Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Derfor må lyngen brennes i disse områdene
Forblåste lyngheier langs kysten har stor innvirkning på miljø og økosystemer og huser store beiteområder for husdyr.
Kontrollert brenning og beiting av lynghei er en svært gammel tradisjon som gir mange gevinster.(Foto: Hanne-Alise Bolstad Heien / Miljøfaglig Utredning)
VegardBotterliKommunikasjonsrådgiver
NORSØK -Norsk senter for økologisk landbruk
Publisert
Denne truede
naturtypen er helt avhengig av
regelmessig skjøtsel om den skal fortsette å levere sine mange gevinster for
miljø, menneske og økosystemer. Det viser en ny studie utført av Norsøk og Møreforskning.
– Det
er ikke nok å verne områdene – de må skjøttes, sier forsker Tatiana Rittl ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).
Forsker Tatiana Rittl.(Foto: Norsøk)
Ifølge Miljødirektoratet er en kombinasjon av landbruk, regulert brenning og økt bevissthet om
lyngheiens verdi nødvendig. Det er for å sikre at disse arealene fortsetter å gi oss
mat og økosystemtjenester i fremtiden. Dette er tjenester som mat, høy biodiversitet og redusert fare for villbranner.
Tett samarbeid med det lokale landbruket er ifølge forskerne helt grunnleggende for å utløse de mange økosystemtjenestene som ligger i kystlyngheia. Ofte er det lokale beitelag som samarbeider om beitebruk og kontrollert brenning av lyngen.(Foto: Steffen Adler)
Årtusener
med brenning og beiting har skapt en unik naturtype
Lyngheia er
en såkalt antropogen naturtype. Det betyr at menneskelig aktivitet har formet
den over lang tid.
Ifølge fagfolk ved Lyngheisenteret har dyr og mennesker skjøttet og høstet av disse områdene i cirka 5.000 år.
Brenning har
lenge vært en kontroversiell praksis. Forskning fra blant annet 2013 viser at riktig utført,
såkalt «prescribed burning» har mange positive effekter.
På
Nerlandsøya i Møre og Romsdal er skjøtselen organisert gjennom et beitelag bestående av lokale
bønder.
De samarbeider om brenningen. De bruker gammelnorsk sau og spælsau som
beiter størstedelen av året i lyngheia.
Ulike
faser, ulike økosystemtjenester
Når lyngheia
brennes og beites, oppstår det «mosaikker» med forskjellig vegetasjon og
bitte små leveområder. Slik kan flere ulike typer organismer finne plass og
næringsgrunnlag.
I årene etter at lyngen brennes, åpnes landskapet opp og gir plass til næringsrike gressarter og urter. Det gir gode beiteforhold for husdyr.(Foto: Hanne-Alise Bolstad Heien / Miljøfaglig Utredning)
Pionerfasen
er umiddelbart etter en kontrollert brenning. Fasen karakteriseres
av åpen mark der askelag, små skudd av røsslyng og raskt spirende gras- og
urteplanter dominerer.
Dette skaper et lyst miljø der planter og insekter som trives i et åpent landskap med mye lys, kan etablere seg først. Dette kan dreie seg om spirer av ulike gressarter og urter, og ulike arter av maur.
I byggefasen vokser mange forskjellige arter av lyng, gress og urter. Dette gir gode husdyrbeiter, og levekår for mange insekter og meitemark. Her ser vi fagfolk som samler prøver av jordlivet i prosjektet.( Foto: Reidun Pommeresche.)
Byggefasen
er noen år etter brenningen. Da er vegetasjonen i full vekst.
Unge
røsslyngplanter, grasarter og urter trives godt. Det gir høy beiteverdi.
Insekter
og andre organismer drar nytte av den økte tilgangen på næring og mangfoldet av
planter.
I den modne fasen har lyngen tatt over mesteparten av arealet. Det er ikke mye gress eller urter igjen som kan beites. Likevel er det mange insekter som trives her.(Foto: NORSØK)
Moden
fase er når lyngen har fått vokse uten ny brenning i lengre
tid (15–25 år). Eldre og høyere røsslyng dominerer. Vegetasjonen blir tettere og mer skyggefull.
Dette gjør at verdien på fôret gradvis reduseres. Mange arter som foretrekker skjul og skygge, trives her.
