Fikk nye vernesko – kunne droppe smertestillende

Vernesko skal beskytte føtter og tær mot støt og klemskader, mot stikk fra gjenstander og mot etsende kjemikalier.

Arbeidsfolk skal kunne tråkke på spiker og nagler uten å risikere å skade seg.

Men de som jobber stående eller sittende på kne gjennom lange arbeidsdager skal også slippe verkende hofter og knær på grunn av stivt og hard skotøy. 

Til nå har dette vært et dilemma som balanserer mellom sikkerhet og komfort.

Et helt nytt vernesko-konsept utviklet av forskere har snudd opp-ned på hvordan skoene produseres.

Mange får muskel- og skjelettplager

I tillegg kan brukeren velge sko etter egen vektklasse, hvilken mykhet de ønsker og hvilke arbeidsoppgaver de har.

– Mange som har jobber der de går mye på harde underlag, har muskel og skjelettplager. Sko er en viktig brikke i det. Vi har hatt en ambisjon om å lage en sko som gir bedre fothelse, forteller Tore Christian Storholmen.

Han er industridesigner og seniorforsker i Sintef.

De siste årene har han jobbet tett sammen med både produsent, brukere og industripartnere i jakten på bedre fottøy for arbeidsfolk.

Nå høster de oppløftende resultater av prosjektet, som bærer navnet Lightfoot.

Spikerbeskyttelse til besvær

Resultatet er en vernesko med mykere såle, som gir mindre belastning på hælen og bedre plass til tærne når arbeidere må ned i knestående.

– Den klassiske måten å lage sko på, har vært å sprøyte inn skum i en støpeform, slik at man forbinder en yttersåle til den ferdigsydde overdelen av skoen, sier Storholmen.

Det materialet man sprøyter inn utgjør den delen av skoen som man tråkker på, og kalles på fagspråket mellomsålen.

Problemet har vært at på toppen av denne mellomsålen må man legge en spikerbeskyttelse.

Dette ødelegger for komforten

Det består gjerne av et tykt og kraftig tekstilmateriale. Den blir liggende over det skummet du har sprøytet inn.

Det ødelegger for komforten, forklarer forskeren.

Over spikerbeskyttelsen har man så lagt en tradisjonell innleggs-såle.

– Men den er ganske tynn. Så vi skjønte at hvis vi skulle kunne gjøre noe med støtdempingen og ergonomien, måtte vi endre hele produksjonsmetoden, sier Storholmen.

Bedre støtdemping

Forskerne valgte i stedet å legge spikerbeskyttelsen i bunnen av skoen. De tok bort skumlaget, lot selve skoen bli et tomt skall og innførte i stedet mellomsåler som kan skiftes ut, i ulike mykheter.

– Disse er mye tykkere enn de tradisjonelle innleggssålene, så mye som tre centimeter på hælen. Slik flytter vi de myke materialene nærmere foten, og så kan folk velge såle ut fra egen vektklasse og behov, sier Storholmen.

Tester viser at den nye skotypen gir bedre støtdemping på hælen når man går. 

En analyse av 20.000 målinger viste at skoen forbedret støtdempingen i hæl-isettfasen ved naturlig gange, sammenlignet med et representativt utvalg av etablerte verneskomodeller som er i markedet i dag, inkludert leverandørens egen referansemodell.

Flere tonn mindre samlet belastning på kroppen

– Vi fikk en signifikant reduksjon i hælkreftene og signifikant bedre fotstabilitet. Kreftene som virker mot hælen er redusert med over seks prosent, forteller Storholmen.

Signifikant betyr at en forskjell eller endring er målbar og sannsynligvis ikke skyldes tilfeldigheter.

Seks prosent kan høres lite ut, men for en person som veier 80 kilo tilsvarer det fem kilo mindre belastning for hvert eneste skritt han eller hun tar. 

I løpet av en arbeidsdag kan det utgjøre flere tonn mindre samlet belastning på kroppen.

Tyve tusen skritt om dagen

Forskerne har også latt personell som jobber i offshore og i landbasert industri prøve ut skoene over flere måneder. Tilbakemeldingene bekrefter laboratoriestudien, sier Storholmen.

– Brukerne forteller om bedre komfort. En av brukerne fortalte at han for første gang på over ti år har kunnet kutte ut smertestillende på grunn av smerter i knær og ledd.

Samtidig understreker han at sammenhengen mellom fottøy, ergonomi og muskel- og skjelettplager er komplisert.

– Det er snakk om ganske sammensatte årsaker, og vi har ikke gjort langtidsstudier. Men dette er folk som går ti til tyve tusen skritt om dagen, og en god vernesko kan redusere støtbelastningen. Vi ser allerede nå at de er mulig å redusere belastningen, og over tid vil dette ha noe å si.

Produsenten måtte tenke helt nytt

– Vi har samarbeidet tett med produsenten i Italia, som har vært nødt til å tenke helt nytt rundt selve produksjonsmetoden. De har produsert vernesko i førti år, og sier de aldri har vært med på at noen har pirket på så mye på én gang, sier Storholmen.

Han understreker at resultatene av prosjektet først og fremst er basert på en datadrevet tilnærming. Sintef har bidratt med forskningsmetodikk.

– I tillegg hadde ikke dette vært mulig å få til om vi ikke hadde jobbet så tverrfaglig som vi gjør. Vi har hatt med forskere innen fysiologi, biomekanikk, industridesign og data-analyse. Det må til når man skal jobbe med en bransje som er så «satt» som denne. Man må se ting fra ulike perspektiv for å finne løsninger, sier Storholmen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Nytt superstoff baner vei for oljefri skipsfart

• 

  – Vi kan skape nye stoffer av klærne du kaster

• 

  Når gjerder ikke er nok: Hvordan unngå å kollidere med dyr?

• 

  Slik kan elektriske skip lade i åpen sjø

• 

  Enormt basseng i Trondheim: Aldri er det stilt så høye krav til betong

• 

  Slik vil forskerne beskytte strømnettet fra nordlysets mørke tvilling

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER