Insekteksperten Frode Ødegaard er bekymret for bier, men ikke på den måten du tror. Han er nemlig ikke det aller minste bekymret for at honningbier skal dø ut.

– De er husdyr, konstaterer han.

Og dermed bestemmer vi mennesker mer eller mindre selv hvor mange vi skal ha av dem. Hans bekymring for honningbier er annerledes.

– Honningbier kan utkonkurrere villbier. De kan konkurrere om de samme blomstene som det blir bare færre av. De kan dessuten smitte villbiene med sykdommer, sier Ødegaard, som til daglig er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Flere arter av villbier er sterkt truet. Å sette ut bikuber med honningbier kan altså gjøre vondt verre fordi villbiene kan bli tvunget til å kjempe om den samme maten, og endatil bli syke.

Ødegaard har prøvd å fortelle dette i årevis, men myten om honningbienes snarlige død er seiglivet.

Andre arter bekymrer ham derimot mye.

Færre insekter også i Norge

– De siste årene ser vi at antallet insekter i Norge synker, sier Ødegaard.

Norge følger altså en internasjonal trend der det blir stadig færre insekter. Fra år til år kan nok dette skyldes tilfeldige variasjoner i været, men ikke når vi ser utviklingen over flere år.

Samtidig sier ikke det totale antallet insekter alt heller. Det kan stå enda dårligere til.

– Noen arter kan trives så godt at det blir flere av dem, kanskje på bekostning av andre arter. Dette kan skjule at flere arter sliter.

Med andre ord kan vi finne mange flere eksemplarer av noen få arter, mens det er færre eller ingen igjen av andre arter. Det er blant annet dette vi mener med at det biologiske mangfoldet blir mindre.

Noen av artene som sliter mest, er bier.

Hvor mange biearter, sa du?

Ødegaard vet hva han snakker om. Mannen har fått to insektarter oppkalt etter seg. Han har selv gitt norsk navn til flere biearter, og har på egen hånd eller sammen med andre oppdaget mange av artene vi vet vi har eller har hatt i Norge.

– Rundt år 2000 trodde vi at vi hadde omtrent 180 biearter i landet, sier han.

Men det stemte ikke. Ødegaard var sentral i arbeidet med å rydde opp i rotet. Noen arter var klassifisert feil, og fantes likevel ikke her. Men til gjengjeld fant altså han og flere kolleger andre arter.

Ødegaard er dermed ingen hvem-som-helst når de kommer til humler og andre bier.

Hva sa du? Humler og andre bier?

– Alle humler er bier, men ikke alle bier er humler, sier Ødegaard.

Så vet vi det. Men det var ikke det vi skulle si.

212, omtrent

Per 2025 regner forskerne med at vi har 212 biearter i Norge. De har først nylig sett noen av dem.

– Tre-fire nye arter av bier er kommet til Norge de siste årene, kanskje på grunn av endringer i klimaet.

Men noen arter forsvinner. I løpet av de hundre årene før 2015 forsvant rundt ti arter.

– I løpet av de siste ti årene har vi antakelig mistet fire arter til.

Bakkebåndbie, reliktjordbie, tannvepsebie og sølvvepsebie er ikke sett i Norge i løpet av denne perioden.

Antakelig kan vi aldri få et presist tall på hvor mange arter som til enhver tid befinner seg innenfor grensene. Det er ikke så mange eksperter på bier i Norge, så det er ikke så enkelt å holde oversikten. De ekspertene som finnes, er rett nok ofte svært ivrige.

Selv var Ødegaard og kona Åslaug Viken nylig på ekskursjon til Nord-Norge for å få en oversikt i traktene rundt Bodø.

Spesialistene sliter mest

Flere av artene som sliter, er temmelig sære i kosten og i levevis. Kanskje spiser de bare fra én bestemt blomst, som i tillegg kan være sjelden, og som må ligge innenfor grei avstand av et leveområde bien trives i. Da er det gjerne mye som skal klaffe.

– Spesialistene har størst problemer. Generalistene greier seg bedre.

Forsvinningen kan nok også delvis forklares av at Norge er helt i utkanten av utbredelsesområdet til flere biearter. Det kan være krevende forhold her til lands, og noen arter kommer og går. 

Heldigvis er ingen av artene som er borte fra Norge, samtidig utdødd alle andre steder. Artene finnes, bare ikke her.

Varmere klima gjør altså at noen nye arter greier å komme hit. Atter andre arter er innført med vilje. Det gjelder blant annet mørk jordhumle (Bombus terrestris).

– Det er en art vi ikke vil ha i naturen, men som de siste årene er blitt blant de vanligste.

Denne arten er nemlig med vilje bragt til veksthus for å pollinere grønnsaker. Det er ikke fryktelig vanskelig å stikke av fra et veksthus. Dermed utkonkurrerer de lokale arter i naturen.

Noen arter trenger nødhjelp

– Det viktigste å gjøre først er å sette inn nødhjelp for artene der situasjonen er mest dramatisk, sier Ødegaard.

For noen år siden ble det faktisk laget handlingsplaner for de artene som strevde mest i Norge. Myndighetene satte inn ressurser for å berge de mest utsatte.

– Det virket. Men de siste ti årene har det ikke kommet flere slike handlingsplaner.

Ofte oppsto det nemlig konfrontasjoner. Insektenes interesser er ikke nødvendigvis de samme som menneskers. Og det bringer oss over til noe annet.

For hvorfor går det sånn opp og ned og utfor med insektene?

– Vi har tre hovedgrunner til nedgangen i antallet insekter, sier Ødegaard.

1. Tap av leveområder

Tap av leveområder er den vanligste grunnen til at insektartene sliter. Det internasjonale naturpanelet IPBES mener simpelthen at dette er verdens viktigste miljøproblem.

Leveområder forsvinner på grunn av veiutbygging, nye boligområder og næringsområder. En vindpark her og et snauhogd hytteområde der.

De mest populære områdene for mennesker er gjerne i milde, solvendte kyststrøk. De samme som bier flest liker.

– Ofte konkurrerer mennesker og insekter om de samme områdene. Det har antakelig aldri gått raskere utfor med leveområdene enn nå.

Åtte milliarder mennesker krever stadig mer plass, i hvert fall når nesten alle vil ha høyere materiell levestandard. I Norge lå folketallet lenge på rundt fire millioner. Nå har vi passert 5,6 i løpet av få år. Da må andre arter ofte vike.

2. Bruk av gift

Fremdeles bruker vi mennesker store mengder gift. Glyfosat ble i fjor godkjent for bruk i ti nye år. Dette stoffet finner du blant annet i beryktede Roundup, som vi vet skader det biologiske mangfoldet – ikke bare der det brukes, men også i områdene rundt.

– Landbruket bruker ennå mye gift mot insekter,  og da hjelper det kanskje ikke stort at du har sluttet å bruke det i hagen hjemme, konstaterer Ødegaard.

Men mat må jo alle disse menneskene ha.

3. Klima

Det kan være vanskelig å tolke virkningen klimaet har på insektene, medgir han.

– Men noen arter som allerede står på randen, kan nok kollapse under perioder med tørke eller mye nedbør.

Somre som starter med lang tørke, og som fortsetter med en kald, regnfylt periode, er for eksempel svært ugunstig. Tørken får blomstene til å visne raskere, og kulde og regn er ikke noe for bier flest. Slike somre har deler av Norge hatt de siste par årene.

Så hva kan du gjøre?

Det er fort gjort å fortvile. Finnes det noen gode nyheter oppe i all elendigheten?

– De gode nyhetene er jo at mange er blitt bevisste på dette, mener han.

Dermed er flere gjerne villige til å gjøre noe for å hjelpe sine seksbeinte venner. Helt til slutt får du derfor disse rådene.

• Ikke klipp plenen din, eller la i hvert fall et hjørne av den stå ledig til blomster. Dette må være det letteste tiltaket for mange av oss som ikke elsker hagearbeid.
• Plant gjerne lokale blomster i blomsterkassen eller hagen. Nå får du lokale frøblandinger som passer akkurat ditt område. Disse blandingene er utviklet av Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio.
• La grøftekanter langs veien være i fred. Her er det ofte planter som insekter liker.
• Insekthotell er finfint. Vil du hjelpe bier, bør hullene ha en diameter på fra 4 til 8 millimeter, og de kan du bore selv. Ikke ha for store hull. Kjøper du ferdig hotell, kjøp uten kongler og kvist, for i denne sammenhengen er ikke det noen vits i å ha.
• De ivrigste med mest plass kan sette av et hjørne av tomta med nedfelte trær og kanskje en solvendt helling med sand, men det gjelder vel de færreste.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Kan roboten Pepper bli assistenten i klasserommet?

• 

  Slik kan liten, nyttig alge hjelpe oss

• 

  Festivaler må få med naboene tidlig

• 

  Folk i Norden er mer tilfreds med livet i storbyene enn andre i EU

• 

  Framtidas teknologi kan bli laget av leire

• 

  Også premature bør få tidlig hudkontakt med mor

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER