Lyktemenn er et gammelt begrep fra folketroen. Det ble sagt at små, blå flammer som beveger seg over myra, var døde, ikke-døpte barn. 

De svevde over landskapet, ifølge Store Norske leksikon. 

Varianter av dette fenomenet finnes igjen i mange kulturer, ifølge en ny studie i forskningstidsskriftet PNAS. 

Det er snakk om blålige flammer som ses over gravplasser og myrlandskap. Det skal ha vært mer utbredt i Storbritannia, hvor det er kjent som will-o'-the-wisp. 

Fenomenet har mange navn. Irrlys, alvelys eller ignis fatuus. Det siste er latinsk, og betyr tullete lys, basert på hvordan lyset skal bevege seg. 

Men skal vi tro den nye studien,  er dette overnaturlige fenomenet noe helt reelt. Og de beskriver hvordan det kanskje fungerer. 

– Jeg synes det er en god forklaring, sier Audun Buene til forskning.no etter å ha sett på studien. Han er førsteamanuensis i kjemi ved NTNU. 

Han har ikke deltatt i den nye forskningen. 

Han peker på noen ubesvarte spørsmål, men det skal vi komme tilbake til. 

Det er flere ideer om hvordan disse flammene oppstår, men hvordan kan flammene antennes ute i en fuktig myr?

Hvordan tar gassen fyr?

Det er såpass mange vitner til fenomenet at en del forskere tar dette på alvor, ifølge studien.  

Flere av ideene om hva disse lysene kan være, henger sammen med brennbar gass – hovedsakelig metan. 

Metan er både brennbart og kommer fra myrer. Gass bobler opp når bakterier bryter ned dyr og planter i myra. Metan er også en sentral og svært viktig drivhusgass, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Men hvordan antenner denne metangassen? Den nye studien undersøker hvordan elektrisitet kan spille en rolle her. 

Forskerne har en hypotese om at det bygger seg opp statisk ladning mellom bittesmå bobler med gass i vannet. 

Mikrolyn mellom boblene

For å teste dette har forskerne lagd massevis av bittesmå bobler i en tank.  Når disse boblene stiger opp gjennom væske, bygger det seg opp forskjellige ladninger på overflaten til boblene.

– De viser små mikrolyn mellom partikler med forskjellig ladning, sier Audun Buene. 

Partiklene i denne sammenhengen er de bittesmå boblene. 

Fenomenet henger sammen med boblenes kurve og overgangen mellom gass og væske. 

Når forskjellige bobler med positiv og negativ ladning kommer i nærheten av hverandre, skjer det en utladning. 

Du kan se det på bildet under - forskerne dokumenterer disse bittesmå lynene i væsken. De har filmet disse hendelsene med svært raske kameraer for å se hva som skjer. 

– Som å lage en gnist i en lighter

I teorien har disse mikrolynene nok energi til å tenne på gassen, og få metan fra myrene til å brenne med «kjølig flamme». Dette er en kjemisk reaksjon med relativt lav temperatur, som altså lager en karakteristisk blå flamme. 

Audun Buene mener at dette er en troverdig forklaring. 

– Dette er en måte å starte en kjemisk reaksjon. Det er omtrent som å lage en gnist i en lighter. 

Denne gnisten antenner gassen i lighteren. 

Men det er fortsatt noen forklaringsproblemer her. 

Antennes gass over myren?

Audun Buene peker på at forskerne viser hvordan denne gassen kanskje antenner i bittesmå bobler i væske, men lyktemann-fenomenet skjer i en blanding av luft og metan over myren. 

Han peker på at det kan være en forskjell på fenomenet om det skjer mellom metanbobler i en væske, og om fenomenet faktisk oppfører seg på samme måte mellom metanbobler i luft. Dermed er dette en mulig usikkerhet. 

Samtidig kan antenningen skje på flere måter.  Buene spekulerer i om disse bittesmå boblene også kanskje kan være inne i små vanndråper som henger i lufta og skape utladninger inne i dråpene. 

Og dermed kanskje kan gass over myren antennes. 

– Henger sammen med livets byggeklosser?

Buene trekker også fram at dette fenomenet er veldig interessant i et kjemi-perspektiv – ut over den mer kuriøse koblingen til en myr-spøkelseshistorie. 

Disse små mikrolynene er en måte å få kjemiske reaksjoner til å skje uten at noen levende organismer er involvert. Fenomenet har altså kunnet skje før det fantes mikroorgansimer på jorda.

Denne forskergruppen har tidligere vist hvordan ladninger mellom bittesmå vanndråper også kan skape små lyn. De lades ut med nok energi til å skape kjemiske endringer i gassen som omgir disse små vanndråpene. 

Forskerne setter dette i sammenheng mellom dannelsen av organiske forbindelser - som altså trengs for å bygge opp liv slik vi kjenner det på jorden, ifølge denne studien i tidsskriftet Science Advances. 

De kaller det mulig mekanisme som kan forklare hvordan livets byggeklosser ble til på jorden for flere milliarder år siden - før det fantes mikroorganismer. 

Referanse:

Xia mfl: Unveiling ignis fatuus: Microlightning between microbubbles. PNAS, 2025. DOI: https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2521255122

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på