Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Hvor mange bjørner er det i Norge nå?
For første gang siden 2016 er det påvist færre brunbjørner på DNA i Norge, sammenlignet med året før. Det er også påvist færre hunnbjørner, og årsaken finner vi i Hedmark.
Arkivfoto av brunbjørn.
(Foto: Jan Ove Gjershaug / Rovdata)
I fjor ble det for 17. året på rad gjennomført en nasjonal innsamling av prøvemateriale av hår, skit og vev fra brunbjørn i Norge for DNA-analyser.
100 flere prøver
Til sammen ble det analysert 1.538 innsamlede prøver med antatt opphav fra brunbjørn. Dette er en økning på rundt hundre prøver fra i fjor.
Av disse var det 791 prøver som gav en god nok DNA-profil til å identifisere individ og kjønn.
Seks færre bjørner
– Overvåkingen påviste til sammen 185 ulike individer innenfor landegrensene til Norge i 2025, som er en liten nedgang på 6 individer fra året før. Det var 105 hannbjørner og 80 hunnbjørner, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
De aller fleste bjørnene ble som tidligere år påvist i og omkring kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, i indre Troms, i Anárjohka-Karasjok og i Sør-Varanger.
– Mange av de påviste individene bruker områder på tvers av landegrensen og tilbringer bare deler av året i Norge, sier Kindberg.
Flest i Troms og Finnmark
Flest bjørner ble det påvist i rovviltregion 8 (Troms og Finnmark) med 76 individer, som er uendret fra året før.
I region 5 (Hedmark) ble det påvist 74 ulike bjørner, som betyr en nedgang på 8 individer fra i 2024.
I region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) ble det påvist 32 ulike bjørner, opp 3 fra året før, mens det i (Nordland) ble påvist 2 hannbjørner, ned en fra året før.
– Utviklingen i områder med fast tilhold av bjørn viser den samme hovedtendens som man har sett i de senere årene, bortsett fra i Hedmark hvor det for første gang på seks år er en nedgang i antall påviste bjørner, sier Kindberg.
Færre hunnbjørner enn hannbjørner
I 2025 er det for første gang på 6 år påvist en nedgang i antall hunnbjørner i Norge, med 5 færre hunnbjørner sammenlignet med 2024.
Mens antall hunnbjørner påvist i Trøndelag og Troms og Finnmark har gått litt opp, er det 10 færre hunnbjørner i Hedmark.
– Vi ser i hovedtrekk samme utvikling i antall hunnbjørner som i påviste bjørner, med en svak økning i region 6 og 8, mens det er en tydelig nedgang i Hedmark, sier Kindberg.
Under bestandsmålet nasjonalt
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge.
Antall årlige ungekull estimeres med en modell som tar utgangspunkt i antall påviste hunnbjørner og den geografiske fordelingen av disse.
Det er beregnet at det ble født 10,3 bjørnekull i Norge i 2025 (innenfor et 95 prosent usikkerhetsintervall på 5,1 til 16,3).
– Dette er litt ned fra i fjor, og bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet, sier Kindberg.
Det er kun Hedmark som er over de regionale målene i 2025.
19 døde bjørner
19 av de påviste bjørnene i 2025 er dokumentert døde i løpet av året, og alle bortsett fra én ble skutt. Den sistnevnte ble påkjørt av toget.
Det var en klar overvekt av hannbjørner, med 14 hannbjørner og 5 hunnbjørner.
Kun 2 av individene var ikke kjent for overvåkingen fra tidligere.
Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase.
Referanse:
Henrik Brøseth mfl.: DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2025. NINA Rapport 2760. Norsk institutt for naturforskning, 2026.
Om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2025 ble det for 17. året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørneunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer, hår og saliv/spytt i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner i løpet av året.
- Prøvene blir analysert av Senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) hos NINA, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
