Forskeren lærte å rydde miner i Kosovo. Få uker senere døde kurslederen

Dette er ikke krig, men mord, skal general Sherman ha sagt under den amerikanske borgerkrigen.

Det han siktet til var miner, eller landtorpedoer som det ble kalt på den tiden.

En mine er en sprengladning beregnet på å skade eller ødelegge.

Tønnes Nygaard, forsker ved Universitetet i Oslo, ville lage roboter som er viktige og nyttige. Valget falt på roboter som kan bidra til å rydde miner.

For å forstå hvorfor miner er så vanskelige å bli kvitt, bestemte han seg for å bli sertifisert minerydder.

– Hvis du skal overleve i denne bransjen, må du være tøff

Han tilbrakte to måneder i Kosovo og Montenegro hvor opplæringen ble gjennomført.

– Hvis du skal overleve i denne bransjen, må du være tøff. Det var det kurslederen sa til oss, sier Nygaard.

Selv syntes Nygaard at kurslederens fremtoning var i hardeste laget, men årsaken er enkel.

– Det er en ulykke for hver 500 til 1.000 miner som ryddes. Det hender at mineryddere dør. Hvis minene blir liggende, taper vi enda flere liv, sier Nygaard.

Å gjøre feil er det samme som å dø

Selv kjente han adrenalinet pumpe da han knelte over minene, viss på at å gjøre feil er det samme som å dø.

– Da vi stod der med ekte eksplosiver i hånden, var det en rar følelse. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle reagere så sterkt på det, sier han.

I kurset ble de drillet i nøyaktig hvilke bevegelser de skulle gjøre. Det skulle ikke være behov for å tenke, for mange klarer ikke det når adrenalinnivået er høyt.

Det gikk bra med Nygaard.

Men kurslederen døde få uker senere. Da gikk det virkelig opp for Nygaard hvor dødelig, men viktig mineryddingsarbeidet er.

Plastminer kan ikke finnes med metalldetektor

Nygaard står foran en samling miner uten sprengstoff.

– Det er ikke reelle eksplosiver i noe av dette, understreker han.

Selv en blå treningsgranat i plast kan lett utløses. Sikringsarmen spretter enkelt av. Det er altså lite som skal til før granaten eksploderer.

Han forteller at det er utfordrende å rydder granater som er laget av plast. Det er likevel mulig å bruke metalldetektor for å finne dem.

Det blir ofte lagt inn metallfragmenter for å øke skadeomfanget av plastgranater. De har også ofte metall i utløseren, forklarer han.

Det er ikke noe poeng å få dem metallfrie siden de ikke skal gjemmes.

– Det er noe annet med miner. Miner som er metallfrie, finner man ikke. Noen legger til litt metall så det skal være mulig å lokalisere dem, forklarer Nygaard.

Miner skaper frykt

Nygaard har vist hvordan granater og andre eksplosiver kan brukes i springfeller eller bindes fast i leker eller andre ting som sivilbefolkningen kan komme til å plukke opp.

Å ramme sivile bevisst, er i strid med Folkeretten. Likevel skjer det.

– Når sivile rammes, og særlig barn, er det veldig demoraliserende for lokalbefolkningen. Frykt er et ekstremt effektivt våpen, sier han.

Og folk blir mye reddere når barn dør enn når soldater gjør det, legger han til.

Fredsavtaler fjerner ikke miner når krigen er slutt.

Selv om fredsavtaler undertegnes og krigen formelt sett tar slutt, fortsetter miner å ta liv.

– Det er det som gjør miner så særegent brutale. De er ikke bare et våpen i krig, men en vedvarende trussel i fred, sier Nygaard.

Norge har underskrevet Landminekonvensjonen av 1997 og Konvensjonen mot klaseammunisjon i 2008.

Det betyr at det bare er én type mine som er tillatt å bruke i Norge. Minelagte områder skal også merkes.

Finland har nylig trukket seg fra denne avtalen

Det er 164 land som har ratifisert avtalen. Kina, Russland og USA har ikke gjort det.

Dagens trusselsituasjon har gjort at enkelte land har trukket seg.

– Finland har nylig trukket seg fra avtalen, sier Nygaard.

Han mener at årsaken er den lange grensen mot Russland.

