Norge har verdens nest lengste kyst. Ifølge Kartverket er den over 104.000 kilometer. Dette gjør oss ekstra sårbare for økte havnivåer og stormflo.

– På grunn av klimaendringene kan havnivået stige. Da vil det oppstå høyvann og stormflo oftere enn i dag, og flomhendelsene vil bli mye verre. Det forteller forsker Francis Barre i NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft.

Barre har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om hvor eksponert norske kommuner og lokalt næringsliv er med en økt fare for stormflo.

Destruktive hendelser vanligere

– I dag ser vi at 0,2 prosent av økonomien er eksponert ved en 20-års stormflo. Det vil si en stormflo på en størrelse som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 20. år. Ved en mye sjeldnere størrelse, som en 1000-års stormflo, vil 0,4 prosent av økonomien være eksponert, sier Barre.

Men med fortsatte klimagassutslipp og påfølgende klimaendringer, kan havnivået stige. 

Da vil det bli stor stormflo oftere enn det er nå. NILU-forskerne har brukt forventet havnivå i år 2100 i et scenario med høye utslipp.

– Hvis utslippene fortsetter å være høye, vil en stormflo som er minst tre ganger mer destruktiv enn den sjeldne og verste vi ser i dag bli en hyppig hendelse, sier Barre.

Forskeren legger til at det ikke nødvendigvis betyr at konsekvensene blir dramatiske med klimaendringer, men at det trengs forebygging og tilpassing til den nye risikoen.

– Vi ser tydelige terskel- og vippepunkteffekter når vannstanden overstiger infrastruktur bygget med utdaterte forutsetninger, sier seniorforsker ved NILU Daniel Dean Moran.

Inkluderer alle organisasjoner

Forskeren mener at dagens verktøy for å analysere de økonomiske konsekvensene av slike hendelser er mangelfulle. De er enten for brede eller for snevre.

– De ser enten på nasjonale gjennomsnitt eller veldig spesifikke scenarioer. De kan være begrenset i geografisk oppløsning eller mangle sektorinndeling, forklarer forskeren.

For å få bedre oversikt over nasjonal, fysisk klimarisiko, har NILU utviklet et punktnivåkart over sysselsetting og bruttonasjonalprodukt (BNP). Denne inkluderer hver eneste organisasjon i landet.

– Vi kan legge dette nye økonomiske kartet over kart fra Kartverket med sannsynlige flomscenarioer, og dermed se tydeligere hvordan norsk økonomi påvirkes, sier Barre.

Ved å bruke offentlige næringsregisterdata kan forskeren se hvordan produksjon bidrar til lokal sysselsetting og BNP. Han har både sett på privat (selskaper) og offentlig (skoler, sykehus) produksjon.

Slik kan han analysere hvor stor del av BNP og arbeidsplasser som er utsatt for forskjellige flomhendelser, og hvilke sektorer som er mest utsatt.

– Dette er en langsiktig utfordring som Norge til en viss grad har ignorert. Så dette arbeidet er svært velkomment, sier havnivåforsker i Kartverket, Matthew Simpson, som har bidratt i prosjektet.

Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og utført i samarbeid med forskere fra Kartverket og NTNU.

Når én bedrift rammes, rammer det flere

– Målet vårt er å forstå hvor eksponert norsk økonomi er for ekstremt høyvann som stormflo, og hvor mye verre det kan bli med klimaendringer. Vi håper både kommuner og næringsliv kan dra nytte av dette når de skal planlegge og forebygge, sier Barre.

Ikke alle selskaper og organisasjoner som rammes av oversvømmelsene ligger i områdene som flommer over. Men når én bedrift rammes direkte kan det gå ut over hele verdikjeden, som partnere, kunder og leverandører.

– Fordi vi inkluderer forsyningskjeder, kan vi se at indirekte effekter er like høye som direkte. Selv sektorer som ikke ligger i flomarealer blir påvirket, sier Barre.

Vannstanden er allerede påvirket

Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway fra Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret i 2024 viser at havnivåstigningen allerede påvirker vannstanden i enkelte deler av landet. Særlig på Vest- og Sørlandet.

Rapporten viser at det er små forskjeller – 0,3 til 0,6 meter avhengig av sted – mellom vannstandsnivåer som inntreffer årlig og vannstandsnivåer som inntreffer i snitt hvert 200. år. 

Havnivåstigning vil kunne føre til at historisk sett sjeldne vannstander nås oftere, til og med årlig eller oftere.

– Vår nye modell viser sammenhengen mellom disse fysiske scenarioene for  klimarisiko og økonomisk eksponering, sier Moran.

Her kan du utforske kartet med den økonomiske modellen selv.

Se også her for mer informasjon (på engelsk).

Referanse:

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  KI-chat skal gi bedre inneklima på skoler

• 

  Vil et endret kosthold påvirke miljøgifter i arktiske sjøfugler?

• 

  Slik blir sommerværet i Europa, ifølge det lange langtidsvarselet

• 

  Røyk fra skogbranner i Canada skaper dårlig luftkvalitet i flere europeiske byer

• 

  Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

• 

  Slik kan mose vise luft­forurensing

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Francis I Barre, Daniel D Moran mfl.: High resolution GDP modelling for climate risk assessments with an application to coastal flooding in Norway. Environmental research Letters, 2025. DOI 10.1088/1748-9326/adf867