Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Utstyr som denne stripesprederen sprer gjødselen nært bakken i stedet for å sprøyte den ut i lufta. Da tar bonden bedre vare på det viktige nitrogenet, og det kan gi høyere avlinger.
Utstyr som denne stripesprederen sprer gjødselen nært bakken i stedet for å sprøyte den ut i lufta. Da tar bonden bedre vare på det viktige nitrogenet, og det kan gi høyere avlinger.

Kumøkk gir fornybar energi og god gjødsel 

Møkka kan bli biogass. Det fører til at landbruket slipper ut mindre klimagasser. Og restene fra gassproduksjonen er minst like god gjødsel som ubehandlet kumøkk.

Hvis biogassproduksjonen skal være bærekraftig, må det som blir igjen etter at gassen er hentet ut, fungere som gjødsel. Dette restmaterialet kalles biorest eller råtnerest.

Etter ti år med forsøk på økologisk landbruksjord har forskerne funnet ut at matjorda lever godt med biogassgjødsel.

Biogass

Det er økende interesse for å bruke husdyrgjødsel i gårdsbaserte biogassanlegg. 

Biogass er pekt ut som en viktig del av framtidas karbonnøytrale energimiks. Gassen kan produsere elektrisk energi og varme, og den kan brukes som drivstoff i fly- og tungtrafikk. 

Biogassen blir produsert ved at mikrober bryter ned organisk materiale til metan i en biogassreaktor.

Landbruket og regjeringen har inngått en avtale om å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030. Biogassproduksjon bidrar til dette ved at det blir lavere utslipp av den potente klimagassen metan. Målsetningen er at 30 prosent av husdyrgjødsla i Norge skal gå gjennom et biogassanlegg.

– Når samfunnet satser tungt på biogassproduksjon, må vi vite at husdyrgjødsla ikke får en dårligere effekt på jord eller avlinger etter utråtning i et biogassanlegg. Det sier forsker Tatiana Rittl ved NORSØK. 

– Det er også spennende å se at bioresten kan gi høyere avlinger enn vanlig kugjødsel om vi behandler den riktig.

Sammenligner biorest med kumøkk

NORSØK bygde biogassanlegg for å behandle gjødsla fra en økologisk melkeku­besetning allerede i 2010.

Det økologiske regelverket krever at du er varsom med økosystemet. Derfor var det interessant å finne ut hvordan biorest påvirket egenskapene til jorda. 

Forsøket SoilEffects, som ble etablert i 2011, er nå det lengste sammenhengende feltforsøket i sitt slag i Norge. Der har biogassgjødsel blitt sammenlignet med ordinær, ubehandlet kumøkk.

Seniorforsker Anne-Kristin Løes etablerte feltforsøket. Hun synes det er kommet interessante resultater ut av arbeidet. 

Ett av resultatene er at egenskapene til gjødsla endrer seg. pH stiger. Andelen nitrogen som er lett tilgjengelig, øker. Og gjødselen blir mer tyntflytende slik at den renner lettere ned i bakken.

Forsker Tatiana Rittl fra NORSØK har studert hva som skjer med jord og avlinger når kumøkk kjøres gjennom et biogassanlegg før den går tilbake til bondens jorde.
Forsker Tatiana Rittl fra NORSØK har studert hva som skjer med jord og avlinger når kumøkk kjøres gjennom et biogassanlegg før den går tilbake til bondens jorde.

Må fort ned i jorda

Skal bonden oppnå økt avling med høyere andel lett tilgjengelig nitrogen i gjødsla, så må bioresten fortest mulig ned i jorda. Det mineralske nitrogenet i bioresten er lettere for plantene å ta opp. Men det forsvinner også lettere opp i atmosfæren som gass.

En fordel er at biorest er mer tyntflytende enn vanlig husdyrgjødsel. Det gjør at den trenger lettere ned i jorda. Utstyr som pumper ut gjødselen nær jorda med lavt trykk, sikrer minst mulig tap av næringsstoff.

Biorest (til venstre) renner mye lettere ned i jorda enn ordinær gjødsel (til høyre), der mye fiber blir liggende igjen på overflaten.
Biorest (til venstre) renner mye lettere ned i jorda enn ordinær gjødsel (til høyre), der mye fiber blir liggende igjen på overflaten.

Like gode avlinger

Av praktiske grunner brukte forskerne en metode som likner spredning med tankvogn da de gjennomførte forsøkene på Tingvoll. Gjødsla ble spredd for hånd med tiliterskanner.

Anne-Kristin Løes har vært ansvarlig for forsøket som har pågått i over ti år.
Anne-Kristin Løes har vært ansvarlig for forsøket som har pågått i over ti år.

I feltforsøket ble avlingene med biorest like gode som avlingene med vanlig kumøkk.

– Hvis vi hadde brukt stripespreder, kunne vi kanskje ha funnet den avlingsøkningen som mange bønder ser i praksis når de bruker biorest, sier forsker Anne-Kristin Løes ved NORSØK.

Å sprute møkk utover et stort område med tankvogn fører til tap av næringsstoff som plantene kunne brukt til å vokse.
Å sprute møkk utover et stort område med tankvogn fører til tap av næringsstoff som plantene kunne brukt til å vokse.

Karbon i jorda

Karbon er en viktig bestanddel i all matjord. Det er et viktig næringsstoff for jordlivet, og det bidrar til en god struktur i jorda slik at den holder bedre på næringsstoff og vann. 

Siden en del karbon fjernes fra gjødsla i en biogassreaktor, kan det være en risiko for at jordkvaliteten reduseres fordi økosystemet i jorda får mindre mat.

Selv om det er mindre karbon i biorest enn i vanlig kumøkk, har karbonmengden i forsøksjorda utviklet seg likt for begge gjødseltypene.

Dette tyder på at det ikke spiller noen rolle for karboninnholdet i jorda om omdannelsen av lett tilgjengelig karbon skjer i jorda (når det tilføres ordinær husdyrgjødsel) eller i en biogassreaktor (når det tilføres biorest).

Matjord med et sunt karboninnhold har ofte en løs og fin struktur som planterøtter lett kan vokse gjennom. Den deler seg gjerne opp i klumper, kalt aggregater. Dette gir jorda en porøs svampstruktur som holder godt på vann og næringsstoffer.
Matjord med et sunt karboninnhold har ofte en løs og fin struktur som planterøtter lett kan vokse gjennom. Den deler seg gjerne opp i klumper, kalt aggregater. Dette gir jorda en porøs svampstruktur som holder godt på vann og næringsstoffer.

Avlinger

I feltforsøket var det ingen sikre forskjeller i avlingsnivå mellom to gjødseltypene.

Men det viste seg at kløver, som samler nitrogen fra lufta, ikke trivdes like godt med utråtnet biorest. Dette kan skyldes at gras er mer effektivt enn kløver til å utnytte mineralsk nitrogen. Dermed får det et overtak på kløverplantene i enga.

Over en tiårsperiode viste SoilEffects-resultatene at det ser ut til å være svært små forskjeller mellom biorest og vanlig kumøkk med tanke på jordkvalitet og avlingsnivå. 

Fordelene ved å utvinne energi fra gjødsel ser altså ikke ut til å ødelegge hverken produktivitet eller jordkvalitet over tid.

Til venstre er melkefjøset på Tingvoll gard. Herfra blir husdyrgjødsel pumpet over i biogassanlegget i tanken med hvitt tak lengst til høyre. Bioresten lagres i betongsiloen nederst på bildet før den blir spredt på jordene som gjødsel.
Til venstre er melkefjøset på Tingvoll gard. Herfra blir husdyrgjødsel pumpet over i biogassanlegget i tanken med hvitt tak lengst til høyre. Bioresten lagres i betongsiloen nederst på bildet før den blir spredt på jordene som gjødsel.

Referanse:

Tatiana F. Rittl mfl.: Anaerobic digestion of dairy cattle slurry—long-term effects on crop yields and chemical soil characteristics. Organic Agriculture, 2023. Doi: 10.1007/s13165-023-00447-0

Norges lengste forsøk med biorest

Feltforsøket ble støttet økonomisk av Norges forskningsråd i perioden 2011–2014. Det har også mottatt støtte fra Sparebanken Møre og Landbruks- og matdepartementet.

Powered by Labrador CMS