Det er vanskelig å ikke bli en smule fascinert av nattsvermeren Agrotis infusa – eller Bogong moth, som den heter i Australia der den hører hjemme.
De brune insektene lever sine larvedager om høsten og vinteren, og blir til voksne nattsvermere i områder med næringsrik jord og åkerland. Men når sommern kommer og varmen blir for uutholdelig, stikker de sin kos.
I ly av mørket tar nattsvermerne til vingene og legger ut på en over 1000 kilometer lang reise. Målet er huler de aldri har besøkt før, langt oppe i de Australske alpene.
I de svale grottene går sommerfuglene inn i en slags dvaletilstand. De sitter som tapet på huleveggene i noen måneder, før de står opp og setter nesa hjemover mot sin barndoms sletter.
Men hvordan kan et enkelt insekt finne veien over så store avstander?
Nå har et team av forskere kommet et skritt nærmere svaret.
Magnetforvirring
Da David Dreyer fra svenske Lund Universitet og kollegaer fra flere land satte i gang undersøkelsene, forventet de å finne ut at nattsvermeren navigerer etter store landemerker og himmellegemer som månen og stjernene.
Men så gjorde forskerne en test som skulle snu om på alt.
De lot insektene fly i en simulator der det gikk an å endre både landemerker og et magnetfelt som ligner jordas.
Da ble det klart at insektene så ut til å navigere fint så lenge forskerne snudde landemerkene og magnetfeltet i takt. Men da Dreyer og co vred landemerkene den ene veien og magnetfeltet den andre, gikk det raskt i ball for nattsvermerne.
Tett som sakstein: Millioner av nattsvermere samles i et knippe huler i de Australske alpene. (Foto: Eric Warrant)
Aner ikke hvordan
Dette viser altså at insektene er i stand til å kjenne jordas magnetfelt, og at de bruker denne evnen til å finne veien, på samme måte som en del trekkfugler gjør.
Dreyer og co har imidlertid ikke peiling på hvordan nattsvermerne klarer å oppfatte magnetfeltet. Eller for den saks skyld hvordan dette foregår hos fugler og andre dyr. Til tross for at tidligere studier har vist at noen skapninger har denne evnen, vet vi fortsatt ikke hvilke mekanismer som ligger bak.
Kanskje kan det nye medlemmet i den eksklusive magnetklubben hjelpe til med å løse gåten. Nattsvermeren har et relativt enkelt nervesystem, og Dreyer håper at videre studier av insektet skal gi mer grunnleggende forståelse av hvordan kroppen kan kjenne magnetisme.
Referanse:
D. Dreyer, B. Frost, H. Mouritsen, A. Günther, K. Green, M. Whitehouse, S. Johnsen, S. Heinze & E. Warrant, The Earth’s Magnetic Field and Visual Landmarks Steer Migratory Flight Behavior in the Nocturnal Australian Bogong Moth, Current Biology, juni 2018. Sammendrag.
