Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Sommer i Sentral-Europa: Kan forvente tørke og brann
Her i Norge ser det ut til at det er større sjanse for regn enn risiko for skogbranner.
Ifølge Copernicus Climate Change Service har Europa gjennomgått en dobbelt så rask oppvarming som det globale gjennomsnittet siden 1980-tallet.
Europa er nå det kontinentet som varmes opp raskest på jorden.
Fjoråret var det varmeste noensinne. Sjansen er liten for at 2025 sakker akterut.
Hetebølger blir hyppigere og mer alvorlige, og tørkeperiodene stadig mer utbredt. Med den typen tørke øker også den globale risikoen for skogbranner.
Tørke i Sentral-Europa, regn i Norge
I følge det langsiktige sesongvarselet til EFFIS kan vi forvente at juli og august 2025 blir varme og tørre i Sentral-Europa. Det forteller Johannes Kaiser, forsker i NILUs avdeling for atmosfære og klima.
EFFIS er det europeiske informasjonssystemet for skogbrann.
Varmt og tørt vær øker risikoen for skogbrann betydelig. Da ligger forholdene til rette for at branner antenner lettere, sprer seg fortere og blir mer intense.
– Både høyere temperaturer og mangel på regn tørker ut levende og død vegetasjon. Når dette skjer samtidig, forsterkes uttørkingen av fint brensel som gress, blader og kvister på bakken. Det gjør dem mye mer utsatt for å ta fyr som følge av naturlige eller menneskeskapte årsaker, sier Kaiser.
Slik virker prognoser
Sesongvarselet til EFFIS bygger på analyser av historiske og ferske data. Når sesongen er over, måles treffsikkerheten mot fasiten, og modellen finjusteres.
Det er det samme som i værmeldingen, der meteorologene spår været ut fra de nyeste observasjonene.
– Brannrisikoprognoser slik de vises i EFFIS viser at brannrisikoen for store skogbranner er ganske lav i Norge frem til slutten av juni. Selv om prognosen viser en varm sommer, er det gode sjanser for regn i Midt-Norge i juli og så i Sør-Norge i august. Det er bra for å unngå skogbranner, men ikke så positivt hvis du planlegger å tilbringe ferien her, sier Kaisers kollega, forsker Nikolaos Evangeliou.
Brannene i Canada er annerledes
Skogbrannsesongen i Canada startet i midten av mai, og rundt 200 branner raser fortsatt. Titusenvis av mennesker har blitt evakuert fra hjemmene sine.
De fleste av disse brannene ble antent som følge av menneskelig aktivitet, ifølge nettstedet til provinsen Manitobas Wildfire Services.
Skogbranner er en del av det naturlige økosystemet, men brannene i Canada er annerledes – og ikke bare på grunn av den menneskelige faktoren, forklarer Kaiser.
– Det vi ser nå er branner i områder som normalt er ganske fuktige, med store, rasktvoksende skoger. På grunn av tørke er disse skogene nå tørrere enn vanlig, noe som gjør at brannene har mer tilgjengelig brensel. I områder som normalt er ganske tørre, hoper det seg ikke opp så mye brensel fordi man har hyppigere – men mindre – branner, sier forskeren.
Lite forvaltning av store skoger
Før i tida var det mer vanlig at folk samlet ved og tørre greiner fra skogbunnen og brant det for varme og matlaging.
Ved å gjøre dette fjernet de samtidig brensel for skogbranner. En annen måte å forebygge skogbranner i sårbare områder er ved hjelp av kontrollerte branner.
– I så store skoger som i Canada er det lite eller ingen skogforvaltning. De tynner ikke ut skogen, de lager ikke branngater, det er ingen rydding av skogbunnen. I mange europeiske land, blant annet i mitt hjemland Hellas, utføres slik skogforvaltning, sier Evangeliou.
Relativt små branner i Skandinavia
Mesteparten av Europa vil aldri oppleve branner av samme størrelse som de kanadiske brannene. Det finnes rett og slett ingen skoger som er store nok, er de to forskerne enige om.
– Unntaket er Sibir, der det har vært flere branner av samme størrelsesorden de siste ti årene, sier Evangeliou.
Ifølge ham har Sibir et liknende økosystem som Canada. Sibir ligger på samme breddegrad og har også såkalte boreale skoger, det vil si skoger som vokser i nordområdene. De består av arter som tåler kulde, som gran og furu.
Navnet «boreal» kommer for øvrig fra Boreas, den greske guden for vinter, is og nordavind.
Sommeren 2018 var det mer enn 50 skogbranner i Sverige, mange nær den norske grensen. Til sammen brant rundt 216 kvadratkilometer, viser data fra EU. Brannmenn fra flere land samarbeidet for å slukke brannene.
For Skandinavia er dette ganske stort.
Flere ekstreme skogbranner
Til sammenligning brant mer enn 1350 kvadratkilometer i Portugal i fjor. Dette tilsvarer et område på størrelse med hele Vestfold og Telemark fylke.
I Canada var brannene i 2023 mye større: Ifølge myndighetene i Canada brant over 150.000 kvadratkilometer. Det er som om nær halve Norge brant.
– Det er et faktum at risikoen for ekstreme skogbranner har økt de siste 20 årene, sier Evangeliou.
Han forteller at en studie basert på 21 år med satellittdata viser at svært kraftige skogbranner har blitt mer enn dobbelt så vanlige og omfattende siden 2003.
Dessuten ble 2023 både det varmeste året som er målt og året med de sterkeste skogbrannene – hittil.
Les også disse sakene fra NILU:
-
Røyk fra skogbranner i Canada skaper dårlig luftkvalitet i flere europeiske byer
-
Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje
-
Slik kan mose vise luftforurensing
-
Derfor er solkrem ekstra viktig denne påsken
-
Sunnere byer: – Jeg ville prioritert enkel, bilfri tilgang til alt du trenger i hverdagen
-
Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen
