– Det er selvfølgelig symbolsk viktig at så mange vestlige land nå snur og går til det skrittet å anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Det viser at hele verden er for en tostatsløsning og mot den politikken som Israel og USA nå er alene om å føre, sier forsker og historiker Hilde Henriksen Waage til NTB.

– Imidlertid er ikke det verdt noen verdens ting. Det vil ikke ha noen virkning på den pågående grusomme krigen, sulten og massedrapene på Gazastripen, understreker hun.

Det eneste som vil stanse Israels krigføring, er kraftige økonomiske sanksjoner fra vestlige land, mener Waage.

– EU er Israels største handelspartner. Det som ville hatt øyeblikkelig virkning på Israels politikk, er hvis landene samlet gikk ut og innførte tøffe økonomiske sanksjoner mot Israel. Men det tør de ikke å gjøre.

Frykter Trumps vrede

Senest onsdag var det en avstemning i Europarådet om hvorvidt Israel skulle utestenges fra EUs forskningsprogram Horisont Europa.

– Selv det klarte de ikke å bli enige om. Det sier mye om hvor redde de europeiske landene er for å kritisere Israel. Og det som ligger bak, er redselen for å gjøre politiske handlinger som kan påkalle Donald Trumps vrede, sier Waage.

Hun tror ikke at anerkjennelsen av Palestina er et signal om at det vil komme sanksjoner mot Israel.

– Dette er et forsøk på å støtte og vise solidaritet med den svake parten. Grunnen til at det skjer nå, er at drapene, sulten, nøden nå er så grusom og oppe i dagen at de moralsk ikke kan tillate seg å sitte rolig og se på dette. I vesten er det en sterk folkeopinion som stiller krav til politikerne om å gjøre noe, sier Waage.

– Men det som gjøres, er symbolske handlinger uten virkning. Skaden er allerede gjort. Gazastripen en knust, det er ikke mulig for mennesker å bo der, fortsetter hun.

Et vendepunkt

Professor i Midtøsten-studier Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo er noe mer optimistisk.

– Man skal ikke undervurdere betydningen av symbolpolitikk. Å komme med politiske signaler er viktig. Selv om det ikke fører til konkrete handlinger, er det noe som utøver press, sier han til NTB.

Frykten for amerikanske reaksjoner har gjort at det har sittet langt inne for land som Storbritannia å anerkjenne Palestina. At flere land nå tar et standpunkt, til tross for at dette kan få økonomiske konsekvenser, er et interessant vendepunkt, mener han.

– Landene tenker nå ikke så mye over konsekvensene, men heller på det moralske. Da er veien kortere til økonomiske sanksjoner mot Israel, sier Tuastad.

Norge anerkjente Palestina i mai 2024, sammen med Irland og Spania. Måneden etter gjorde Slovenia det samme. Tuastad mener det banet vei for Frankrike, Storbritannia og Canada.

– Jeg tror det ble lagt merke til i store deler av verden. Norge tok et standpunkt, og det har økt Norges muligheter til å bygge koalisjoner på tvers av nord og sør. Det banet vei og har gjort det lettere for G7-landene å følge etter, sier han.

Politikerne tvinges til å endre kurs

Israel har tapt verdensopinionen, mener han.

– Det viser hvor upopulær denne politikken og den amerikanske støtten til Benjamin Netanyahu er i verdenssamfunnet. Etter ødeleggelsen av Gaza har Israel blitt noe som skaper enorm moralsk forargelse i verden. Det at man får en folkeopinion som er så forferdet over grusomhetene i Gaza, tvinger politikerne til å endre kurs, mener han.

Dette øker presset på Israel for å avslutte krigen i Gaza, og diskusjonene om en humanitær intervensjon kan bli enda mer aktuell, tror han.

Han tror både USA og Israel er nervøse for å ha mistet vestlige allierte og at det kommer sanksjoner fra Europa.

– Det er ikke bra for USA å være isolert i verdenssamfunnet, så man ser at Israel har blitt en belastning for USAs innflytelse i resten av verden.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Kan virkelig over 2 millioner palestinere bli drevet ut av Gaza?

Hva betyr det at Midtøsten kan bli destabilisert?