Presser birøkternes honningbier ut sine ville slektninger og skader naturen? Og bør honningbiene holdes helt unna beskyttede naturområder?

At det blir færre ville bier i verden, har vært kjent siden 1960-tallet.

Også andre insekter, dyr og planter er i nedgang. Dette er en del av biodiversitetskrisen, også kalt den sjette masseutryddelsen.

Forklaringene på nedgangen er mange, sier biomangfoldsforsker Beate Strandberg ved Aarhus Universitet til Videnskab.dk. Men særlig én årsak er viktig:

– Landbruket fyller i dag 60 prosent av landarealet vårt og gir dermed mindre areal til naturen. Og det er ikke i landbruket at ville bier finner de gode matressursene.

– Ville bier mangler nok gode levesteder og blomster året rundt, sier Strandberg.

Mener problemet blåses opp

Hjalte Calberg Ro-Poulsen er postdoktor ved Københavns Universitet. I 2023 leverte han sin doktorgradsavhandling om i hvilken grad honningbier og ville bier konkurrerte om mat og leveområder 52 steder i Danmark.

Om honningbier påvirker ville bier negativt, mener han er et «komplisert og kontekstavhengig spørsmål».

Ro-Poulsens hovedpoeng er at kampen mellom biene ikke er et kjempeproblem.

– Det irriterer meg litt at det får så mye fokus og at det blir blåst opp til et altoverskyggende problem i alle sammenhenger. For det fjerner fokus fra andre forvaltningstiltak som er viktigere for de ville bieartene. Slik som gjenopprettelse av levesteder utenfor naturområder, hvor jeg for eksempel er mer bekymret for valg av bestøver-vennlig beplantning i landskapet, sier han til Videnskab.dk.

– Man hjelper ikke biomangfoldet ved å sette opp bikuber. Men det må heller ikke blåses opp til at det er derfor ville arter har tilbakegang, sier han.

Honningbiene har det lettere

Hans Henrik Bruun har i rundt 30 år forsket på økologi og biomangfold. Han er professor på Københavns Universitet og mener det ikke er tvil om at honningbiene skader de ville biene.

– Det er ikke et spørsmål om å være for eller mot birøkt. Honningbier fungerer fint som produksjonsdyr hos fruktbønder og i landbruksområder ellers, sier han.

– Men hvis vi setter av arealer til artene som har det vanskelig og likevel har bikuber med honningbier der, så er hele formålet med naturbeskyttelse misforstått, sier Bruun til Videnskab.dk.

Men hvorfor sier han det?

– I bunn og grunn er det konkurranse om maten, og honningbien vinner den konkurransen mot viltlevende arter, fordi honningbien får hjelp av mennesker. Den trenger ikke å klare seg gjennom alle de vanskelighetene som viltlevende arter må.

– Arter vil konkurrere om ressurser. Det er et nullsumspill om mat. Hvis man benekter det, benekter man evolusjonsbiologien, sier professoren.

Ble 80 prosent færre ville bier

Finnes det tall som støtter dette? Hvor mye nektar og pollen bruker egentlig honningbiene? Og hvor mange ville bier presses vekk av honningbiene? 

En ny studie fra Italia gir ifølge Hans Henrik Bruun ganske god innsikt i dette. Studien foregikk på den lille øya Giannutri utenfor den italienske vestkysten. Øya ligger langt nok fra kysten til at den bare har vært befolket av ville bier og ikke honningbier.

Slik var det fram til 2018, da birøktere fikk lov til å bruke øya til kontrollert paring av honningbier. Øya var ideell nettopp fordi det ikke fantes andre honningbier.

Samtidig fikk et par våkne forskere en idé: Øya var et perfekt laboratorium for å måle honningbienes effekt på de ville biene. 

Etter fire år hadde antallet ville bier falt med 80 prosent.

– Det er ingen tvil om at de ville biene er blitt utkonkurrert, sier Bruun.

Forskerne fikk i perioder lov til å stenge bikubene i 11 timer om dagen, slik at honningbiene ikke kunne fly ut. Da var det 60 prosent mer nektar og 30 prosent mer pollen i blomstene.

– Det var rett og slett mye mer mat til de ville biene. Det er et helt konkret bevis på konkurransen om mat, sier Bruun.

– Og det var bare etter 11 timer. Hvis det hadde gått tre dager, hadde det vært enda mer mat til de ville biene, bemerker han.

Ifølge Bruun sier birøktere ofte at honningbier flyr til andre blomster enn de ville biene. 

– Og det gjør de i noen tilfeller. Men som studien her viser, kjemper de ofte om blomster av samme art, sier professoren.

– Honningbien er muligens naturlig disponert til å utkonkurrere andre ville bier. Men det er usikkert. Den er en stor bie, noe som kan gi en fordel ved direkte møter. De fleste ville biearter er ganske små i forhold.

Honningbie-forsker er uenig

Per Kryger ved Aarhus Universitet har forsket på honningbier siden 1987. Han ser ikke samme problem som Bruun.

Han mener at spørsmålet om hvorvidt honningbier fordriver ville bier, er altfor generelt:

– Noen arter ville bier har ingen overlapp i valg av mat. Andre arter har noe overlapp. Det er ikke unaturlig i et system hvor planter konkurrerer om bier, påpeker Kryger.

