Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Selvberging: Slik kan kjøkkenhagen redde oss igjen

Dyrking av egne kjøkkenvekster er mindre utbredt enn før, men kan ha positive følger for både deg og samfunnet.

BRENNER FOR SMÅSKALA: Susanne Friis Pedersen og Anniken Fure Stensrud er rådgivere i NORSØK og brenner for at flere skal lære å dyrke sin egen mat.
Publisert

Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 kom matforsyningen under stort press.  Den vanlige importen av varer falt kraftig.

I denne situasjonen fikk småskala dyrking en avgjørende rolle fordi mange allerede dyrket poteter, grønnsaker og korn på små arealer. I byene ble det etter hvert vanlig å se hjemmehager dukke opp i parker og bakgårder.

Å dyrke sin egen potetavling, holde et par høner eller så gulrøtter på ledige jordflekker reduserte avhengigheten av forsyninger som var krevende å skaffe. 

Denne lokale produksjonen lindret knappheten og viste hvor avgjørende det var med selvberging i en krisesituasjon.

GJORDE KÅL PÅ SULTEN: En skolegutt poserer på en haug med kålhoder på Geitmyra Skolehage midt i Oslo under andre verdenskrig.

Småskala dyrking og selvberging i dag

Vi blitt mange flere mennesker i Norge, og langt flere av oss bor i byene. I følge NIBIO viser foreløpige beregninger for 2024 at selvforsyningsgraden er på 35 prosent, korrigert for import av kraftfôr.

Etter andre verdenskrig har norsk landbruk gått gjennom en periode med sterk modernisering og rasjonalisering. Dette har ført til at mange små gårdsbruk er blitt lagt ned eller slått sammen til større bruk med høyere produktivitet.

Den praktiske kunnskapen om dyrking er blitt langt mindre utbredt. I takt med at det har blitt færre bønder og at flere har flyttet til byene. Potensialet for å øke selvforsyningen betraktelig med enkle midler er stor om man mobiliserer denne kunnskapen.

– Når man tenker på dyrking av egne matvekster er det ofte poteter man tenker på først, forteller Susanne Friis Pedersen.

Denne er en robust og enkel vekst som gir store avlinger. I en pallekarm får du plass til cirka 15 settepoteter. Etter tre til fem måneder har hver av disse produsert 5–13 nye poteter, avhengig av sort og vekstforhold. Med litt hell og uten stor innsats kan man sitte igjen med 15 kilo potet fra et areal som ikke er mye større enn en kvadratmeter, ifølge Pedersen.

NORSØK har drevet skolehage på Tingvoll i en årrekke. Her har hver elev har en potetsort de passer på gjennom sesongen. I tillegg til å lære om dyrking, brukes skolehagen som arena for å lære andre fag, som naturfag og matematikk. Disse elevene brukte blant annet høsting av potet til å lære seg gjennomsnittsregning.
Anniken Fure Stensrud er rådgiver i NORSØK og ansvarlig for prosjektet proteinhagen som har testet potensialet for å bli selvforsynt med plantebaserte proteiner ved å dyrke bønner.

Proteiner i hagen

Å dyrke egne proteinvekster er et viktig grep for å øke selvforsyningsgraden, og det er fullt mulig selv i liten skala. En voksen trenger omtrent 55 gram protein per dag, som tilsvarer nær 20 kg per år. Ved å dyrke proteinrike belgvekster som bondebønner og erter i egen hage, kan man dekke en betydelig del av dette behovet.

NORSØK-studien Proteinhagen undersøkte muligheten for selvforsyning av proteiner i Norske kjøkkenhager. Her ble ulike sorter av bondebønne, soyabønne, hagebønne og hageert dyrket og evaluert.

Det ble dokumentert at 12 kvardratmeter med modne erter og bondebønner er nok til å dekke 10 prosent av proteinbehovet til én voksen person. Dette forutsetter god sortstilpasning og modning i løpet av sesongen. Du kan lese mer om de ulike sortene og proteiner i hagen på Agropub sine sider.

En bønneplante gir mye næringsrik mat som kan brukes til å lage mange og varierte matretter. Her er det sorten Karmazyn som er høstet.

Ved å dyrke ulike belgvekster i hagen kan man ikke bare bidra til sitt eget proteinbehov, men også styrke jordhelse ved å binde nitrogen og lage et robust, selvforsynt matkretsløp. 

Dette gjør belgvekster til en nøkkelplante for både hageeiere, læringsarenaer og alle som ønsker større matsikkerhet i praksis.

Smakfull salat hele sommeren

En smakfull og saftig salat fra egen hage kan brukes i alle måltider, forteller rådgiver i NORSØK Anniken Stensrud. I dag har vi et rikt utvalg av salatsorter som gir både smak, farge og ikke minst vitaminer til kostholdet.

En gammel og herdig sort av den norsk salaten «Till» er i handelen igjen. Denne kan dyrkes gjennom hele sesongen i Norge og har lang holdbarhet på åkeren. Denne kan man få tak i hos Solhatt økologiske frø.

Kunnskap om dyrking og mat appellerer til mange og kan bidra til større uavhengighet og mestringsfølelse. I en større sammenheng kan det også bidra til å gjøre samfunnet mer bærekraftig og utholdende i krisesituasjoner.

Arenaer for læring

Alle steder der det dyrkes mat er en læringsarena. Selv en liten jordflekk på noen kvadratmeter kan bidra med kunnskap og praktiske erfaring som kan hjelpe lokalsamfunn og skoler å dyrke grønnsaker, lære om jordhelse og øke egen selvforsyning. 

For hver læringsarena og skolehage som åpnes blir vi mer robuste som samfunn. På Agropub sine nettsider kan du lese om hvordan man kommer i gang om i skolehagen eller din egen hage.

Powered by Labrador CMS