Nå kryper våren sakte fram og det samme gjør insektene. Alt fra bier og humler til marihøner og sommerfugler skal ut og fly igjen. Biller og maur skal også ut og gjøre sitt.
Men i områder med mye jordbruk , og som er hardt rammet av klimaendringer, er det bare halvparten så mange insekter sammenlignet med før, viser ny forskning fra University College London, publisert i tidsskriftet Nature.
Det er klimaendringer og omfattende jordbruk som har gjort at vi har tatt livet av så mange insekter, skriver forskerne.
De så også en 27 prosent nedgang i antall arter fra før historiske endringer i klimaet slo inn og landbruket for alvor forsynte seg av landområder.
Forskerne har analysert store mengder informasjon om over 20.000 ulike insektarter fra hele verden.
Over halvparten av alle fugler har også insekter som hovednæringskilde, skriver naturvernforbundet også.
– Tap av insekter kan skade naturen, matsikkerheten vår og helsa vår, sier professor Charlie Outhwaite ved University College London i en pressemelding.
– Det ser ut til at insekter er veldig sårbare for press fra mennesker. Det er bekymringsfullt i og med at klimaendringene forverres og landbruket forsetter å utvide seg, sier Outhwaite.
– Funnene våre understreker behovet for å bevare naturområder, bremse utvidelsen av landbruket og kutte ned på utslippene våre, sier hun.
Bevaringen av naturområder hjelper
I områder der klimaet hadde blitt varmere, men jordbruket ikke var like omfattende, kunne forskerne se at naturområdene i nærheten var med på å hjelpe insektene.
Veldig få innsekter forsvant dersom de hadde tilgang på naturområder, mens over halvparten av insektene i områder hvor naturområdene hadde blitt gjort om til landbruk, hadde dødd eller blitt fordrevet.
Mange insekter trenger skygge på varme dager, så at et område har lite natur, kan gjøre at de blir veldig sårbare når klimaet blir varmere, ifølge forskerne.
Matkrise
Annonse
Verden står potensielt overfor en matkrise, etter Russlands invasjon av Ukraina.
I etterkant av invasjonen har det vært mye snakk om grad av selvforsynthet når det kommer til mat.
– Det er kanskje egoistisk, men vi har tenkt på egen matsikkerhet i mange år og er glade for det nå. Norge bør ha en større grad av selvforsynthet enn vi har i dag, sier trebarnsfaren Wilhelm Kaarbø til NRK.no.
Han har investert i en andelsgård for å dyrke egne grønnsaker for seg og familien sin.
Hvordan resten av verdens land reagerer på denne potensielle matkrisen kan ha mye å si for verdens insektbefolkning, dersom enda flere naturområder blir gjort om til landbruksområder.
Irreversible prosesser
Klimaendringene er her. Sånn verden ser ut nå vil vi nå 1,5 grads økning innen 2050, ifølge FNs klimapanel.
– Hvis ikke vi får ned utslipp veldig raskt så ender vi opp med en oppvarming godt over 1,5 grader. Selv om man skulle få den ned igjen senere, setter vi i gang en del irreversible prosesser, sier professor Siri Ellen Hallstrøm Eriksen ved NMBU til forskning.no.
Blant disse irreversible prosessene er det at arter av både planter og dyr vil dø ut.
