Andreas Myrstad har selv opplevd å miste kontrollen over sin psykiske helse. 

Det resulterte i selvmordsforsøk og innleggelse på psykiatrisk institusjon, forteller han.

– Jeg skjønte nok ikke selv at jeg var syk før det hadde gått for langt. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt tak i meg selv den gangen og sagt at «nå er det for mye for deg – nå må du faktisk søke hjelp».

Hormonendringer i kroppen

I 2017 tok Myrstad en slankeoperasjon. Da gikk han ned over 40 kilo.

– Men jeg fortsatte å overbevise meg selv om at jeg var tjukk. Og jeg fikk tilbakemeldinger på kroppen som jeg ikke var klar for, sier han.

Det begynte å gå dårlig på jobben, samboerskapet skrantet, humøret ble mørkere – mye på grunn av hormonendringer i kroppen som følge av slankeoperasjonen. I tillegg gikk det dårlig med privatøkonomien, hunden hans døde, og pappaen ble syk.

Myrstad ble til slutt sykemeldt.

En fare for seg selv og andre

I denne perioden var treningssenteret fristedet der han kunne slippe unna livet som det var blitt. Trening ga han sårt tiltrengt glede og mestring. Men da pandemien kom i 2020, stengte senteret ned. Da han mistet muligheten til å trene, mistet han også seg selv.

Myrstad forteller at han forsøkte å ta sitt eget liv.

Han ble innlagt på psykiatrisk institusjon fordi han ble ansett som en fare for seg selv og for andre, sier han til forskning.no.

Når han ser tilbake på det, ser han tydelig hvor galt det gikk. Men hvordan kunne det gå slik?

Økonomiske problemer

Myrstad mener det dreide seg mye om økonomi.

Mens han var sykemeldt, gikk husholdningen fra én til to inntekter, og Myrstad følte et sterkt ansvar for å tjene nok til han og samboeren.

Men han ble ikke friskere, og snart gikk sykemeldingsperioden ut. Ville de klare seg på bare 60 prosent av inntekten dersom han måtte søke om arbeidsavklaringspenger?

Skammet seg

Denne bekymringen ble så stor og var helt avgjørende for at ting gikk så galt, ifølge han selv.

– Jeg skammet meg sånn over det, og jeg turte ikke å be om hjelp, sier Myrstad.

Å be om hjelp var noe han jobbet med over lang tid – også da han var innlagt og i etterkant fikk tett oppfølging av lege og psykolog.

Da han endelig klarte det, fikk han økonomisk støtte både fra familie og venner. Pengene gikk til å betale for bolig og psykolog.

Dette løste også mye av de psykiske problemene, ifølge Myrstad.

Problemer med å lykkes

Myrstad er ikke alene.

En svensk studie fra 2023 viser at én av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv.

Og en norsk studie fra ti år tilbake viste at unge menn var sårbare for selvmord når de ikke lyktes i å leve opp til idealbildet av seg selv. 

Selvmord blant menn er altså ikke alltid et symptom på psykisk lidelse.

Menn viser mer risikofylt adferd

– Vi menn gjør generelt mer av det som er dumt og mindre av det som er lurt å gjøre når det gjelder helsen vår, sier Rune Mentzoni, forsker og leder ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

Menn er nemlig overrepresenterte når det gjelder rusmisbruk, risikofylt kjøring, vold, straffbare handlinger og gambling.

I tillegg er de overrepresentert når det gjelder selvmord: Tre av fire som tar livet sitt, er menn.

– Vi menn skal klare oss selv, fikse våre egne problemer og ikke ha hjelp fra andre. Dette er lite konstruktivt, sier Mentzoni til forskning.no.

Han peker særlig på at færre menn oppsøker fastlegen. Det er nemlig fastlegene som er førstelinjetjenesten, også når det gjelder psykiske helseplager. 

De kan enten gi behandling mot depresjon og angst selv eller henvise til psykolog eller psykiater.

Aldri vært hos fastlegen

– Hvis bilen begynner å skrangle, trenger vi hjelp. Da tar vi den med til verkstedet. Vi venter ikke til motoren eksploderer, sier Mentzoni.

Han mener at når menn har konkrete, håndfaste problemer, er det mange som er flinke til å handle raskt.

– Men når det kommer til vår egen mentale og fysiske helse, venter vi av en eller annen grunn litt lenger.

Rapporten fra Mannsutvalget viser at færre menn enn kvinner bruker lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp, som for eksempel terapi hos psykolog. 

Menn er på den andre siden overrepresentert i tvangsinnleggelser, ifølge denne saken på forskning.no. 

– Vi må snakke til menn på en måte som de kan relatere seg til, sier Mentzoni.

Situasjonen som gjorde han syk

For Andreas Myrstad var det å snakke med psykolog til god hjelp.

– Han sa jeg måtte huske på én ting: Det som gjorde meg syk, var situasjonen min. Jeg er fortsatt en ressurssterk mann. Psykologen sa alle de positive tingene om meg, forteller Myrstad.

Det å selv forstå at han hadde blitt syk fordi han hadde kommet i en vanskelig situasjon, betydde mye for han.

Mesteparten av psykolog-timene foregikk under pandemien, så de møttes digitalt. Da tok like greit Myrstad med seg telefonen og gikk Østmarka på langs mens de snakket sammen.

Enkelte dager trodde han at han skulle gå inn i skogen og aldri komme ut igjen.

Men ting gikk etter hvert bedre, og Myrstad fikk jobb i Mental Helse som medlemskontakt. Der jobber han fremdeles.

Kommet en lang vei

Forsker Rune Mentzoni mener det har blitt lagt ned mye arbeid for å endre hvordan vi ser på mental helse.

– Vi har kommet litt lenger i å endre befolkingens syn på mentale helseproblemer, sier han.

– Og jeg har en følelse av at dette også gjelder for menn. Men jeg har ikke noe mer håndfast enn magefølelsen min på akkurat det, forteller han. 

Finne årsakene som ligger bak

Andreas Myrstad er enig i at det er blitt færre tabuer rundt menn og mental helse.

Han skulle gjerne sett at problemene bak den mentale uhelsen kom bedre frem. For eksempel økonomi.

 – Vi må identifisere hvorfor menn blir deprimerte, begynner med rus og begår selvmord, sier han.

– Vi som er voksne menn, må snakke mer. Hvordan skal vi veilede andre, yngre menn om å søke hjelp? Hvordan skal vi formidle til dem at de ikke er alene?

LES OGSÅ

Halvparten av oss kjenner noen som har tatt sitt eget liv, sier forskere

FHI: Flere tok sitt eget liv i fjor

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på