Han skriver at honningbier er en del av faunaen og har vært det siden isen trakk seg tilbake og skogen vokste frem. Derfor er det «ikke god evidens for at honningbier fordriver andre bestøvere, når ikke det har skjedd i løpet av flere tusen år».

Om den italienske studien skriver Kryger:

– Spørsmålet om det er en sammenheng mellom de ressursene honningbiene fortærte og nedgangen i to andre arter av bier, er ikke ordentlig besvart i studien.

– Italia har vært rammet av store regnfall og av perioder med tørke, noe som påvirker bier som de to artene i artikkelen, som lever i jorden, skriver Kryger.

Studien kan altså ikke bevise at det er honningbiene som har skylden for de ville bieartenes tilbakegang på øya, ifølge forskeren.

Slaget i Thy

I nasjonalparken Thy i Danmark har bie-kampen vært spesielt intens.

I 2019 fikk konflikten stor oppmerksomhet da en miljøorganisasjon kjøpte opp bikubeplasser i nasjonalparken for å la dem stå tomme. Birøkterne i området følte seg presset ut.

Samme år kom det en rapport om hvor stor risiko det ville påføre de ville biene å sette opp 11 bikubeplasser i Thy.

Konklusjonen var at honningbienes effekt på de ville biene er avhengig av mye forskjellig. Slik som kubenes størrelse og plassering, hvor mange og hva slags blomster og planter som finnes og hvor stor produksjonen av nektar og sukker er.

Beate Strandberg, forskeren fra Aarhus Universitet, var med på å lage rapporten.

Men som hun og kollegene konkluderte, er det «alltid risiko for at de ville biene påvirkes negativt».

– Jeg kan ikke gi et entydig ja eller nei-svar. Men jeg kan si at man ikke bør sette ut honningbier før man har vurdert effekten grundig og bevisene taler for at det ikke skader de ville og truede artene, sier hun.

Å sette honningbier ut i nasjonalparken ville ikke bare være dumt, men i strid med forpliktelsene om å beskytte naturen, ifølge Strandberg.

Honningbie-forsker Per Kryger bidro også til rapporten. Han og en kollega kom fram til at de 11 områdene i Thy var følsomme, fordi biene konkurrerer om maten. Men Kryger advarer ikke om risikoen for de ville biene, som Strandberg.

Han viser til at mange insekter er i nedgang, ikke bare de artene som lever av samme mat som honningbiene.

Honningbiene på heia

Gjennom det meste av året får honningbier maten sin fra rapsåkre og annet landbruk, forteller Hjalte Calberg Ro-Poulsen. Derfor konkurrerer de sjelden direkte med ville bier om mat i naturen.

Hans forskning tyder på at honningbier utgjør en svært liten andel av biene i naturområder i Danmark mai og juli, da størstedelen av artene har sin flygetid. Det er først sent i sesongen i august at honningbiene beveger seg inn på heier når lyngen blomstrer.

– Men ville det ikke være plass til flere ville bier hvis honningbiene ikke kom i august?

– Det er det vanskelig å undersøke helt nøyaktig, siden det ikke finnes danske heier uten honningbier. Så det vet vi ikke.

– Det var imidlertid ikke tegn på at heier med høy tetthet av honningbier hadde færre ville bestøvere enn dem med lav tetthet, sier Ro-Poulsen.

Hjelper honningbier biomangfoldet?

Biomangfoldsforskere oppfordrer altså til å la honningbiene summe omkring åkrene og gi nasjonalparkene til de ville biene.

Det er Hjalte Calberg Ro-Poulsen «prinsipielt enig i»:

– Naturområder skal ikke benyttes til honningproduksjon. Men det er mer av prinsipp enn av reell bekymring at jeg sier det. For i den grad vi har birøkt i Danmark, mener jeg ikke det er en betydelig trussel mot ville bier. Det er mye annet som veier tyngre.

Per Kryger er helt uenig:

– Det er en kunstig oppdeling. Honningbier er ikke et husdyr som vi kan forsyne med fôr når åkrene ikke er i blomst. De må ha tilgang til mat fra mars til november. Til gjengjeld bestøver de blomster, skriver han.

I stedet for å lage bikubeområder for biomangfoldets skyld, bør vi se på hvilke planter og blomster som kan invitere ville bier inn i hagen, sier Beate Strandberg.

– Mange av våre truede biearter er knyttet til en bestemt planteart. Noen ville planter kan ikke honningbien bestøve. Andre, som rødknapp, er levested for mange spesialister, forklarer hun.

Rødknapp og ni andre favorittblomster blant insekter kan du lese om i denne artikkelen fra Nibio på forskning.no.

Nye naturnasjonalparker uten birøkt

21. juni åpner en ny dansk nasjonalpark utenfor Randers – med forbud mot birøkt.

Men ifølge professor i biodiversitet Hans Henrik Bruun er det vanskelig å holde honningbiene ute hvis det ikke er forbudssoner mot birøkt rundt nasjonalparkene.

– Vi kan ikke sette opp gjerder for honningbier, påpeker han.

Hjalte Calberg Ro-Poulsen sier han ser poenget med soner, men at det ville ha krevd mye ressurser. De pengene mener han brukes bedre på andre tiltak for naturen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Bier på landet må fly lenger etter mat enn bier i byen

Hvor viktige er bier i naturen?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på