Andreas prøvde å ta livet sitt. Hvorfor venter menn så lenge før de søker hjelp?
– Vi glemmer at tre av fire som tar livet sitt, er menn, sier Andreas Myrstad, som selv fikk hjelp i tide.
Da Andreas Myrstad endelig ba om hjelp, begynte livet å snu. Han jobber nå som kunderådgiver i organisasjonen Mental Helse.(Foto: Marte Dæhlen / forskning.no)
Andreas Myrstad har selv opplevd å miste kontrollen over sin psykiske
helse.
Det resulterte i selvmordsforsøk og innleggelse på psykiatrisk
institusjon, forteller han.
– Jeg skjønte nok ikke selv at jeg var syk før det hadde
gått for langt. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt tak i meg selv den gangen og
sagt at «nå er det for mye for deg – nå må du faktisk søke hjelp».
Hormonendringer i kroppen
I 2017 tok Myrstad en slankeoperasjon. Da gikk han ned over
40 kilo.
– Men jeg fortsatte å overbevise meg selv om at jeg var
tjukk. Og jeg fikk tilbakemeldinger på kroppen som jeg ikke var klar for, sier
han.
Det begynte å gå dårlig på jobben, samboerskapet skrantet,
humøret ble mørkere – mye på grunn av hormonendringer i kroppen som følge av
slankeoperasjonen. I tillegg gikk det dårlig med privatøkonomien,
hunden hans døde, og pappaen ble syk.
Myrstad ble til slutt sykemeldt.
En fare for seg selv og andre
I denne perioden var treningssenteret fristedet der han
kunne slippe unna livet som det var blitt. Trening ga han sårt tiltrengt glede og mestring.
Men da pandemien kom i 2020, stengte senteret ned. Da han mistet muligheten til
å trene, mistet han også seg selv.
Myrstad forteller at han forsøkte å ta sitt eget liv.
Han ble innlagt på psykiatrisk institusjon fordi han
ble ansett som en fare for seg selv og for andre, sier han til forskning.no.
Når han ser tilbake på det, ser han tydelig hvor galt det
gikk. Men hvordan kunne det gå slik?
Økonomiske problemer
Myrstad mener det dreide seg mye om økonomi.
Mens han var sykemeldt, gikk husholdningen fra én til to
inntekter, og Myrstad følte et sterkt ansvar for å tjene nok til han og
samboeren.
Men han ble ikke friskere, og snart gikk
sykemeldingsperioden ut. Ville de klare seg på bare 60 prosent av inntekten
dersom han måtte søke om arbeidsavklaringspenger?
Skammet seg
Annonse
Denne bekymringen ble så stor og var helt avgjørende for at
ting gikk så galt, ifølge han selv.
– Jeg skammet meg sånn over det, og jeg turte ikke å be om
hjelp, sier Myrstad.
Å be om hjelp var noe han jobbet med over lang
tid – også da han var innlagt og i etterkant fikk tett oppfølging av lege og psykolog.
Da han endelig klarte det, fikk han økonomisk støtte både fra
familie og venner. Pengene gikk til å betale for bolig og psykolog.
Dette løste også mye av de psykiske problemene, ifølge
Myrstad.
Andreas Myrstad fikk etter hvert god hjelp fra psykolog.(Foto: Marte Dæhlen / forskning.no)
Og en norsk studie fra ti år tilbake viste at unge menn var sårbare for selvmord når de ikke lyktes i å leve opp til idealbildet av seg selv.
Selvmord blant menn er altså ikke alltid et symptom på
psykisk lidelse.
Menn viser mer risikofylt adferd
– Vi menn gjør generelt mer av det som er dumt og mindre av
det som er lurt å gjøre når det gjelder helsen vår, sier Rune Mentzoni, forsker
og leder ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.
Annonse
Menn er nemlig overrepresenterte når det gjelder rusmisbruk,
risikofylt kjøring, vold, straffbare handlinger og gambling.
I tillegg er de overrepresentert når det gjelder selvmord: Tre
av fire som tar livet sitt, er menn.
– Vi menn skal klare oss selv, fikse våre egne problemer og
ikke ha hjelp fra andre. Dette er lite konstruktivt, sier Mentzoni til forskning.no.
Han peker særlig på at færre menn oppsøker fastlegen. Det er
nemlig fastlegene som er førstelinjetjenesten, også når det gjelder psykiske helseplager.
De kan enten gi behandling mot depresjon og angst selv eller henvise til psykolog eller psykiater.
– Vi menn gjør generelt mer av det som er dumt og mindre av det som er lurt å gjøre når det gjelder helsen vår, sier Rune Mentzoni, forsker ved Universitetet i Bergen. Her på et møte om hvorfor menn fremdeles lever kortere enn kvinner, på Arendalsuka i august 2025.(Foto: Marte Dæhlen / forskning.no)
– Hvis bilen begynner å skrangle, trenger vi hjelp. Da tar
vi den med til verkstedet. Vi venter ikke til motoren eksploderer, sier Mentzoni.
Han mener at når menn har konkrete, håndfaste problemer, er det mange som
er flinke til å handle raskt.
– Men når det kommer til vår egen mentale og fysiske helse, venter vi av en eller annen grunn litt lenger.
Rapporten fra Mannsutvalget viser at færre menn
enn kvinner bruker lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp, som for
eksempel terapi hos psykolog.
Menn er på den andre siden overrepresentert i tvangsinnleggelser, ifølge denne saken på forskning.no.
– Vi må snakke til menn på en måte som de kan relatere seg
til, sier Mentzoni.
Annonse
Situasjonen som gjorde han syk
For Andreas Myrstad var det å snakke med psykolog til god
hjelp.
– Han sa jeg måtte huske på én ting: Det som gjorde meg syk,
var situasjonen min. Jeg er fortsatt en ressurssterk
mann. Psykologen sa alle de positive tingene om meg, forteller Myrstad.
Det å selv forstå at han hadde blitt syk fordi han hadde
kommet i en vanskelig situasjon, betydde mye for han.
Mesteparten av psykolog-timene foregikk under pandemien, så
de møttes digitalt. Da tok like greit Myrstad med seg telefonen og gikk Østmarka
på langs mens de snakket sammen.
Enkelte dager trodde han at han skulle gå inn i skogen og aldri
komme ut igjen.
Men ting gikk etter hvert bedre, og Myrstad fikk jobb i
Mental Helse som medlemskontakt. Der jobber han fremdeles.
Forsker Rune Mentzoni mener det har blitt lagt ned mye arbeid for å endre
hvordan vi ser på mental helse.
– Vi har kommet litt lenger i å endre befolkingens
syn på mentale helseproblemer, sier han.
– Og jeg har en følelse av at dette også gjelder for menn. Men jeg har ikke noe mer håndfast enn magefølelsen min på akkurat det, forteller han.
Finne årsakene som ligger bak
Andreas Myrstad er enig i at det er blitt færre tabuer rundt
menn og mental helse.
Annonse
Han skulle gjerne sett at problemene bak den mentale uhelsen
kom bedre frem. For eksempel økonomi.
– Vi må identifisere hvorfor menn blir deprimerte, begynner med rus og begår selvmord, sier han.
– Vi som er voksne menn, må snakke mer. Hvordan skal vi
veilede andre, yngre menn om å søke hjelp? Hvordan skal vi formidle til dem at
de ikke er alene?