Historien om Harald Hårfagre er kjent. Småkongen som på 800-tallet ville samle Norge til ett rike og som nektet å klippe hår og skjegg før det var gjort. Mannen som vant slaget ved Hafrsfjord i 872 og ble Norges første konge. 

Denne historien står i norske skolebøker, på kongehuset.no og historie-nettsteder. 

Men har mannen levd? Og var han konge?

Ingen nevner kong Harald

Det er ikke gjort arkeologiske funn som slår fast at det har levd en kong Harald Hårfagre. Det finnes ingen skriftlige kilder om Harald Hårfagre fra hans levetid som nevner ham eller hans virke. 

Ute i Europa, ved hoff og klostre, ble viktige begivenheter og mektige personer ført inn i årbøker. 

– Vi regner disse årbøkene som pålitelige, fordi de ble skrevet ned i samtiden av folk med god tilgang på informasjon. Disse årbøkene nevner ulike danske konger, og de forteller om horder, altså folk fra Hordaland, som angrep de britiske øyene, men de nevner ingen norsk Harald Hårfagre, sier Bjørn Bandlien, professor i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er historikere som levde lenge etter Hårfagres tid som har skrevet om ham. En av dem var den islandske historikeren Snorre Sturlason på 1200-tallet, altså 400 år etter at Harald skal ha levd.

En konge trenger en kongelig fortid

Snorre besøkte Norge to ganger. Han dro til Vestfold der det var urolige tider. Den danske kongen Valdemar hevdet sin rett til Vestfold og Viken med henvisning til vikingtiden, da danskene kontrollerte disse områdene.

I Vestfold satt kong Håkon Håkonsson og hertug Skule.

– Snorre kan ha hørt historier om en norsk kong Harald fra vikingtiden. Han velger å knytte denne kongen til Vestfold for så knytte Håkon Håkonsson til en lang og ubrutt linje av norske konger som gikk helt tilbake til Odin, sier Bandlien.

En slik historisk forankring ga Håkon Håkonsson tyngde i sitt krav om området.

Snorres slektslinje bakover i tid er ikke lenger troverdig. Flere historikere, blant annet Claus Krag, mener at det heller ikke stemmer at kongene etter Hårfagre stammer fra ham.

Ifølge Snorre er Harald Hårfagre fra Vestfold. Senere historikere har plassert Harald i både Sogn, Karmøy, Oppland og Danmark. 

Brukte dikt som kilder

Snorre brukte skaldedikt som kilder til sagaen om Harald Hårfagre. 

Skaldene var profesjonelle diktere i vikingtiden. De roste guder, konger og krigere og fortalte om store slag. Diktene hadde faste mønstre og ble fortalt muntlig, noen av dem gjenfortalt i århundrer helt fram til historieskrivernes tid på 11-1200-tallet. 

Snorre mente at diktene var pålitelige.

– Han mente at folk i samtiden ikke ville godtatt dikt som fant på falske slag og hendelser, sier Bandlien.

Men Snorre diktet videre på de knappe, gamle diktene. Han vevde inn drama, makt, ære, navngitte personer og hendelser. Mektige norske konger steg fram i sagaene.

Et land trenger en stolt fortid

Så hopper vi fram til 1800-tallet. 

Da var Norge i ferd med å bli en selvstendig nasjon etter 400 år med dansk styre. Det var et stort behov for en stolt, nasjonal fortid. Den fantes i sagaene. Historikere brukte dem ukritisk som historiske kilder. 

Vikingtiden – med Harald Hårfagre i spissen – ble selve grunnfortellingen som skulle lede fram til 1905 og frigjøringen fra Sverige, ifølge Bandlien.

– Vikingkongene ble viktige for å vise at Norge hadde vært et sterkt og selvstendig kongedømme, sier han.

Kritikken av sagaene og diktene

Etter hvert mistet historikerne troen på sagaene som kilder. 

Særlig historikeren Halvdan Koht endret på hvordan de skal tolkes, ifølge Bandlien.

– Koht mente at sagaene ikke kan leses som troverdige kilder til vikingtiden, men som kilder til forfatternes egen tid, altså 1200-tallet, sier han.

Skaldediktene ble likevel ansett som mer pålitelige. 

Men også disse har blitt kritisert som kilder, blant annet av professor Sverrir Jakobsson fra Island.

Vi kjenner diktene kun gjennom sagaene.  De som skrev sagaene på 1200-tallet, kan ha diktet om eller lagt til vers. Diktene er svært vage, knappe og vanskelige å forstå. Det er heller ikke sikkert de er fra vikingtid, for muntlige dikt har sannsynligvis blitt endret gjennom århundrene. 

Gjetter på at Harald døde i 930

I Store norske leksikon står det at Harald Hårfagres fødselsår er ukjent, men at han døde rundt år 930.

– Dette er gjetninger, men det er kvalifiserte gjetninger, sier Bandlien.

Dødsåret til Hårfagre er beregnet ut fra når det som kan være sønnene hans overtar.

Det er Eirik Blodøks og Håkon den gode, som er skildret med innlevelse i kongesagaene. Men de to dukker også opp i sikrere kilder, som mynter og årbøker i England. 

Fordi disse to er aktive rundt 930 til 950, tror historikere at faren deres døde på samme tid.

– Det blir sannsynlighetsberegning. Eirik og Håkon kan ha kommet fra et kongedynasti med røtter i Norge, men sikre kan vi ikke være, sier Bandlien.

Hvor hersket Harald?

Haralds maktsentrum har vært omdiskutert, men de fleste peker nå på Sørvestlandet. 

På Avaldsnes på Karmøy er det gjort mange arkeologiske funn som viser at det var et betydelig maktsenter der, også i perioden 800–900-tallet. Det er spor etter skipsbygging og store ressurser. Karmøy hadde også en god strategisk beliggenhet langs den viktige skipsleden langs norskekysten.