Nygaard forteller at en viktig del av humanitært mineryddingsarbeid er holdningskampanjer og informasjon – nettopp for at land skal fortsette å være en del av avtalen og ideelt sett slutte seg til den.

Verdens brødkurv er minelagt

Et annet av Russlands naboland, Ukraina, er nå verdens mest minelagte land.

Det er også verdens brødkurv. Men hvordan skal man dyrke en minelagt åker?

Opp mot 170.000 kvadratkilometer av Ukraina er minelagt, forteller Nygaard.

Han mener at verdens matforsyning vil kunne merke dette i lang tid etter at krigen vil være over.

Mange tenker kanskje at miner er noe som skjer langt, langt borte – men trusselen er reell i Norge også.

Disse minene er stort sett gamle, fra tiden under, og like etter, andre verdenskrig. I 2020 fant NATO 35 miner og tre flybomber i Oslofjorden.

En million tonn eksplosiver på avveie i Norge

Om lag 1.500 miner gjenstår. Dem er det ingen som vet hvor er.

Bevegelser i jordmassen, strømmer i vannet, vind, med mer, kan bidra til at eksplosiver flytter på seg.

Dette forverres med klimaendringer. Minene er ikke lenger der de opprinnelig var.

Og det gjelder ikke bare i Oslofjorden.

Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt har Norge opp mot en million tonn eksplosiver liggende rundt, spredt over hele landet.

– Eksplosiver blir faktisk farligere over tid. De blir ustabile, kan lekke, og da skal det mindre til. Noen stoffer blir til og med mer sensitive med tiden, sier Nygaard.

Derfor er de farligere jo eldre de blir. Noen av minene ligger i populære turområder. Andre skylles i land etter uvær.

Gamle miner er gratis sprengstoff for kriminelle

Da FFI skulle undersøke et populært turområde i Kirkenes, fant de en tysk stridsvognmine én meter fra bålplassen.

Bålet kunne ha trigget minen. Opprydningsarbeidet ble stoppet på grunn av manglende finansiering.

Når sprengstoffet blir liggende, er det ikke bare farlig for tilfeldige turgåere. Kriminelle kan finne gratis sprengstoff. 

I tillegg er gammelt sprengstoff også en miljøbombe. De kan lekke giftige stoffer til områder rundt.

Derfor er det ikke bare i andre land at minerydding er livsviktig arbeid. Men det er dyrt å rydde.

FFI har fått midler til å kartlegge problemet. Våren 2026 har også Stortinget bedt regjeringen om å lage en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon på avveie.

Det er det Nygaard håper å bidra til at arbeidet med minerydding blir raskere og tryggere.

Teknologi kan gi håp

Nygaard viser fram sensorer som kan måle ulike ting. Fra metalldetektorer til termiske sensorer og georadarer, som kan oppdage objekter under bakken.

Alt dette kan antyde hvor det er miner, selv om ingen av metodene er bombesikre. Det finnes flere typer roboter som kan finne og detonere miner.

I tillegg minner Nygaard om at mange områder ikke er minelagte, selv om mange tror det.

Roboter og teknologi kan være et viktig bidrag for å frigi disse områdene. Derfor mener han robotikk kan bli en viktig del av mineryddingsarbeidet.

Han håper at flere vil velge å studere eller forske, på denne typen teknologi.

– Jeg håper å kunne lage et fag på bachelornivå. Dette vil være viktig kunnskap både i Norge og resten av verden, sier han.

Kunnskapen om humanitær minerydding, hvorfor det er vanskelig, men også hva som kan gjøres, mener Nygaard er god kunnskapsberedskap.

Ved å samle kloke hoder håper han også at det blir flere teknologiske løsninger på problemet.

Referanser:

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann. Innst. 201 S (2025–2026).

Norsk Folkehjelp: Miner og eksplosiver, 2025.

The Monitor: Landmine Monitor, 2025.

TV2: Nato fant 35 miner i Oslofjorden, mars 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere vil kartlegge romskrot med radar

• 

  – Den digitale forvaltningen av identitet i Norge er en katastrofe

• 

  Dette dobler sjansen for å droppe ut av skolen

• 

  Kvinne frisk av alvorlig autoimmun sykdom: – Kan endre måten vi behandler slike sykdommer på

• 

  – Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole

• 

  Dette gir håp for folk som mistar språket av demens

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER