Å være hjemme i livets siste
fase kan bidra til trygghet og ro, og
mange ønsker å dø hjemme. Likevel skjer mange dødsfall på sykehus.
– Mitt inntrykk er at kommuner generelt snur
seg rundt og får til mye når behovene oppstår. Men når mange mennesker ønsker å
dø hjemme, og det likevel skjer i relativt få tilfeller, må vi se på
hindringene.
Det sier Maren Sogstad, førsteamanuensis og senterleder
for Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik.
To ting må til for hjemmedød
Det er to ting hun mener må på plass for å legge
til rette for at eldre kan dø i sitt eget hjem:
– De fire kommunene har gode modeller som er til inspirasjon for andre, sier Maren Sogstad, førsteamanuensis og leder for Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik.(Foto: NTNU)
Et godt tjenestetilbud som pasienter og deres
familier kan føle seg trygg på.
Døden må være noe vi kan snakke om, både når
døden nærmere seg, men også generelt i samfunnet.
Utviklingsprogrammet Hjemmetid og hjemmedød skal bidra til at flere kan tilbringe
mer tid hjemme i alderdommen. Men også få muligheten til å dø hjemme, hvis de og deres
pårørende ønsker det.
Kommunene Gjøvik, Karmøy,
Kongsberg og Trondheim har jobbet med dette.
Disse kommunene har erfaring og kompetanse innen lindrende omsorg.
Helsedirektoratet mente
derfor de var godt rustet til å utvikle modeller for at eldre kunne bo hjemme og dø hjemme, som
kunne være nyttige også for andre kommuner.
Forskere ved Senter for omsorgsforskning (SOF) hadde på oppdrag fra Helsedirektoratet en rolle i å støtte kommunene gjennom utviklingsprosessen.
Lokale løsninger
Kommunene har jobbet med et helhetlig tilbud. I tillegg har de valgt lokale løsninger, som for eksempel:
Gjøvik har lagt hele modellen sin som en del av kvalitetssystemet.
Kongsberg har laget rutiner for å legge informasjon i kjernejournal for å lette samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
Karmøy har laget informasjonsfolder med nyttig informasjon til innbyggerne i kommunen.
Trondheim har jobbet med samhandling i det palliative forløpet.
Lindring mot livets slutt
Erfaringene fra de fire kommunene viser at en stor andel av
hjemmeboende eldre pasienter er dødssyke.
For
eksempel: Halvparten av pasientene i hjemmetjenesten i Kongsberg trengte palliativ behandling. Palliativ behandling handler om å gi best mulig lindring, pleie, omsorg og livskvalitet for pasienter med uhelbredelig sykdom.
Mange må snakke sammen
Å legge til rette for at eldre skal kunne dø i sitt eget hjem krever samarbeid
mellom en rekke aktører. Det krever rutiner for ansvarsfordeling og felles forståelse av pasientens behov.
– Dette gjelder alt fra symptomlindring og medisinsk behandling
til støtte for pårørende og koordinering av tjenester, sier Sogstad.
Ansatte blir tryggere
Annonse
Gjøvik kommune har også trent de ansatte i å bruke forhåndssamtaler som
er et viktig verktøy for å snakke om døden og hva som er viktig for brukerne. De
har også en plan for kompetanseheving.
Også Trondheim kommune har laget et
planleggingsverktøy for hjemmetjenesten. Denne gir støtte til helsepersonell
som skal gjennomføre forhåndssamtaler. De kan også legge planer som skal sikre
oppfølging av pasienten og pårørende. Ved å ta i bruk verktøyet kan
helsepersonellet rundt pasienten bli tryggere i sin rolle.
– Kommuner er ulike. Likevel mener jeg at arbeidet
de fire kommunene har gjort har ledet frem til gode modeller som er til
inspirasjon for andre. Så må andre kommuner lage den modellen som passer for
seg, sier Maren Sogstad.
Referanse:
Gunhild Lersveen og Maren Sogstad: Modell for hjemmetid og hjemmedød. Rapport, Senter for omsorgsforskning / NTNU / Nord universitet, 2025.