– En høvding på Avaldsnes ville ha stor interesse av å sikre seg kontroll over handelsrutene nordfra og videre til markeder lokalt, de britiske øyene og kontinentet, sier Bandlien.

Overskuddet fra handelen ville gjøre en høvding rik.

– Høvdingen ville hatt varer som pels og horn fra reinsdyr og skinn, tenner og olje fra hvalross til å bruke som gaver for å bygge allianser, sikre seg lojalitet og holde en hird, sier Bandlien.

Harald Hårfagre kan ha vært en slik lokal høvding. Og med makt og rikdom ville andre, kanskje mindre høvdinger, ønske å knytte seg til ham eller ta ressursene fra ham.

Har det vært et slag ved Hafrsfjord?

Snorre beskriver Harald Hårfagres seier i slaget ved Hafrsfjord som avgjørende for at Norge ble ett samlet kongerike.

Bandlien peker på at det verken er sikre arkeologiske funn eller samtidige skriftlige kilder som kan bekrefte at dette slaget noen gang har skjedd.

Den viktigste kilden til slaget er skaldediktet Haraldskvadet.

– Det er mest sannsynlig at Snorre har rekonstruert hendelsene og bakgrunnen for slaget fra skaldedikt, men versene i seg selv er knappe og vanskelige å tolke, sier Bandlien.

Selv om bevisene mangler, mener han at det ikke er usannsynlig at det har vært et stort slag.

– Det kan også ha vært et sjøslag. Det er flere ting som tyder på at det var en konflikt mellom folk fra Agder, Sogn og Ryfylke, sier Bandlien.

Var Håkon Ladejarl Norges første konge? Eller Harald Hardråde?

Norge fantes ikke på denne tiden.

– Slaget ved Hafrsfjord handlet i hvert fall ikke om å samle Norge til ett rike. Om det var et slag, er det mer trolig at det handlet om kontroll over handelsrutene langs kysten, sier Bandlien.

Adam av Bremen var en tysk historiker som levde kort tid etter Haralds beregnede levetid. Han regnes som en viktig kilde til Skandinavias historie, men han nevner ikke Harald Hårfagre. Derimot skriver Adam at Norge ble styrt at høvdinger fram til Håkon Ladejarl fra Trøndelag ble Norges første konge. Håkon regjerte fra rundt år 970. 

Professor Hans Jacob Orning ved Universitetet i Oslo peker på Harald Hardråde som den som samlet Norge til ett rike. Hardråde var konge fra rundt 1045. Orning skriver også at det trolig er Hardråde som er stamfar til det norske kongehuset, ikke den eldre Hårfagre. 

Hadde Hårfagre mange koner?

Ifølge sagaen om Harald Hårfagre hadde han mange koner. Kanskje så mange som 20.

Bandlien tror at familier i området rundt Karmøy ville hatt interesse av å koble døtrene sine til den mektige høvdingen der.

– Men det var sjelden med flergifte. Det vanlige var at en mann hadde en kone og mange friller. Frillene var ofte fra gode familier og skapte allianser selv om de ikke formelt var gift. Da slapp de styret med medgift og brudegaver, men kunne likevel koble seg til en leder som hadde mer makt enn dem selv, sier Bandlien.

Klipte han ikke hår og skjegg?

Snorre forteller at Harald fridde til Gyda, som var datteren til kongen i Hordaland. Men hun ville bare gifte seg med ham om han erobret hele Norge. Da bestemte han seg for å ikke klippe hår og skjegg før han klarte det. Det ga ham tilnavnet Hårfagre. 

– Vi regner fortellingen om håret som litterære grep fra Snorre og andre sagaskrivere. De ville fortelle en god historie, sier Bandlien.

Dessuten kan historien være hentet fra en helt annen viking. Harald Hardråde som levde på 1100-tallet ble også kalt Hårfagre.

– Når Snorre vil skape personen Harald Hårfagre med utgangspunkt i knappe, historiske kilder, så kan han ha koblet inn historier om andre store vikinger, sier Bandlien.

Fra mektige menn til viktige mekanismer

På 1970- og 1980-tallet kommer enda et skifte i historikernes syn på sagaene og vikingtid. Da flytter fokuset seg fra konger og enkeltpersoner med makt til samfunnsstrukturer og sosiale spilleregler.

– I dag er historikere mer opptatt av fortidens samfunn, kultur og politikk, hvordan noen fikk makt og ressurser, men ikke andre. Vi ser på mekanismene bak allianser og maktkamper, sier Bandlien.

Arkeologisk materiale blir vurdert opp mot historiske kilder. Det som trer fram i vikingtiden, er et landskap med mektige høvdinger i allianser og nettverk. Harald Hårfagre kan ha vært en slik høvding.

Arkeologiske funn viser altså at det var et maktsenter på Vestlandet med forbindelse til de britiske øyene. Derfor kan det hende at Eirik Blodøks og Håkon den gode kommer derfra og at de var sønner av en norsk konge. Denne kongen var Harald Hårfagre, ifølge Snorre, men det har vi bare hans ord for.

– Vi som jobber med vikingtiden, må pusle sammen brikker og se på hva som er sannsynlig, sier Bandlien.

– Hva mener du selv?

– Det viktigste for meg som historiker er at det var en høvding, som muligens har kalt seg konge, som hadde sitt maktsenter på Avaldsnes og som kanskje hadde ambisjoner om å utvide sitt rike. Het han Harald Hårfagre? Vel, vi kan godt kalle ham det, sier Bandlien.

LES OGSÅ

Var den første kongen i Norge fra Hokksund?

– Det er veldig lite som er sant om Olav den hellige

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev