Snart kommer de første resultatene fra en av verdens største undersøkelser på det leger kaller atrieflimmer. Hele 50.000 nordmenn deltar. Halvparten av dem har sin egen hjertesensor hjemme.
Om lag 25.000 nordmenn over 65 år undersøker seg selv med en slik hjertesensor utviklet på Sørlandet.(Foto: NORSCREEN-studien)
Jarle Jortveit, overlege og hjertespesialist ved Sørlandet sykehus, regner med at 3-4 prosent av den norske befolkningen har atrieflimmer.
Ubehandlet atrieflimmer – også kalt hjerteflimmer – kan ligge bak både hjerneslag og hjertesvikt med dødelig utfall.
Hvert år rammes omtrent 12.000 nordmenn av hjerneslag.
Folk med hjerteflimmer har fem ganger høyere risiko.
Har undersøkt seg selv med sensor
Nå er Jortveit og kollegene hans snart i mål med en diger norsk studie.
Den er blitt gjennomført på en helt unik måte.
Forskerne har nemlig ikke møtt en eneste en av studiedeltagerne. Alle har fått undersøke seg selv med en hjertesensor utviklet på Sørlandet.
Dette er atrieflimmer
Uregelmessig og ofte rask hjerterytme som skyldes kaotisk elektrisk aktivitet i hjertets forkamre (atrier). Atrieflimmer er ikke det samme som hjertesvikt.
Symptomer: Hjertebank, uregelmessig puls, tungpust, svimmelhet, redusert yteevne. Men noen har få eller ingen symptomer.
Årsaker/risikofaktorer: Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, overvekt, høy alder, stoffskiftesykdom og alkohol.
Konsekvenser: Økt risiko for blodpropp og hjerneslag. Fare for hjertesvikt ved langvarig og ubehandlet flimmer.
Behandling: Blodfortynnende eller andre medisiner. Røykeslutt, mindre alkohol, lavere vekt, regelmessig mosjon og mindre stress.
(Kilde: atrieflimmer.no)
Kanskje 50.000 nordmenn
Professor og hjertespesialist Sigrun Halvorsen ved Oslo universitetssykehus Ullevål, leder den store nasjonale atrieflimmerstudien NORSCREEN.
Hun forteller at de fleste med atrieflimmer merker det selv, gjennom at hjertet slår uregelmessig.
Mange over 65 år får også åndenød ved anstrengelser, føler seg trette og slitne, eller de plages av svimmelhet. Kanskje handler dette om 200.000 nordmenn.
– Men i tillegg er det mange som har atrieflimmer uten å vite om det.
– Kanskje så mange som 50.000 nordmenn.
Klarer Halvorsen, Jortveit og de andre forskerne bak studien å finne flere av disse, så håper de å kunne redusere forekomsten av hjerneslag, hjertesvikt og tidlig død.
Sigrun Halvorsen ved Oslo universitetssykehus leder studien. Hun får hjelp av Jarle Jortveit ved Sørlandet sykehus.(Fotos: NORSCREEN og Sørlandet sykehus)
– Mulig med digitale studier av hjertehelse
– Vi er i ferd med å avslutte en vellykket medisinsk studie med 50.000 deltagere, som vi aldri har møtt, forteller Jortveit.
Annonse
Disse 50.000 nordmennene er alle over 65 år. De er blitt plukket tilfeldig ut fra Folkeregisteret og invitert til å delta i studien. Deltagerne har signert samtykke med BankID.
Hvert år rammes omtrent 12.000 nordmenn av hjerneslag. En god del kunne ha unngått dette om hjerteflimmer var blitt oppdaget tidligere.(Ilustrasjonsfoto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB)
Snart har halvparten av deltagerne i studien undersøkt seg selv ved hjelp av den trådløse norskutviklede hjertesensoren, festet til brystet. Den overvåker hjerterytmen kontinuerlig i syv dager.
Dataene er blitt sendt til en app på mobilen. Personer som får registrert uregelmessigheter i hjerterytmen, er blitt kontaktet av studielegene.
Alle deltagerne besvarer i tillegg digitale spørreskjemaer hver 6. måned i løpet av studieperioden. Forskerne henter også data fra nasjonale helseregistre.
– Vi har vist at det er mulig å gjennomføre store digitale studier av hjertehelse, på denne måten. Uten at en eneste studiedeltager har vært inne til fysisk undersøkelse.
Det hører også med at forskerne bak NORSCREEN-studien har klart å gjøre ting mye billigere enn det som er vanlig.
Sigrun Halvorsen tror dette kan revolusjonere måten kliniske studier gjøres på i framtiden.
De første resultatene fra NORSCREEN-studien ble nettopp presentert på en stor kardiologikongress i Madrid, for forskerkolleger fra hele verden.
En ting de fikk høre fra Norge, er at resultatene fra en undersøkelse som dette antakelig er mer å stole på enn vanlige undersøkelser gjort på et legekontor, fordi det blir gjort mange flere opptak av hjerterytmen.
– På legekontoret får du bare gjort opptak i ett minutt. Da er det vanskeligere å finne atrieflimmer.
Dette bør du vite om atrieflimmer
De fleste som får atrieflimmer er over 60 år.
Høyt blodtrykk, diabetes og andre sykdommer øker risikoen, ifølge atrieflimmer.no.
Selv om atrieflimmer ikke er direkte arvelig, så kan genetikk gjøre at du lettere utvikler dette.
Menn er mer utsatt enn kvinner. I tillegg er store personer – enten de er høye eller overvektige – mer utsatt enn andre.
Kaffe har antakelig liten betydning.
Men alkohol, spesielt alkohol i litt større mengder, kan gjøre at du får atrieflimmer om natten eller morgenen etter.
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for atrieflimmer. Det samme gjør normal vekt.
Kilde: atrieflimmer.no og VG Helse
Kan få svar neste år
Annonse
Ingen av personene som deltar i NORSCREEN-studien hadde kjent atrieflimmer.
Hvor mange personer med atrieflimmer forskerne finner gjennom å sende ut hjerteskannere til tusenvis av nordmenn, får vi trolig svar på neste år.
Skeptisk til masseundersøkelser
Siri Forsmo er professor i samfunnsmedisin ved NTNU. Hun understreker at hun ikke kjenner spesielt godt til NORSCREEN-studien. Men hun er generelt skeptisk til denne typen masseundersøkelser.
– Å lete etter sykdommer hos ellers friske og symptomfrie personer, gjør at vi alltid kommer til å finne noe, sier hun og legger til:
– Så er spørsmålet, hva vi gjør med det vi finner? Jo vi undersøker mer, og i beste fall hindrer vi at noen mennesker dør en for tidlig død. Men samtidig må vi betale en pris for dette. Det koster ikke bare penger i et helsevesen med begrensede ressurser, vi risikerer også overdiagnostisering og overbehandling.
Mange kan bli veldig bekymret
Tanken bak masseundersøkelser er veldig god, mener Forsmo.
– Her skal vi finne dem som er syke, uten å vite det. Slik kan vi behandle dem og gi dem bedre livskvalitet og kanskje berge livet deres.
– Dilemmaet vi blir stående overfor er at vi samtidig, helt unødvendig, utsetter en masse mennesker for undersøkelser. Det gjør vi for at, veldig ofte, bare noen få mennesker skal reddes.
– Når folk får høre at det «kanskje er noe med hjertet», så er det mange som blir veldig bekymret. Alle vet jo at hjertet er et livsnødvendig organ.
Siri Forsmo mener at dette er baksiden av medaljen og noe vi også bør ta i betraktning, om vi setter i gang masseundersøkelser for å finne hjertefeil.
