Mange skoler har dårlig inneklima, og tall fra SSB viser at lærere er blant de yrkesgrupper som føler seg spesielt utsatt. Godt inneklima på skolen er en viktig faktor for helse og trivsel hos barn og ansatte, og for elevenes læringsutbytte. 

I forskningsprosjektet DIGG-MIN-SKOLE har forskere og ingeniører siden 2022 jobbet sammen med elever, lærere og andre skoleansatte for å få til et bedre inneklima på skoler. 

Prosjektet har hatt som mål å gi bedre forvaltning av skolebygg gjennom å styrke brukernes kompetanse om inneklima, og involvere dem i aktivt inneklimaarbeid.

Ny verktøykasse

Prosjektet har utviklet en verktøykasse for å:

• Øke kunnskapen om inneklima blant elever og ansatte.
• Forsterke mulighet for tilbakemelding om inneklima fra elevene og ansatte.
• Støtte skolens arbeid med miljørettet helsevern.
• Støtte skolens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontrollarbeid.
• Forbedre kontroll av tekniske systemer og arbeidsflyt relatert til inneklima.

Erfaringer fra rådgivingen til Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) om inneklima viser at flere kommuner og skoleledere sliter med å tilby elever og ansatte tilfredsstillende inneklima og læringsmiljø.

– Altfor få setter søkelys på hva elevene sammen med ansatte selv kan gjøre av enkle, praktiske tiltak og endringer for å forbedre inneklimaet på skolen sin, sier Kai Gustavsen.

Gustavsen er fagsjef for inneklima og HMS i NAAF.

Egen inneklimachat

Ett av verktøyene i verktøykassen er den KI-baserte inneklimachat.no. Her kan både elever, lærere, renholdere og teknisk personale få svar på sine spørsmål, og motta råd om tiltak for å forbedre inneklimaet sitt.

Verktøyet ble laget for å vise elevene at tilbakemeldingene deres er viktige, samtidig som det gir dem praktiske måter å påvirke inne-forholdene på. Inneklimachatten er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den.

– Målet er at brukerne skal få gjennomførbare inneklima-råd med eksempler, på et språk de selv forstår og bruker. Inneklima handler ikke bare om ventilasjon, men om flere miljøfaktorer der både brukere og ansatte ofte har mulighet til å bidra til forbedringer. Vi vil også gi de som skal rapportere svar på hva et dårlig inneklima faktisk er, sier Gustavsen.

Chatten bygger på innhold fra prosjektet «Idébank for bedre inneklima», som er utarbeidet av Kai Gustavsen fra NAAF og Hans Martin Mathisen fra NTNU. Idebanken er en samling av erfaring fra ulike inneklimaprosjekter på skoler over flere år.

Enklere løsninger

– Det er jo ikke mange som vil lese gjennom hundrevis av sider hvis de bare ønsker å finne svar på en konkret utfordring. I inneklimachatten kan man lettere finne sammenhengen mellom utfordringen man har og løsningene på den, sier senior systemutvikler ved NILU, Mirjam F. Fredriksen.

Hun har utviklet inneklimachatten ved hjelp av chat GPT 4.0-teknologi. Fredriksen tror dette er en god måte å bruke KI til å formidle kunnskap fra forskningen på.

– Vi hadde en stor mengde informasjon, og prøvde å finne en måte denne enkelt kunne finnes og brukes av målgruppen vår, nemlig folkene på skolen. Det har vært mange runder med testing og justeringer for å få chatten til å svare presist og hindre at KI dikter opp ting, sier Fredriksen.

Du kan velge forskjellige roller

Inneklimachatten er rollebasert og opplært til å svare ulikt basert på hvem som spør. Rollene du kan velge mellom er lærer, elev, teknisk personell og renholder. Du kan også velge generelt søk som søker i hele innholdet.

– Du kan velge din rolle før du spør, og så vil svarene tilpasses deretter, sier Fredriksen.

Oslobygg har testet ut chatboten på flere av sine skoler.