Annonse
Studien
viser at hver av disse fasene bidrar med sitt unike artsmangfold. Tilstedeværelsen
av alle tre faser samtidig – som en «mosaikk» i landskapet – gir et langt
større biologisk mangfold enn om bare én fase dominerer.
Forskerne fant et yrende liv i lyngheia på Nerlandsøya. På bildet ser vi spretthaler og midd som lever av å bryte ned organisk materiale i jorda.(Foto: Reidun Pommeresche)
Yrende liv
over og under jorda
– Vi fant en
betydelig variasjon i arter bakterier, sopp og rundormer i jorda mellom de
ulike fasene, forteller forsker Reidun Pommeresche.
I vegetasjonen og på bakkenivå observerte forskerne virvelløse dyr som
biller, edderkopper og ulike maurarter. I jorda fant de mange spretthaler og
midd. Mens meitemarken trivdes best under grasmarka i byggefasen.
Overraskende mange av artene trivdes best i en
av de tre fasene. Dette tyder på at skjøtselen med brenning og beiting bidrar
til økt biodiversitet når den skjøttes og gir en mosaikk av ulike habitater.
Forsker Reidun Pommeresch i midten.(Foto: Norsøk)
Sopp, bakterier og virvelløse dyr er nøkkelspillere i nesten alle økosystemer.
Selv om de er små, har de flere hovedroller i naturens balanse og funksjon:
Nedbrytere: Naturens
resirkuleringssystem.
Pollinatorer: Bidrar til gode
avlinger som gir mat for mennesker og dyr.
Næringsgrunnlag for andre virvelløse
dyr, fugler og amfibier.
Ifølge
European
Environmental Agency bidrar en sunn biodiversitet til naturens evne
til å vedlikeholde og regulere seg selv. Det skaper ressursene som samfunnet er
helt avhengig av.
Når mangfoldet av arter og individer reduseres, svekkes dette
selvregulerende systemet.
Forskerne satte opp feller for å fange og dokumentere flyvende insekter som lever i et område.(Foto: Atle Wibe)
Fristed
for pollinerende insekter
På
Nerlandsøya er det et yrende flyvende insektliv. Det påvirkes positivt av at
området skjøttes aktivt.
Noen arter
finner seg best til rette like etter brenningen i pionerfasen, mens andre arter finner
seg mer til rette i bygg- eller modenfasen.
Annonse
Selv om
enkelte arter er unike for de ulike fasene, er det også en del overlapping i sammensetningen av artene mellom fasene. En godt skjøttet lyng gir derfor en mangfoldig
utvikling i biodiversiteten med sine ulike faser.
Brenning og
beiting bidrar også til å opprettholde et mangfoldig og blomstrende
vegetasjonsdekke. Det igjen gir sårt tiltrengt næring og leveområder til
pollinerende insekter.
– Disse insektene er i sterk nedgang ellers i
landet på grunn av blant annet klimaendringer, urbanisering, gjengroing og mer
intensivt landbruk, forteller insektforsker Atle Wibe.
Insektforsker Atle Vibe(Foto: Norsøk)
Mye karbon i jorda
Forskernes undersøkelser viste at jorda på Nerlandsøya
inneholder relativt mye organisk materiale, med et gjennomsnittlig innhold på
rundt 36 prosent.
Dette tilsvarer mellom 10 og 14 tonn karbon per dekar i det
øverste jordlaget (0–10 centimeter). Det utgjør dermed et stort karbonlager.
Lokale bønder, forskere og folk fra Herøy Kommune har samarbeidet om prosjektet for å ta vare på lyngheia på Nerlandsøya i Møre og Romsdal.(Foto: Vegard Botterli)
Mer
enn vakkert landskap
Ifølge Miljødirektoratet er kystlynghei en
sterkt truet naturtype. Den kan bidra til å for å øke matberedskap,
biodiversitet og skape mer robuste økosystemer.
Den må imidlertid skjøttes
av dyr og mennesker om den skal vare i nye 5.000 år.
Liv Guri Velle mfl.: Does prescribed burning result in biotic homogenization of coastal heathlands? Global Change Biology, 2013. Sammendrag. Doi.org/10.1111/gcb.12448