Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Enorme friluftslivsområder i Norge er bygget ned på få år
En ny rapport viser at et område tilsvarende 8.500 fotballbaner er borte. Hytter, hus og næring har tatt over noen av de viktigste friluftslivsområdene i landet.
Nesten 60 kvadratkilometer med viktige områder for friluftsliv er bygget ned de siste årene, viser ny NINA-rapport.(Foto: Marianne Evju / NINA)
Statsforvalteren har ansvaret for å passe på friluftslivsområder av nasjonal og regional interesse.
Likevel er 59,3 kvadratkilometer med viktige områder for friluftsliv bygget ned de siste 7 årene. Det utgjør mer enn nyopprettede Østmarka nasjonalpark, og tilsvarer om lag 8.500 fotballbaner.
Norge i stadig mer grått
NRK har nylig laget reportasjene «Norge i rødt, hvitt og grått» og «Europa fra grønt til grått».
Der kom det fram at Norge har bygd ned rundt 275 kvadratkilometer med natur i perioden 2018-2024.
Reportasjene ble laget i samarbeid med NINA, og en fersk rapport følger opp disse sakene.
Den nye NINA-rapporten viser at nedbyggingen har vært jevnt høy over tid, med en topp rundt 2021.
Lokalpolitikere har bygd ned arealer som betyr mye for folk
Selv om tempoet ser ut til å ha avtatt noe, bygges det fortsatt ned betydelige arealer.
– Nesten 60 kvadratkilometer av naturen som har gått tapt er kartlagt av kommunene som «viktige» eller «svært viktige» friluftslivsområder. Det er altså områder som betyr mye for folks bruk og naturopplevelser.
Det sier forsker David Barton i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nedbygging rammer også særlig viktige naturarealer.(Foto: Jørn J. Fremstad, NINA)
Friluftslivsområder må telle mer
I Handlingsplan for Natur har Regjeringen forpliktet Norge til å redusere nedbygging av «særlig viktige naturarealer».
– Målet handler om arter og deres leveområder, men de viktigste friluftslivsområdene våre er ikke nevnt. I rapporten argumenterer vi for at «særlig viktig natur» bør omhandle begge deler, sier Barton.
Av rapporten går det også fram at nedbygging i våre viktigste friluftslivsområder samtidig rammer det som er definert som særlig viktige naturarealer.
«Særlig viktige naturarealer» i Stortingsmelding No.35 (2023-2024) Handlingsplan for Natur
Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030. Netto tap av særlig viktige naturarealer skal begrenses til et minimum innen 2050.
Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.
Hvor grå blir fremtiden?
Annonse
NINAs rapport viser et nedbyggingsregnskap. Det vil si faktisk fysisk nedbygging der naturarealer går fra grønt til grått.
Samtidig er det mulig at større arealer vil bli påvirket av utbygging, selv om ikke alt legges under asfalt og betong.
Områder på størrelse med hele dagens bebygde areal i Norge er satt av til framtidig utbygging.
NINA-forskere jobber med kvalitetssikring av nedbyggingsregnskapet, som er basert på satellittdata og KI-modeller.
Kvalitetssikring kan gjøres raskere med lokal hjelp fra frivillige folkeforskere.
Folkeforskning innebærer å engasjere og
involvere folk som ikke har forskerbakgrunn i forskning, i samarbeid med
forskere eller forskningsinstitusjoner.
275 kvadratkilometer natur ble bygd ned i Norge i 2018–2024.
73 kvadratkilometer er bygd ned i friluftslivsområder.
80 prosent av disse er klassifisert som «viktige» eller «svært viktige» friluftslivsområder.
5.560 kvadratkilometer er satt av til utbygging i kommunenes planer for bolig, fritidsbebyggelse og næring, samt planer i energisektoren for vindkraft, vannkraft, solkraft og nettanlegg.
Henholdsvis 713 kvadratkilometer og 908,8 kvadratkilometer er satt av til utbygging i «viktige» og «svært viktige» friluftslivsområder.
