Når du tenker tilbake til da du var barn, kunne tiden fra en julaften til nesten føles ut som en evighet.
Som voksen klør du deg kanskje i hodet og lurer på
hvordan i all verden det snart kan være jul nå igjen?
For mange føles det som at
tiden går fortere og fortere etter hvert som vi blir eldre.
Årsaken til dette finnes det
forskning som kan forklare.
Nye opplevelser senker tempoet
Ifølge Ignacio Polti, hjerneforsker ved Kavli-instituttet, kan nye inntrykk og opplevelser bidra til en følelse av at tiden går saktere.
Som barn har vi hyppigere møter
med nye opplevelser. Du gjør noe nytt, ser noe nytt og smaker noe nytt stadig
vekk. Og nye inntrykk bearbeides ekstra grundig i hjernen og blir til vedvarende minner.
Hjernen gjør dette for å kunne bruke tidligere erfaringer til å tilpasse seg og ruste seg for fremtidige utfordringer.
– Etter hvert som vi blir eldre, har livet en tendens til å bli mer monotont. Du kan ha en opplevelse av at tiden går fortere fordi hendelser og rutiner hjernen kjenner godt, ikke registreres like grundig, sier Polti.
Ignacio Polti, forsker ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap.
– Klokketid er en konstruksjon
Polti forteller at det er forskjell
på hvordan klokken illustrerer at tiden går og hvordan hjernen oppfatter at tiden går.
– Tid slik klokken illustrerer den, er en konstruksjon. Når hjernen måler tid, tar den
utgangspunkt i hvor mye forandring den oppfatter, forteller han.
Polti skiller også mellom to måter å oppfatte tid på: Prospektivt og retrospektivt.
Prospektiv tidsoppfatning handler om hvordan hjernen måler og opplever tid i øyeblikket.
– Hvis jeg ber deg klappe i hendene om 10 sekunder, vil du i løpet av disse sekundene være oppmerksom på at tiden passerer. Et annet eksempel vil være når du sitter i bilen og venter på grønt lys.
Retrospektiv tidsoppfatning handler om hvordan hjernen i ettertid estimerer tiden som har gått.
– Hvis du blir spurt om hvor lenge det er siden du spiste frokost, bruker hjernen hukommelsen og minner fra perioden den skal vurdere for å estimere tidsforløpet.
Hjernen vurderer tid retrospektivt når du ikke har bevisst fulgt med eller vært oppmerksom på at tiden passerer, som man ofte ikke gjør fordi man er opptatt med hverdagens gjøremål og livets sysler.
Polti forklarer hvordan tiden kan oppleves forskjellig avhengig av om du ser på den prospektivt eller retrospektivt og illustrerer med et eksempel:
Du kan se for deg at du drar på
ferie. Du reiser til Alicante i én uke.
Mens du er her utforsker du nye
steder, spiser mat du ikke har smakt før og gjør ting du ikke har gjort før. Fordi du er opptatt med aktiviteter og har det gøy, følger du ikke så mye med på tiden.
På vei hjem fra Alicante blir flyet ditt tre timer forsinket. Du følger nøye med på tiden for å ikke miste avgangen og kjeder deg mens du venter.
Prospektivt, altså her og nå, vil tiden i Alicante gå fort siden du har det gøy og ikke følger med på klokken. Ventetiden på flyplassen vil derimot gå sakte ettersom du følger nøye med på tiden og venter uten å gjøre noe spennende.
Retrospektivt, altså i ettertid, blir opplevelsen motsatt. Når du er tilbake i Norge og tenker på uken i Alicante, kan det føles ut som at du har vært borte svært lenge, fordi hjernen er full av nye inntrykk og sterke minner fra ferien. Ventetiden på flyplassen, som virket uendelig i øyeblikket, oppleves plutselig ikke som lang fordi det ikke blir registrert så mye nye inntrykk her.
– Jo mer forandring og nye inntrykk hjernen registrerer, desto lengre tid vil den anta at har passert, forklarer Polti.
Nøkkelen til en langsommere hverdag
Dersom du føler at tiden stadig
glipper mellom fingrene, har Polti råd til hvordan du kan lure hjernen til å tro at tiden beveger seg langsommere.
– Etter hvert som vi blir eldre, har livet en tendens til å bli mer monotont og rutinebasert.
– Nøkkelen er å lære nye ting og skape forandring i
rutinene sine. Det trenger ikke å være en stor omveltning. Lær deg å lage
nye matretter, prøv nye fritidsaktiviteter eller gå en tur til et sted du aldri har vært før, sier han.
