– Gjennom studien vår vises det for første gang at gjentatte støt mot hodet fører til spesifikke endringer i hjernen som leder til kognitiv svikt.

Det sier forsker Michael Lipton. Han er professor ved Columbia University og ledet arbeidet med den nye studien.

Kognitiv svikt betyr at hjernen blir dårligere til å bearbeide, motta og uttrykke informasjon. Det kan påvirke hukommelse, oppmerksomhet, språk og problemløsning.

352 amerikanske amatørfotballspillere i alderen 18-55 deltok i den nye studien.

Forskere skriver i studien at de har brukt en ny teknikk for å kartlegge skader i et område av hjernen det tidligere ikke har vært mulig å studere.

Forskes på i Norge

Thor Einar Andersen er spesialist, idrettslege og professor ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.

Han sier at han synes det er svært viktig å undersøke mulig risiko ved heading.

– Det at forskningsmiljøer verden rundt er i gang med stadig flere studier, er veldig positivt. Alle deler av fotballfamilien fra ledernivå til medisinsk nivå til spillere og trenere er opptatt av dette. 

Også på Senter for idrettsskadeforskning forskes det på tematikken.

– Vi har og har hatt mange egne prosjekter som ser på heading i fotball. Vi har gjort flere studier på voksne fotballspillere og på ungdomsfotballspillere av begge kjønn. Så dette er noe vi forsker mye på, forteller Andersen.

– Ønsker ikke å skape frykt

I den nye, amerikanske studien brukte forskerne en nyutviklet MR-metode.

Thor Einar Andersen peker på at etter hvert som MR-undersøkelsene blir mer avansert, så vil forskerne kunne lære mer.

Likevel er det vanskelig å konkludere, sier han.

– Det tar tid å få kunnskap om dette som er såpass entydig at vi kan si at «sånn er det». Jeg tror vi kommer til å finne svar som peker litt i hver sin retning, avhengig av hvilke metoder og hvilke definisjoner som blir brukt i forskningen.

– Jeg ønsker på ingen måte å bagatellisere dette, men samtidig heller ikke skape frykt, understreker Andersen. 

Retningslinjer for barna

Andersen er også medisinsk fagansvarlig for Norges Fotballforbund (NFF).

NFF skriver på sin egen nettside at det ikke er påvist sammenheng mellom heading i barne- og ungdomsfotballen og senere hodeskader, men at de likevel ønsker å ha klare retningslinjer på dette.

NFF har egne retningslinjer for heading i barne- og ungdomsfotballen:

•  Det brukes lettere baller for de under 15 år.

•  For de yngste begrenses trenings- og spilløvelser der heading vil forekomme hyppig.

•   Ved enhver episode der en spiller har tegn på hodeskade, skal de umiddelbart tas ut av spill og vurderes av kvalifisert medisinsk personell.


– Heading er en del av fotball, så det er viktig å trene ferdigheten. Da er det lurt å bruke lettere baller så man får trent både teknikk og nakkemuskulatur til å tåle en heading, sier Andersen.

– Du har liten eksponering for et hardt slag mot hodet når ballen er lett, sier han. 


Norges Fotballforbund har valgt å følge retningslinjene og anbefalingene som de internasjonale fotballorganene UEFA og FIFA har utarbeidet.

Mengde utgjør forskjell

I den nye studien fant de amerikanske forskerne mest skader hos den gruppen som rapporterte at de headet mer enn 1.000 ganger i året. 

Hvis man fordeler 1.000 årlige headinger over 52 uker, blir det omtrent 19 headinger i uken.

Michael Lipton, hovedforskeren bak studien, sier at hos dem som headet rundt 2 ganger i uken, så forskerne ingen større tegn til skade sammenlignet med dem som ikke headet.

Thor Einar Andersen forteller at mange studier viser at det heades lite i barne- og ungdomsfotball.

– Det er noen få som header veldig mye, mens resten header nesten ingenting. Dette gjelder til de er rundt 16 år, sier Andersen.

– Og vi ser det særlig blant jenter, hvor det bare er noen få som header ofte i kamper.

Fant opp ny metode

Den nye MR-metoden som Lipton og de andre forskerne bruker i den nye studien, brukes til å analysere overgangssonene mellom grå og hvit hjernemasse. 

Resultatene viste at hos deltagerne som headet ballen aller mest, var overgangen mellom grå og hvit hjernemasse mindre skarp og tydelig enn hos dem som ikke headet i det hele tatt. Dette mener forskerne tyder på det de kaller mikrostrukturelle skader i hjernen.

Deltagerne gjennomførte også enkle kognitive tester og hukommelsestester. 

Mer skader i overgangssonen mellom grå og hvit hjernemasse henger sammen med dårligere resultater på testene, viser studien.

– Dette er veldig sterke bevis for at slike mikrostrukturelle endringer kan være en av grunnene til redusert kognitiv funksjon, sier Michael Lipton.

Nakke og timing

Thor Einar Andersen forteller om flere ting som kan gjøre for at heading blir så trygt som mulig.

– Man kan trene opp nakkemuskulatur til å håndtere heading, sier han.

Andersen forteller også at en anbefaling i barne- og ungdomsfotballen er å ikke sparke ut lange, høye baller fra keeper. 

– Å heade lange utspark er mye tøffere for hjernen enn å få en ball fra et innkast fra kloss hold, som du header videre, sier han. 

Han trekker også frem timing som en viktig ferdighet.

– Mange hodedueller skjer ved at man hopper opp og header. Det å time hopp og heading riktig er en egen ferdighet man kan trene på, sier Andersen.

LES OGSÅ

Hvorfor er noen gode i sport og andre i musikk eller matematikk?

Unge gutter trener mer på treningssenter enn før

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev