er mer sannsynlig. Det kan derimot ikke brukes til å vurdere radonnivået i enkeltbygninger. Derfor anbefaler vi alle boligeiere i Norge å måle radon, sier rådgiver Ingvild Finne i DSA.
Kartet viser lavt, middels, høyt og meget høyt radonnivå
Norges geologisk undersøkelse (NGU) og DSA har utviklet det nye, nasjonale radonkartet.
Det viser radonnivåer i kategoriene «lav», «middels», «høy» og «meget høy». Kartet gir også informasjon om hvor det er uran, som er kilden til radon.
For enkelte områder er datagrunnlaget usikkert eller mangelfullt.
Bedre datagrunnlag gir bedre oversikt
Det nye aktsomhetskartet har et betydelig bedre datagrunnlag enn tidligere.
Det er blant annet basert på nye uranmålinger på bakkenivå og fra helikopter.
– Når mange rundt i landet måler radon i boligene sine, vil det gi informasjon som bidrar til enda mer nøyaktige data for store deler av Norge, sier seksjonsleder for geofysikk i NGU, Marco Brönner.
Uran er kilden til radon
Annonse
Uran er kilden til radon, og det er geologien under bygget som avgjør hvor mye radon som kan sive inn.
Bergarter som alunskifer, granitt og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn andre typer bergarter.
Også egenskapene til løsmassene under bygget er viktig. Er massene luftgjennomtrengelige, er området mer radonutsatt enn om massene er lufttette.
Justeringen av kartet bygger på et utvidet og forbedret datagrunnlag, inkludert flere langtidsmålinger av radon i boliger og oppdatert informasjon om uraninnhold i berggrunnen.
