Annonse
Utgravning nå: Finner de det største vikinglanghuset i Irland?
Restene av en stor, mulig vikingbosetning i Irland skal undersøkes.
Publisert
– Hvis det er et langhus, så er det det største kjente vikinglanghuset i Irland, sier forsker og arkeolog Håkon Reiersen til forskning.no.
Reiersen jobber ved Universitetet i Stavanger. Han er i Irland for å være med på utgravningen av en stor vikingbosetning, kalt Woodstown. Og nå skal norske og irske arkeologer undersøke bosetningen nærmere.
Et av hovedmålene er å grave og undersøke dette mulige langhuset, forteller Reiersen.
– Vi håper å finne strukturer og gjenstander i denne bygningen.
– Den kan ha hatt en spesiell rolle.
Det hadde vært veldig spennende å finne noe som tydelig knytter boplassen mot norske vikinger, sier Reiersen.
Ved Irlands eldste by
Bosetningen ligger ved elva Suir et stykke sør i Irland. Rett i nærheten ligger Waterford, som kalles Irlands eldste by. Den ble grunnlagt av vikinger i år 914.
Mange vikinger reiste til Irland. Noen slo seg ned, dannet bosetninger og ble en del av befolkningen på Irland. En DNA-studie fra 2020 viser at mange av disse kan ha kommet fra Norge.
Og for bare litt over 20 år siden var det ingen som visste at det kanskje var en annen, stor bosetning i nærheten av Waterford.
Har tidligere funnet vikingsverd
Bosetningen ble oppdaget i 2003, og det har vært mindre utgravninger senere. Dateringer har vist at det er fra vikingtid, og det er funnet både vikingsverd og andre våpen her.
Men nyere undersøkelser med blant annet georadar har vist at det mange flere mulige bygg her enn tidligere antatt, ifølge denne forskningsartikkelen fra 2025.
Da arkeologer først ble klar over Woodstown-bosetningen, trodde de den var mye mindre, forteller Reiersen. Men den er sannsynligvis mye større.
– Nå skal vi inn og teste geofysikken, for å se om det er snakk om hus og andre strukturer.
Det ble avdekket mer enn 60 strukturer. Noe kan være langhus, grophus, gjerder, voller eller andre menneskeskapte byggverk.
Handelsplass?
Akkurat hva slags bosetning dette var, er uklart. Det har tidligere blitt tolket som at den ble brukt til overvintring og ikke hele året. Den kan ha blitt brukt som handels- og markedsplass.
Annonse
Det er funnet mange gjenstander her, blant annet vektlodd.
Det har arkeologene også funnet under den nyoppstartede utgravningen, forteller Reiersen.
Dette er et vanlig funn på viking-handelsplasser, fordi vektloddene ble brukt til å måle opp betalingssølv. Svært mye av sølvet kom i form av islamske sølvmynter som strømmet mot vår del av verden i vikingtida. Les mer om dette på forskning.no.
Er funnet vikinggrav her
Dette var sannsynligvis en viktig boplass, sier Reiersen. Han peker på at det er funnet en hel rekke gjenstander, samt en rikt utstyrt vikinggrav.
Kroppen var nedbrutt, men det ble funnet blant annet sverd, skjold, kniv og slipestein.
Det kalles et av de rikeste vikingravfunnene i Irland, ifølge Woodstowns hjemmeside.
– Hvis en i tillegg her har det største vikinglanghuset som er kjent i Irland, så sier det noe om hvor viktig denne bosetningen kan ha vært og at de har lagt mye energi i denne bosetningen.
Han forteller at den antatte bygningen står plassert sentralt på boplassen, rett ved siden av en innhegning.
– Jeg vil tro at det har vært et viktig hus, om det er et hus.
De skal nå lete etter stolpehull, rester av ildsteder og gjenstander som tyder på at det kan være snakk om et langhus.
Dette kan kanskje si noe om hvorvidt dette var en mer permanent boplass, tror Reiersen.
Annonse
På et eller annet tidspunkt ble denne bosetningen forlatt. Siden byen Waterford ligger i nærheten, er det mulig at dette var en tidlig plassering av byen, som så ble flyttet.
Resultatene fra utgravningene vil komme en gang etter sommeren.
Utgravningen er et samarbeid mellom norske og irske arkeologer, finansiert av Royal Irish academy.
Annerledes undergrunn
– Vi gleder oss til å se hva som kommer, sier Christer Tonning til forskning.no.
Han er arkeolog i Vestfold fylkeskommune. Han var også med på undersøkelsene med georadar, men Tonning er ikke involvert i den nye utgravningen.
Han forteller at de var på jakt etter flere husstrukturer eller flere graver knyttet til bosetningen fra vikingtid. Det er beskrevet i forskningsartikkelen fra 2025.
Georadar er en teknikk som sender radiobølger ned i bakken, som så reflekteres tilbake. En antenne plukker opp signalene, og radarbølgene kan avdekke strukturer av for eksempel hus, graver grøfter eller andre menneskeskapte strukturer.
Dette er en mer og mer benyttet metode i arkeologi, og den er sentral i for kartleggingen av for eksempel Gjellestadskipet. Du kan lete etter spor uten å måtte grave.
Tonning var altså med på å avdekke at det er langt flere bygninger her enn tidligere antatt.
– Det er en annerledes undergrunn enn i Norge, så det var vanskelig å se strukturene. Vi måtte virkelig grave oss ned i datasettene, sier han.
Tonning sier han forventet at det kunne være en del strukturer her, noe georadaren var med på å avdekke.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
