Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Selvberging: Slik kan kjøkkenhagen redde oss igjen
Dyrking av egne kjøkkenvekster er mindre utbredt enn før, men kan ha positive følger for både deg og samfunnet.
BRENNER FOR SMÅSKALA: Susanne Friis Pedersen og Anniken Fure Stensrud er rådgivere i NORSØK og brenner for at flere skal lære å dyrke sin egen mat.(Foto: Vegard Botterli)
VegardBotterliKommunikasjonsrådgiver
NORSØK -Norsk senter for økologisk landbruk
Publisert
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 kom matforsyningen
under stort press. Den vanlige importen av varer falt kraftig.
I denne situasjonen fikk småskala dyrking en avgjørende rolle fordi mange allerede dyrket poteter, grønnsaker og korn på små arealer. I byene ble det etter hvert vanlig å se hjemmehager dukke opp i parker og bakgårder.
Å dyrke sin egen potetavling, holde et par høner eller så gulrøtter på ledige jordflekker reduserte avhengigheten av forsyninger som var krevende å skaffe.
Denne lokale produksjonen lindret knappheten og viste hvor avgjørende det var med selvberging i en krisesituasjon.
GJORDE KÅL PÅ SULTEN: En skolegutt poserer på en haug med kålhoder på Geitmyra Skolehage midt i Oslo under andre verdenskrig.(Foto: Arbeiderbevegelesens arkiv og bibliotek)
Småskala dyrking og
selvberging i dag
Vi blitt mange flere mennesker i Norge, og langt flere av
oss bor i byene. I følge NIBIO viser foreløpige beregninger for 2024 at
selvforsyningsgraden er på 35 prosent, korrigert for import av kraftfôr.
Etter andre verdenskrig har norsk landbruk gått gjennom
en periode med sterk modernisering og rasjonalisering. Dette har ført til at
mange små gårdsbruk er blitt lagt ned eller slått sammen til større bruk med høyere
produktivitet.
Den praktiske kunnskapen om dyrking er blitt langt mindre
utbredt. I takt med at det har blitt færre bønder og at flere har flyttet til
byene. Potensialet for å øke selvforsyningen betraktelig med enkle midler er
stor om man mobiliserer denne kunnskapen.
– Når man tenker på dyrking av egne matvekster
er det ofte poteter man tenker på først, forteller Susanne Friis Pedersen.
Denne er en robust og enkel vekst som gir store avlinger.
I en pallekarm får du plass til cirka 15 settepoteter. Etter tre til fem måneder har
hver av disse produsert 5–13 nye poteter, avhengig av sort og vekstforhold. Med
litt hell og uten stor innsats kan man sitte igjen med 15 kilo potet fra et areal
som ikke er mye større enn en kvadratmeter, ifølge Pedersen.
NORSØK har drevet skolehage på Tingvoll i en årrekke. Her har hver elev har en potetsort de passer på gjennom sesongen. I tillegg til å lære om dyrking, brukes skolehagen som arena for å lære andre fag, som naturfag og matematikk. Disse elevene brukte blant annet høsting av potet til å lære seg gjennomsnittsregning.(Foto: Vegard Botterli)
Anniken Fure Stensrud er rådgiver i NORSØK og ansvarlig for prosjektet proteinhagen som har testet potensialet for å bli selvforsynt med plantebaserte proteiner ved å dyrke bønner.(Foto: NORSØK)
Proteiner
i hagen
Å dyrke egne proteinvekster er et viktig grep for å øke
selvforsyningsgraden, og det er fullt mulig selv i liten skala. En voksen
trenger omtrent 55 gram protein per dag, som tilsvarer nær 20 kg per år. Ved å
dyrke proteinrike belgvekster som bondebønner og erter i egen hage, kan man
dekke en betydelig del av dette behovet.
NORSØK-studien Proteinhagen undersøkte muligheten for selvforsyning av
proteiner i Norske kjøkkenhager. Her ble ulike sorter av bondebønne, soyabønne,
hagebønne og hageert dyrket og evaluert.
Det ble dokumentert at 12 kvardratmeter med modne erter og bondebønner er nok til å
dekke 10 prosent av proteinbehovet til én voksen person. Dette forutsetter god
sortstilpasning og modning i løpet av sesongen. Du kan lese mer om de ulike
sortene og proteiner i hagen på Agropub sine sider.
En bønneplante gir mye næringsrik mat som kan brukes til å lage mange og varierte matretter. Her er det sorten Karmazyn som er høstet.(Foto: Anniken Fure Stensrud)
Ved å dyrke ulike belgvekster i hagen kan man ikke bare bidra til sitt
eget proteinbehov, men også styrke jordhelse ved å binde nitrogen
og lage et robust, selvforsynt matkretsløp.
Dette gjør belgvekster til en
nøkkelplante for både hageeiere, læringsarenaer og alle som ønsker større
matsikkerhet i praksis.
Smakfull salat hele sommeren
En smakfull og saftig salat fra egen hage kan brukes i
alle måltider, forteller rådgiver i NORSØK Anniken Stensrud. I dag har vi et rikt utvalg
av salatsorter som gir både smak, farge og ikke minst vitaminer til kostholdet.
Annonse
En gammel og herdig sort av den norsk salaten «Till» er i handelen igjen. Denne kan dyrkes gjennom hele sesongen i Norge og har lang holdbarhet på åkeren. Denne kan man få tak i hos Solhatt økologiske frø.(Foto: Solhatt)
Kunnskap om dyrking og mat appellerer til mange og kan
bidra til større uavhengighet og mestringsfølelse. I en større sammenheng kan det
også bidra til å gjøre samfunnet mer bærekraftig og utholdende i
krisesituasjoner.
Arenaer
for læring
Alle
steder der det dyrkes mat er en læringsarena. Selv en liten jordflekk på noen
kvadratmeter kan bidra med kunnskap og praktiske erfaring som kan hjelpe
lokalsamfunn og skoler å dyrke grønnsaker, lære om jordhelse og øke egen
selvforsyning.
For hver læringsarena og skolehage som åpnes blir vi mer robuste
som samfunn. På Agropub sine nettsider kan du lese om hvordan man
kommer i gang om i skolehagen
eller din egen hage.