En studie fra 2021 slo fast at dagens tamhester stammer fra hester som ble temt på de russiske steppene for rundt 4.200 år siden. 

Deretter spredde tamhestene seg raskt til nye områder og utkonkurrerte lokale hester. 

I en ny studie har forskere studert hvilke egenskaper mennesker avlet på i starten ved hjelp av store databaser med DNA fra hester. 

Da fant de ut at en endring i genet GSDMC spredde seg for mellom 4.750 og 4.150 år siden.

Genet er koblet til kroppsbygning hos hester og ryggstruktur og koordinasjon hos mus. En variant av dette genet ble tidlig svært utbredt og kan ha gjort hester lettere å ri på.

Fra 1 til nesten 100 prosent

I studien konsentrerte forskerne seg om 266 steder i genomet hos hester som er koblet til egenskaper som høyde, bevegelse eller farge.

For rundt et dusin av genene var det tegn til seleksjon, altså at visse genvarianter ble vanligere på grunn av avl.

Genet GSDMC skilte seg ut. 

– Den spesifikke GSDMC-varianten som er knyttet til ridbarhet, økte fra 1 prosent til nesten 100 prosent i hestepopulasjonen i løpet av bare noen hundre år som følge av målrettet avl, skriver Laurent Frantz i en kommentarartikkel i Science.

Han har ikke deltatt i studien, men forsker selv på genetikk og temming av husdyr.

– Seleksjonen var ikke bare veldig sterk, men tidspunktet var helt perfekt, sier Ludovic Orlando, som var med på studien til Gizmodo. 

– Et vendepunkt 

Genet påvirker forholdet mellom høyde og lengde hos hester, ifølge studien. 

Forskerne utforsket genets funksjon videre ved å redigere det hos mus og fant ut at det er koblet til ryggsøylens anatomi, styrke i frambeina og koordinasjon.

Endringen kan ha påvirket hesters evne til bæring og bevegelse for rundt 4.200 år siden, da mennesker begynte å ta i bruk hestens fart og styrke. 

– Denne omveltningen markerte et vendepunkt i menneskets historie da hestekultur ble grunnleggende for krigføring, transport og samfunnsorganisering fram til motoriserte kjøretøy kom, skriver forskerne. 

Roligere lynne og høyde

Allerede for 5.500 år siden holdt folk i Sentral-Asia hester for kjøtt og melk.

Forskerne fant ikke tegn til at farge var viktig for de tidlige hestetemmerne, noe de skriver at utfordrer tidligere resultater. 

Derimot så de seleksjon for et annet gen, kalt ZFPM1, for rundt 5.000 år siden. 

Det er kjent at dette genet påvirker frykt hos mus, og kan tenkes å bidra til et roligere lynne hos hester. Dette kan ha vært første skritt mot temming. 

Forskerne så også seleksjon for gener koblet til høyde.

Naturlig når man ser på bruken

Karoline Kjesrud er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og leder et forskningsprosjekt om hesten i et kulturhistorisk perspektiv. 

Mennesker og hester har samhandlet i tusenvis av år, skriver hun på e-post til forskning.no. 

– Slik som i dag har mennesker selektert hester for bestemte egenskaper gjennom historien.

– Etter at menneskene så at hestene kunne tilføre noe mer enn kjøtt og melk, nemlig også være en partner i for eksempel transport, er det naturlig at dette har endret hvilke trekk man har avlet frem. 

At lynne, motorikk, bærekraft og størrelse er egenskaper som mennesker har selektert etter, er nokså naturlig når man ser i historien hvilken bruk hestene har hatt, påpeker Kjesrud. 

Endrer ikke forståelsen

Forskerne har lett etter hvilke genvarianter som har endret forekomst i perioden hesten ble domestisert og sammenlignet med en hestetype som ikke ble domestisert, forklarer Kjesrud. 

De fant noen varianter hvor forekomsten ser ut til å ha blitt påvirket av menneskers avl. 

– I artikkelen er funksjonen disse variantene har hatt, primært beskrevet gjennom funn fra mus. Slik sett endrer ikke studien så mye om forståelsen av menneskets samspill og samliv med hesten, sier Kjesrud. 

Det er mer en slags bekreftelse av kulturhistorisk kunnskap om hvordan mennesker har avlet frem hester til ulike bruksområder – som kjøring og ridning. 

Påvirket også mennesket

Hest og menneske-samspillet utviklet seg i det østlige steppelandskapet og bredte seg utover, også til vår region, sier Kjesrud.

– Bare i Norge har vi kilder til kjøring med hest i helleristninger fra 1800-1400 f.Kr., det vil si at de er 3.000 til 4.000 år gamle. Noe senere finnes avbildninger av hester med ryttere i våre omgivelser. 

At de praktiske og funksjonelle egenskapene som hesten har hatt i samspillet har styrt utviklingen av hesten som art, er naturlig, sier Kjesrud.

– Man kan snakke om at hesten er domestisert og tilpasset et liv i menneskeskapt miljø, men like mye må vi tenke på at hesten har vært med på å påvirke mennesket og menneskelige egenskaper – helt frem til vår egen tid.

Referanse: 

Xuexue Liu, m. fl.: «Selection at the GSDMC locus in horses and its implications for human mobility», Science, 28. august 2025. Sammendrag. 

LES OGSÅ

Slik begynte dyr å gi oss sykdommer

Slik kan forskerne se når hesten forventer noe bra eller dårlig

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på