Har det vært ekstra mye løvetann i år?

Beate Evensen kjørte gjennom bygda Sauland i Telemark og ble bergtatt av det gule havet på begge sider av europaveien. Hun måtte stoppe bilen og knipse noen bilder.

Evensen er journalist i lokalavisa Telen på Notodden. I en artikkel i avisa reiste hun spørsmålet om det er ekstra mye løvetann i 2026. 

– Jeg kan virkelig ikke huske å ha sett så mye løvetann noen gang. Det var helt gult så langt øyet kunne se – utrolig fint, sier Evensen til forskning.no.

Ufortjent rykte?

Løvetannen er unektelig ganske upopulær hos hageeiere og bønder. Samtidig tenker Evensen på nytteverdien. Løvetann er næringsrik og kan brukes i mat for mennesker.

Ikke minst er den et bugnende matfat for bier, humler og andre insekter på forsommeren. Så denne våren har hun undret seg litt over det dårlige ryktet løvetannen sliter med. Fargen og livskraften er jo også en vitamininnsprøytning etter en lang vinter.

– Hva må egentlig til for at en plante skal slippe å bli definert som ugress? undrer Evensen.

Tilbake på kontoret etter kjøreturen søkte Evensen litt rundt og fant ingen klare svar på at 2026 er noe løvetann-år, eller at løvetann-år er en greie i det hele tatt.

Men i forskning.no-redaksjonen er flere enige med henne. Visst har løvetannen glødet med stor kraft i år.

Er det hukommelsen fra år til år som svikter eller kan det være noe i det?

Kan ha vært gunstige forhold

Øystein Lofthus er kurator i Botanisk hage på Universitetet i Oslo. Selv om han ikke har forsket direkte på løvetann, kan han mer enn de fleste om plantenes betingelser fra år til år. 

– Løvetann er flerårig. Den har heller ikke slike mastår hvor det produseres ekstra mye frø som enkelte andre planter har, sier Lofthus til forskning.no.

Likevel kan forholdene ett år være gode for løvetannen, slik at den klarer å produsere mer frø. Da kan det bli flere planter senere, sier han. 

Kan ha flere blomster ett år

Men løvetann er altså en flerårig plante. Det er mer vanlig for ettårige å øke populasjonen mye fra ett år til et annet, sier Lofthus.

– Vel så sannsynlig er det at forholdene om våren har vært gunstige, sier Lofthus. Da er det gjerne mange som kommer i blomst tidlig, og man opplever en gul eksplosjon.

Løvetannår er egentlig ikke en ting, sier Lofthus, selv om det kan være en variasjon fra år til år.

– Men kanskje i form av antall blomster som gjør dem mer synlige – ikke ulikt et bærår hvor det ikke handler om antall blåbærbusker, men om hvor vellykket blomstring og fruktsetting det er på dem.

Mange småarter

Det finnes hundrevis av løvetanntyper i Norge. Lofthus kaller dem «småarter».

– Når vi er ute og går og ser en løvetann i plenen eller grøfta er det stort sett de fra gruppen ugressløvetenner vi ser. Det er en gruppe med omtrent 150 til 200 arter i Norge, sier Lofthus.

Ikke rart det blir mye luking.

Lofthus forklarer at det fort blir flere slike småarter fordi løvetann lager frø ved ukjønnet formering.

Ikke egentlig en del av norsk flora

Ugressløvetenner trives utmerket på steder som er påvirket av mennesker. Du har nok sett at de veldig fort etablerer seg på bar jord, som i et blomsterbed.

Ugress kan defineres som planter som vokser på steder der vi ikke ønsker at de skal vokse. I prinsippet kan hvilken som helst plante være ugress om den vokser på feil sted, sier Lofthus.

Mange løvetanner hører naturlig hjemme i Norge, men kanskje ikke de vanligste, sier Lofthus.

– Ugressløvetennene har nok kommet inn med jordbruket eller vår utbygging, sier Lofthus. Han legger til at den nok ble utbredt og vanlig først en del senere.

– Det er en gammel historie om en guttunge som fikk kjeft eller juling av sin far for at han hadde plukket en løvetann. Det tilsier at de var relativt sjeldne også i historisk tid.

– Er det samme slags løvetann i en fuktig eng og i en tørr steinrøys?

– Både fuktig eng og steinrøys er ofte menneskepåvirkede miljøer. Så det er mest sannsynlig ugressløvetenner som vokser på begge steder, sier Lofthus.

Men lenger bort fra sivilisasjonen kan det finnes andre typer.

Noen krever sære miljøer

I en naturlig eng som er enten tørr eller fuktig eller på en bergvegg som ikke er i nærheten i en vei kan det vokse løvetenner som hører naturlig hjemme i Norge, ifølge Lofthus. 

– Noen arter har en såpass spesifikk utbredelse i sære miljøer at det skal godt gjøres å få dem i plenen, sier han.

Slike løvetenner finner vi både langs kysten og på fjellet. De ser litt annerledes ut enn de mer vanlige ugressløvetennene.

– Vi har veldig spesielle arter som aursundløvetann, vågåløvetann og dovreløvetann. Allerede fra navnet kan man høre at dette er hjemlige arter med liten utbredelse. De er til og med rødlistet, sier Lofthus.

Noen andre norske arter er kystløvetann og fjelløvetann. Du kan finne oversikt over dem hos Artsdatabanken.

Ikke engang løvetannen er så gal at den ikke er god for noe

Beate Evensen lurer på om ikke løvetannen har en nytteverdi også.

Artene vi har i Norge inngår nok i et spekter av blomsterplanter som villbier, sommerfugler, fluer, biller og andre insekter henter mat fra, sier Lofthus.

Siden løvetenner er så tidlig ute, kan de også fungere som en viktig ventepølse for insektene før de kan hente næring fra andre slags blomster.

– Ugressløvetenner kan man se på som en rebell som bidrar til mat for insekter i ellers så sterile gressmatter – til vår store forargelse. Så det er ingenting som er så galt at det ikke er godt for noe.

LES OGSÅ

Slik lager en professor komposten sin

Er det farlig å ha impregnerte materialer rundt grønnsakshagen?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på