Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Dette kan gjøre det tryggere å dø hjemme
En del mennesker ønsker å dø i eget hjem. Nye modeller skal nå hjelpe kommunene for å legge til rette for at dette kan skje på en verdig måte.
Publisert
Å være hjemme i livets siste fase kan bidra til trygghet og ro, og mange ønsker å dø hjemme. Likevel skjer mange dødsfall på sykehus.
– Mitt inntrykk er at kommuner generelt snur seg rundt og får til mye når behovene oppstår. Men når mange mennesker ønsker å dø hjemme, og det likevel skjer i relativt få tilfeller, må vi se på hindringene.
Det sier Maren Sogstad, førsteamanuensis og senterleder for Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik.
To ting må til for hjemmedød
Det er to ting hun mener må på plass for å legge til rette for at eldre kan dø i sitt eget hjem:
- Et godt tjenestetilbud som pasienter og deres familier kan føle seg trygg på.
- Døden må være noe vi kan snakke om, både når døden nærmere seg, men også generelt i samfunnet.
Utviklingsprogrammet Hjemmetid og hjemmedød skal bidra til at flere kan tilbringe mer tid hjemme i alderdommen. Men også få muligheten til å dø hjemme, hvis de og deres pårørende ønsker det.
Kommunene Gjøvik, Karmøy, Kongsberg og Trondheim har jobbet med dette.
Disse kommunene har erfaring og kompetanse innen lindrende omsorg.
Helsedirektoratet mente derfor de var godt rustet til å utvikle modeller for at eldre kunne bo hjemme og dø hjemme, som kunne være nyttige også for andre kommuner.
Forskere ved Senter for omsorgsforskning (SOF) hadde på oppdrag fra Helsedirektoratet en rolle i å støtte kommunene gjennom utviklingsprosessen.
Lindring mot livets slutt
Erfaringene fra de fire kommunene viser at en stor andel av hjemmeboende eldre pasienter er dødssyke.
For eksempel: Halvparten av pasientene i hjemmetjenesten i Kongsberg trengte palliativ behandling. Palliativ behandling handler om å gi best mulig lindring, pleie, omsorg og livskvalitet for pasienter med uhelbredelig sykdom.
Mange må snakke sammen
Å legge til rette for at eldre skal kunne dø i sitt eget hjem krever samarbeid mellom en rekke aktører. Det krever rutiner for ansvarsfordeling og felles forståelse av pasientens behov.
– Dette gjelder alt fra symptomlindring og medisinsk behandling til støtte for pårørende og koordinering av tjenester, sier Sogstad.
Ansatte blir tryggere
Gjøvik kommune har også trent de ansatte i å bruke forhåndssamtaler som er et viktig verktøy for å snakke om døden og hva som er viktig for brukerne. De har også en plan for kompetanseheving.
Også Trondheim kommune har laget et planleggingsverktøy for hjemmetjenesten. Denne gir støtte til helsepersonell som skal gjennomføre forhåndssamtaler. De kan også legge planer som skal sikre oppfølging av pasienten og pårørende. Ved å ta i bruk verktøyet kan helsepersonellet rundt pasienten bli tryggere i sin rolle.
– Kommuner er ulike. Likevel mener jeg at arbeidet de fire kommunene har gjort har ledet frem til gode modeller som er til inspirasjon for andre. Så må andre kommuner lage den modellen som passer for seg, sier Maren Sogstad.
Referanse:
Gunhild Lersveen og Maren Sogstad: Modell for hjemmetid og hjemmedød. Rapport, Senter for omsorgsforskning / NTNU / Nord universitet, 2025.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
Overraskende funn om ADHD kan hjelpe flere av jentene som sliter
-
Dette kan gi unge mer stå-på-vilje
-
Fysisk aktive unge blir sjeldnere deprimert
-
Byggestøy fra ny motorvei stresser fisken
-
Er vaskemaskinen din laget for å ha kortere levetid enn før?
-
Forskere er på sporet av en løsning på forkjølelsesvirus
