PCB er en miljøgift som langsomt brytes ned i naturen, og finnes i betydelige konsentrasjoner i blant annet arktis.

Nå har forskere sett på hvordan nivåene av PCB-153, en variant av PCB, i arktiske sjøfugler påvirkes av endringer i diett og fettinnhold som følge av klimaendringer.

Forskerne så på PCB-153 fordi dette er en av de PCB-ene det finnes mest informasjon om og flest målinger av.

I arbeidet har forskerne brukt en utvidet versjon av en modell som heter Nested Exposure Model (NEM), utviklet ved NILU. Denne forutser hvordan nøytrale, organiske miljøgifter beveger seg i miljøet og næringsnettene. 

At en miljøgift er nøytral, betyr at den verken positivt eller negativt ladet. Med næringsnett viser man til hele nettverket av hvem som spiser hvem i gitt økosystem.

Ved å bruke NEM kan forskerne se frem i tid og blant annet beregne hvor mye PCB som vil finnes i sjøfuglene i framtiden. De kan også beregne hvordan klimaendringer eventuelt vil kunne påvirke nivåene.

Les mer om Nested Exposure-modellen her.

Fremtidsscenarioer

— Når det blir varmere klima, så vil for eksempel kostholdet til krykkja på Svalbard endre seg. Nye arter vil komme til, og de artene som er avhengige av is og polare miljøer vil ikke lenger finnes der, forklarer Lovise Pedersen Skogeng.

Hun tar doktorgrad ved NILU om temaet. I samarbeid med flere forskere har hun utvidet Nested Exposure-modellen med tre arter arktisk sjøfugl: Ærfugl, krykkje og polarmåke.

I prosjektet har Skogeng sett på mulige fremtidsscenarioer frem til år 2100 for noen av fugleartene.

Hun matet scenarioene inn i modellen for å se om de ville påvirke hvor mye PCB fuglene hadde i seg.

— Det viste seg å kun ha en liten innvirkning på beregningen av PCB-nivåer, sier Skogeng.

Utslippskutt betyr mest

Et annet fremtidsscenario er hvordan varmere klima ville påvirke ærfuglen når den ruger på eggene sine.

— Ærfuglen bruker veldig mye krefter på å ruge ut eggene sine. Når de ruger spiser de ingenting. De bruker all sin energi på å holde eggene varme. Da går de mye ned i vekt, forteller Skogeng.

Ved hjelp av temperatur-spådommer fra forsker Sabine Eckhardt kunne Skogeng beregne hvordan temperaturøkning ville føre til endret forbrenning av lagret fett i ærfuglene under ruging frem til år 2100.

— Når de ikke trenger å bruke like mye energi for å varme eggene, fordi det er varmere klima, vil de også gå mindre ned i vekt, forklarer hun.

Men også dette scenarioet ga små utslag på miljøgift-nivåene hos fuglene.

— Det er de totale globale utslippene av PCB-153 som er styrende. De vil fortsette å være styrende fram i tid, basert på de scenarioene vi har sett på, sier Skogeng.

Trenger store mengder informasjon

Før disse fremtidsscenarioene kunne forutsies måtte Skogeng samle inn store mengder informasjon. Deretter testet hun og kollegaene hennes om modellens beregninger av PCB-nivåer stemmer med faktiske prøver fra sjøfugler de siste 20 årene på Svalbard.

— Å samle sammen all informasjonen var utrolig mye arbeid, forteller Skogeng.

For at modellen skal kunne beregne riktig må den mates med mye informasjon om sjøfuglene. Det kan for eksempel være fuglens levealder, antall egg, mengde fett, hvor mye luft den puster, hva og hvor mye den spiser og drikker og stoffskifte. 

Skogeng måtte også legge inn informasjon om blåskjell i modellen, da de utgjør en stor del av ærfuglens kosthold.

— Jeg har samlet utrolig mye informasjon fra artikler og studier helt tilbake fra begynnelsen av 70-tallet og frem til nå. Dette arbeidet var mye mer omfattende enn jeg hadde trodd. Noen ganger har vi presise tall for arten, men ofte må vi gjøre antakelser basert på tall fra lignende fuglearter, sier hun.

Skogeng ble overrasket over hvor godt modellen traff på nivåer av PCB-153 i sjøfuglene.

— Da vi sammenlignet beregningene med prøver vi selv tok ute i felt og prøver som er tatt på Svalbard de siste 20 årene, stemte de veldig godt overens.

Nested Exposure-modellen

Nested Exposure-modellen er utviklet av forskerne Knut Breivik og Ingjerd Sunde Krogseth med flere partnere.

NEM er en global modell og kan brukes til andre forskningsspørsmål, andre regioner, andre arter, og andre miljøgifter.

— Vi følger nå opp Lovises studie ved å bruke NEM til å undersøke nærmere hvordan klimaendringer i det fysiske miljøet vil påvirke også andre miljøgifter i Arktis, sier Sunde Krogseth.

Referanse:

Lovise Pedersen Skogeng mfl.: Investigating the impact of climate change on PCB-153 exposure in Arctic seabirds with the nested exposure model. Environmental Science: Processes & Impacts, 2025. DOI: 10.1039/D4EM00584H

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Ekstremvær utgjør en økende risiko for norsk økonomi

• 

  KI-chat skal gi bedre inneklima på skoler

• 

  Slik blir sommerværet i Europa, ifølge det lange langtidsvarselet

• 

  Røyk fra skogbranner i Canada skaper dårlig luftkvalitet i flere europeiske byer

• 

  Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

• 

  Slik kan mose vise luft­forurensing

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER