Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Vil et endret kosthold påvirke miljøgifter i arktiske sjøfugler?
Et varmere klima vil endre leveforhold og kosthold hos arktiske sjøfugler. Hvordan påvirker det nivåene av miljøgifter i kroppene deres?
Doktorgradsstudent Lovise Pedersen Skogeng tar mål av en polarmåke under feltarbeid sommeren 2021. Blodprøver ble også tatt blant annet for å se nivåene av miljøgiften PCB-153.(Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt)
PCB er en miljøgift som langsomt brytes ned i naturen, og finnes i betydelige konsentrasjoner i blant annet arktis.
Nå har forskere sett på hvordan nivåene av PCB-153, en variant av PCB, i
arktiske sjøfugler påvirkes av endringer i diett og fettinnhold som følge av
klimaendringer.
Forskerne så på PCB-153 fordi dette er en av de PCB-ene det finnes mest informasjon om og flest målinger av.
I arbeidet har
forskerne brukt en utvidet versjon av en modell som heter Nested Exposure Model
(NEM), utviklet ved NILU. Denne forutser hvordan nøytrale, organiske miljøgifter beveger seg i miljøet og næringsnettene.
At en miljøgift er nøytral, betyr at den verken positivt eller negativt ladet. Med næringsnett viser man til hele nettverket av hvem som spiser hvem i gitt økosystem.
Hva er PCB?
Polyklorerte bifenyler (PCB) er betegnelsen på en gruppe klorholdige stoffer som har veldig lang nedbrytningstid i naturen. Fordi PCB er et fettløselig stoff lagres det i fettholdig vev.
Vi bryter ned og skiller ut PCB svært langsomt, og stoffene hoper seg derfor opp i kroppen hos både dyr og mennesker over tid. Denne opphopningen kalles bioakkumulering.
Ny bruk av PCB har vært forbudt siden 1980-tallet, og nivåene av disse stoffene i miljøet har gått ned mye siden den gang. Likevel lekker miljøgiftene fortsatt ut fra gamle produkter, materialer og forurensede områder.
PCB fraktes også til Norge med hav- og luftstrømmer. Siden PCB hoper seg opp i næringskjeden, er mennesker og rovdyr spesielt utsatt.
I dag finnes miljøgiften i mennesker og dyr over hele verden. Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat.
Ved å bruke NEM kan forskerne se frem i tid og blant annet beregne hvor mye PCB som vil finnes i sjøfuglene i framtiden. De kan også beregne hvordan klimaendringer eventuelt vil kunne påvirke nivåene.
— Når det blir varmere klima, så vil for eksempel kostholdet til krykkja på Svalbard endre seg. Nye arter vil komme til, og de artene som er avhengige av is og polare miljøer vil ikke lenger finnes der, forklarer Lovise Pedersen Skogeng.
Hun tar doktorgrad ved NILU om temaet. I samarbeid med flere forskere har hun utvidet Nested Exposure-modellen med tre arter arktisk sjøfugl: Ærfugl, krykkje
og polarmåke.
I prosjektet har Skogeng sett på mulige fremtidsscenarioer frem til år 2100 for noen av fugleartene.
Hun matet scenarioene inn i modellen for å se
om de ville påvirke hvor mye PCB fuglene hadde i seg.
— Det viste seg å kun ha en liten innvirkning
på beregningen av PCB-nivåer, sier Skogeng.
Feltarbeidet ble utført i Kongsfjorden på Svalbard sommeren 2021.(Foto: Lovise Pedersen Skogeng / NILU)
Utslippskutt betyr mest
Et annet fremtidsscenario er hvordan varmere
klima ville påvirke ærfuglen når den ruger på eggene sine.
— Ærfuglen bruker veldig mye krefter på å ruge
ut eggene sine. Når de ruger spiser de
ingenting. De bruker all sin energi på å holde eggene varme. Da går de mye ned i vekt, forteller Skogeng.
Ved hjelp av temperatur-spådommer fra forsker Sabine Eckhardt kunne Skogeng beregne hvordan temperaturøkning ville føre til endret forbrenning av lagret fett i
ærfuglene under ruging frem til år 2100.
— Når de ikke trenger å bruke like mye energi
for å varme eggene, fordi det er varmere klima, vil de også gå mindre ned i
vekt, forklarer hun.
Annonse
Men også dette scenarioet ga små utslag på
miljøgift-nivåene hos fuglene.
— Det er de totale globale utslippene av
PCB-153 som er styrende. De vil fortsette å være styrende fram i tid, basert på
de scenarioene vi har sett på, sier Skogeng.
Et reir med polarmåkeegg ved Kongsfjorden på Svalbard.(Foto: Lovise Pedersen Skogeng / NILU)
Trenger store mengder informasjon
Før disse fremtidsscenarioene kunne forutsies
måtte Skogeng samle inn store mengder informasjon. Deretter testet hun og kollegaene hennes om modellens beregninger
av PCB-nivåer stemmer med faktiske prøver fra sjøfugler de siste 20 årene på
Svalbard.
— Å samle sammen all informasjonen var
utrolig mye arbeid, forteller Skogeng.
For at modellen skal kunne beregne riktig må
den mates med mye informasjon om sjøfuglene. Det kan for eksempel
være fuglens levealder, antall egg, mengde fett, hvor mye luft den puster, hva
og hvor mye den spiser og drikker og stoffskifte.
Etter å ha satt opp felle for sjøfuglen blir det alltid litt venting. Lovise Pedersen Skogeng slapper av i den arktiske sola.(Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt)
Skogeng måtte
også legge inn informasjon om blåskjell i modellen, da de utgjør en stor del av
ærfuglens kosthold.
— Jeg har samlet utrolig mye informasjon fra
artikler og studier helt tilbake fra begynnelsen av 70-tallet og frem til nå.
Dette arbeidet var mye mer omfattende enn jeg hadde trodd. Noen ganger har vi
presise tall for arten, men ofte må vi gjøre antakelser basert på tall fra
lignende fuglearter, sier hun.
Skogeng ble overrasket over hvor godt
modellen traff på nivåer av PCB-153 i sjøfuglene.
— Da vi sammenlignet beregningene med prøver
vi selv tok ute i felt og prøver som er tatt på Svalbard de siste 20 årene,
stemte de veldig godt overens.
Ny-Ålesund på Svalbard, sommeren 2021.(Foto: Lovise Pedersen Skogeng / NILU)
Nested Exposure-modellen
Nested Exposure-modellen er utviklet av forskerne Knut Breivik og Ingjerd Sunde Krogseth med flere
partnere.
Annonse
NEM er en global modell og kan brukes til
andre forskningsspørsmål, andre regioner, andre arter, og andre miljøgifter.
— Vi følger nå opp Lovises studie ved å bruke
NEM til å undersøke nærmere hvordan klimaendringer i det fysiske miljøet vil
påvirke også andre miljøgifter i Arktis, sier Sunde Krogseth.
Nested Exposure-modellen brukes i dag blant annet i to av Framsenterets forskningsprogrammer: CLEAN og SUDARCO.
Forskerne ønsker å knytte sammen observasjonsbasert forskning med modellbasert forskning slik at de kan utfylle hverandre. Slik kan man enda bedre forstå hva som skjer med miljøgifter i naturen.
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og Framsenteret.