Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Den lille elvesandjegeren jages bort
Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus
Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand.
Løpebillen trives på sandflater langs større elver.
Nå jages jegeren fra jaktmarkene sine.
Av veibygging og andre inngrep i naturen.
I små hull langs bredden stikker de flate hodene til elvesandjegerlarvene opp som små kumlokk
Når larven ser en bevegelse, prøver den å fange andre småkryp
Larvene graver en loddrett gang som de utvider i takt med at de vokser og skifter ham.
Her tilbringer elvesandjegeren (Cincindela maritima) de første 15-16 månedene av livet sitt, før den forvandler seg til en voksen bille.
Inni her bor elvesandjegeren
Unngå at verden raser sammen
Elvesandjegeren lever på sandflater helt inn mot kantvegetasjonen.
I Norge finner vi den bare langs større, stilleflytende elver der det fins silt, som er en finkornet jordtype.
Den er mer hardpakket og tar bedre vare på fuktigheten enn grovere sand.
Det gjør at hullene til elvesandjegeren blir stående og at verden bokstavelig talt ikke raser sammen for larvene.
En kort videosnutt viser hvordan billen hopper rundt (trykk play/pause):
Elvesandjeger. (Video: NINA, på Vimeo).
Normalt lever elvesandjegeren i to-tre år fra den klekkes som larve til den dør.
I dag finnes det bare rester av arten igjen i Norge, bortsett fra ved Tana og Karasjohka.
Her er bestanden fortsatt god.
På rødlista er den kategorisert som sterkt truet, og den er truet av utryddelse i alle europeiske land.
Menneskets fotavtrykk i naturen er hovedårsaken til at elvesandjegeren sliter.
Lange bein, store øyne og store kjever: Sandjegerne er utpregete rovdyr
La elva leve
– Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for elvesandjegeren er å la elva leve. Elvesandjegeren trives best i urørte vassdrag. Hvis vegetasjonen blir for tett, legger den ikke egg der, sier biolog Oddvar Hanssen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han er en av dem her i landet som følger utviklingen til elvesandjegeren tettest, blant annet langs Gaulavassdraget i Trøndelag.
Her foregår den eneste systematiske overvåkingen av arten i Norge.
Målet i første omgang er å få løftet den fra kategorien «sterkt truet» til «sårbar» på rødlista, men siden overvåkingen startet i 2009, har elvesandjegeren forsvunnet fra seks av ti lokaliteter i Gaula.
Det kan bli nødvendig å fjerne skog og andre planter hvor elvesandjeger har forsvunnet på grunn av gjengroing
Lupiner inntar elvebreddene
Reguleringer av vassdrag er en viktig årsak til elvesandjegerens problemer. Det samme gjelder inngrep langs elvebreddene, som steinfyllinger, veibygging, oppdyrking og uttak av masse.
– Utbygging av vannkraft tar vekk flomtoppene som renser elvebreddene for vegetasjon. Hvis vi for eksempel graver ut grus, senkes elva i terrenget. Da flytter skogen etter, og sandbankene gror igjen. Det samme skjer når lupinene som ble plantet for å binde massen i vegskråninger, sprer seg ned på elvebreddene. Vi har over lang tid også steinsatt elvebredder for å verne samfunn mot flom, eller fjernet svinger og gravd ut nye elveløp, forklarer Hanssen.
Totalt sett utgjør elvebredder svært små arealer. Det gjør at effektene av påvirkninger blir ekstra store på arter som lever i disse miljøene.
Gamle elvesletter er næringsrike og ofte dyrket opp helt ut til elva, mens gjenværende sandområder er populære for ulike friluftsaktiviteter som turgåing, bading og fiske.
Tråkk og ferdsel langs elvebreddene kan være til skade for larvene eller nedgravde voksne og kan lokalt være en trussel for arten.
Fjerne skog og flytte larver
– Ut fra det som har skjedd de siste 30 årene, ser det mørkt ut. Tre av de gjenværende lokalitetene ved Gaula er gode per i dag, men når de gror igjen, blir det kritisk. Jeg sier «når», fordi det er i ferd med å skje, sier Hanssen.
Har forklarer at forvaltningen nå er i gang med å restaurere noen av lokalitetene, først og fremst ved å få luket lupiner som gjør at elvesandjegerens leveområder gror igjen.
Det kan også bli nødvendig å fjerne skog og restaurere lokaliteter hvor elvesandjeger har forsvunnet på grunn av gjengroing.
– Hvis det da ikke allerede lever elvesandjeger i nærheten, må vi i tillegg flytte larver dit, sier han.
Larver kan bli flyttet til elvebredder som er restaurerte leveområder
Spiser andre insekter
Elvesandjegeren tilhører underfamilien sandjegere (Cicindelinae) og er en del av familien løpebiller (Carabidae).
Med sine karakteristiske lange bein, store øyne og store kjever er sandjegerne utpregete rovdyr. De har også et spesielt fargemønster på ryggen som gjør dem enkle å skille fra andre biller.
De voksne sandjegerne lever av en rekke ulike insekter og andre småkryp som de jakter på i sandområdene.
Maur, biller, fluer og svermende vanninsekter antas å være viktige byttedyr.
Sandjegeren er igjen byttedyr for andre insektetere, særlig fugler som trane og vadefugler.
Verdens nordligste i Alta
Du finner elvesandjegeren i Nord- og Mellom-Europa og østover gjennom Sibir til Kamtsjatka.
Den er funnet helt opp til Alta, nær 70 grader nord, og er dermed verdens nordligst forekommende sandjegerart.
Lengden er 12–15 millimeter. Billen er brunaktig i fargen, av og til med et svakt bronse- eller grønnskjær.
På hver av dekkvingene på ryggen har den tre separate, litt større, kremgule flekker og én liten skulderflekk, som danner et særegent mønster.
Lever ved fem norske vassdrag
I Norge er elvesandjegeren funnet langs åtte vassdrag på indre Østlandet, i Trøndelag og Finnmark.
I dag kjenner vi bestander av elvesandjeger ved fem av disse vassdragene: Gaula, Glomma og nedre del av Folla, øvre del av Gudbrandsdalslågen og Ottavassdraget, Altaelva, samt øvre del av Tana og Karasjohka. Den er forsvunnet fra Drammenselva, Surna og Verdalselva.
Elvesandjegerne er veldig aktive i solskinn, men aktiviteten avtar umiddelbart når en sky kommer foran solen, og de graver seg da raskt ned i sanda.
De er svært gode flyvere over korte distanser, men flyr svært sjelden
langt bort fra leveområdene sine.
– Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for elvesandjegeren er å la elva leve, sier biolog Oddvar Hanssen
Alle bilder: Oddvar Hanssen, NINA
Referanse:
Oddvar Hanssen: Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima, og registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea. Rapportering for perioden 2015–2020. NINA Rapport, 2023.