– Dette er et enkelt og praktisk verktøy som gir brukerne konkrete svar og forslag til tiltak for å forbedre inneklima. Løsningen er også med på å skape en god og faktabasert dialog mellom brukerne, driftspersonalet og administrasjonen, forteller Tore Fredriksen.

Fredriksen er rådgiver i Oslobygg og prosjekteier av forskningsprosjektet DIGG-MIN-SKOLE.

Mer miljøvennlig

Gustavsen er også begeistret for løsningen og tror inneklimachatten kan være med på å gi brukerne større muligheter til å påvirke inneklimaet i skolene.

– Mange har kanskje ikke forstått hvordan termostaten fungerer eller hvordan møblering påvirker helse, læring og trivsel i klasserommet.

Han tror rektor og skoleledelse kan få bedre kontroll når det gjelder skolens inneklima, samt en bedre samhandling med driftsteknikere og renholdere. 

Med en bedre forståelse for skolens inneklima og hva som kan gjøres for å forebygge eller løse problemer, tror Gustavsen det kan dempe ønsker om å rive skolebygg for å bygge nytt.

– Det er jo mer miljøvennlig å kunne beholde byggene lengre. Bygninger som driftes, vedlikeholdes og brukes, slik at de ikke forfaller og må rives, er godt miljø- og klimaarbeid i praksis.

Bedre forståelse

DIGG-MIN-SKOLE-prosjektet drar brukerne aktivt med og gir et brukerperspektiv på utfordringene og løsningene.

– Vi ser at det er nødvendig å informere på grunnleggende nivå. Vi vil gi skoleledere et støtteverktøy til lovpålagte oppgaver, sier Gustavsen.

Brukere og ansatte får mulighet for medvirkning og informasjon om hvordan bygg, oppvarming og ventilasjon fungerer, forklarer han.

– Det er lettere å få med lærere og elever når det oppleves at det gir mening, sier Gustavsen.

Tiltak for inneklimaet er noe som bør gjøres av alle, uavhengig av om man har penger til nytt bygg eller ikke, utdyper forskeren.

– Det er fornuftig samfunnsmessig og åpner opp et nytt mulighetsrom. Det gir en økt nytteverdi av det du har. Og ikke minst, praktisk kunnskap om inneklima som læres og brukes på skolen kan tas med hjem, sier Gustavsen.

Prosjekteier Oslobygg håper økt forståelse på dette området også vil synliggjøre de viktige oppgavene til driftstekniker og renholder, og hvordan disse er med på å skape et godt inneklima.

– Det er viktig at disse stillingene ikke kuttes dersom kommunene strammer inn, sier Tore Fredriksen.

Må tenke på inneklima fra dag én i nye bygg

Gustavsen påpeker at inneklima ikke er noe man kun bør være opptatt av i eldre bygg.

– Dette er noe man bør gjøre fra dag én i nye skolebygg.

Han har inntrykk av at ikke så mange er opptatt av de som bruker bygget og viktigheten av å få de med på laget. Han mener god dialog og medvirkning er med på å opprettholde standarden til bygget, redusere hærverk og redusere behovet for vedlikehold.

– Det bør være i alles interesse å jobbe forebyggende sammen med brukerne, og mange penger kan spares om man får det til. Det er tragisk om vi ikke klarer å ta ut brukerpotensialet her, sier Gustavsen.

Gustavsen tror også at noen kvier seg for å gjøre tiltak i påvente av nytt bygg.

– Hvis tiltaket virker og luftkvaliteten blir bedre får de kanskje ikke penger til nytt bygg likevel. Men tidsånden nå tilsier at vi skal spare miljøet for mest mulig belastning, og derfor tror jeg flere kan være villige til å se på hva som kan gjøres med det bygget man har.

Les mer om prosjektet DIGG-MIN-SKOLE her.

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Vil et endret kosthold påvirke miljøgifter i arktiske sjøfugler?

• 

  Slik blir sommerværet i Europa, ifølge det lange langtidsvarselet

• 

  Røyk fra skogbranner i Canada skaper dårlig luftkvalitet i flere europeiske byer

• 

  Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

• 

  Slik kan mose vise luft­forurensing

• 

  Derfor er solkrem ekstra viktig denne påsken

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER