Når du skjærer i en løk – eller en hvilken som helst annen
grønnsak med skall – skapes ofte en liten dusj av saft idet kniven trenger
igjennom overflaten.
Wu og kollegaene ville vite hvordan denne spruten skapes og om ulike
kutt gir forskjellig sprut.
Det er her giljotinen kommer inn. Forskerne brukte den til å
kutte løk på samme måte, men med forskjellige knivblader og hastigheter. Et
høyhastighetskamera fanget hendelsene på film, slik at forskerne kunne
analysere dem etterpå.
Sløve og skarpe knivblader
Resultatene viste at løkspruten ble skapt ved at knivbladet
først presset skallet ned, slik at trykket under økte.
Når overflata brast, ble trykket utløst, og saft fra innsida
ble slynget ut med en hastighet på mellom 5 og 40 meter per sekund. I lufta
delte safta seg videre opp i ørsmå dråper.
Det er altså disse dråpene som treffer øynene våre.
Men ifølge forskerne var det klar forskjell på ulike blader.
Sløve knivblader presset løken betydelig mer sammen før skallet
brast. Dermed ble det større trykk på innsiden, som igjen slynget ut flere
dråper med høyere hastighet. Det samme gjaldt også med raske kutt, i forhold
til mer forsiktige snitt.
For å lage færrest mulig dråper med kortest mulig
rekkevidde lønner det seg altså å skjære forsiktig med en skikkelig skarp
kniv.
Dette er ikke bare interessant informasjon for folk som ofte
griner på kjøkkenet, mener Wu og kollegaene.
Annonse
Det er nemlig ikke bare saft som kan slynges ut når man
skjærer grønnsaker. Dersom overflaten er forurenset av sykdomsfremkallende
bakterier eller virus, kan disse følge med i dråpene som sprutes ut.
På denne måten kan løk og andre grønnsaker være med på å
spre smittestoffer igjennom lufta, både hjemme og på restauranter og
storkjøkken.
Referanse:
Z. Wu m.
fl., Droplet outbursts from onion cutting, PNAS, september 2025. Sammendrag.
Her finner du hele artikkelen på arXiv, et arkiv for
elektroniske fortrykk av vitenskapelige artikler.
