Over 16.000 kjemikalier kan finnes i plast. Rundt 4200 av dem vekker bekymring blant forskere på grunn av giftighet, opphopning i naturen og dårlig nedbrytbarhet.
Forskerne peker ut 15 særlig problematiske grupper, som bisfenoler, ftalater og PFAS, og mener farene ved plastens kjemikalier undervurderes kraftig.
Industrien bruker mange kjemikalier for funksjoner som tilsetningsstoffer, prosesshjelpemidler og utgangsstoffer, men forskerne ber om forenkling og bedre oversikt.
De foreslår tre tiltak: forby farlige stoffer, skape mer åpenhet om kjemisk innhold, og gjøre plast mindre kompleks for å sikre tryggere og mer bærekraftige materialer.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den kontrollert av et medlem av redaksjonen.
I fjor
presenterte en internasjonal forskergruppe en liste på over 16.325 kjemikalier
som kan finnes i plast. Gruppen undersøkte stoffenes egenskaper og hva slags
trusler de eventuelt utgjør for mennesker og resten av naturen.
Nå publiserer det anerkjente tidsskriftet Nature de vitenskapelige, fagfellevurderte resultatene som ligger til grunn for listen.
– Verden beveger seg mot å gjøre plast mer bærekraftig og få slutt på plastforurensning. I dette arbeidet må vi vurdere sikkerheten til kjemikalier i plast bedre, sier professor Martin Wagner ved Institutt for biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Vi identifiserer over 4200 kjemikalier som bekymrer oss. Flere av disse er vanskelige å bryte ned, de samler seg opp og konsentreres i dyr og planter, eller de er giftige, sier Martin Wagner.(Foto: NTNU)
Studien er myntet på vitenskapsfolk som kan bidra til å gjøre plasten tryggere.
4200 kjemikalier
bekymrer forskerne
– Det er
svært bekymringsfullt at skadelige kjemikalier kan være til stede i alle typer
plast. Plast burde allerede i utgangspunktet ikke inneholde skadelige
kjemikalier. Likevel ser vi at slike kjemikalier blir brukt, enten det er
med vilje eller ikke. Disse plastkjemikaliene kan ha negative konsekvenser for
menneskers og planetens helse. De vitenskapelige bevisene underbygger det
presserende behovet for å gjøre plast tryggere, sier Wagner.
Omtrent
en fjerdedel av kjemikaliene som forskerne finner har uheldige sider ved seg.
– Vi
identifiserer over 4200 kjemikalier som bekymrer oss. Flere av disse er
vanskelige å bryte ned, de samler seg opp og konsentreres i dyr og planter,
eller de er giftige, sier Wagner.
Forskerne
har spesielt identifisert 15 prioriterte grupper av kjemikalier, som
bisfenoler, ftalater og PFAS.
Derfor er det så mange
kjemikalier
Men
hvorfor bruker vi så mange kjemikalier?
– Vi
finner at ulike kjemiske strukturer tjener et lite sett med funksjoner, sier
Wagner. Dette brukes de ulike plaststoffene til:
5776 tilsetningsstoffer
3498 prosesshjelpemidler
1975 utgangsstoffer
1788 uønsket tilsatte stoffer
Tre ting å ta tak i for
beslutningstakere og forskere
Forskerne
har formulert tre punkter som de mener beslutningstakerne i industrien or
regjeringen må gjøre noe med, og de tåler å gjentas.
Vi må:
1. Fjerne
bruken av problematiske stoffer i plasten, enten ved at industrien gjør det
frivillig, eller gjennom lovverket.
2.
Skape mer åpenhet rundt hvilke kjemikalier som brukes i plast og
plastproduksjonen.
Annonse
3.
Gjøre plasten mindre komplisert, slik at vi ikke trenger å forholde oss til
så mange kjemikalier. Samtidig må vi forsikre oss om at kjemikaliene som brukes
er trygge.
Kartlegger kjemikalier
for å erstatte dem
Forskerne
har også sett på kunnskapshull. Vi vet ofte ikke nok om kjemikalienes
grunnleggende egenskaper, farer, bruksområder og hvordan og i hvor stor grad vi
blir utsatt for dem.
Dette er
en kartlegging som skal legge et grunnlag for en overgang til tryggere og mer
bærekraftige materialer og produkter.
– Vi
foreslår altså å fjerne kjemikalier vi vet har negative sider, åpenhet om
kjemisk sammensetning og forenkling av plastoppskrifter som måter å nå dette
målet, sier Wagner.
Om forskningen
Forskningen er utført av folk fra NTNU, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Swiss Federal Institute of Aquatic Science and Technology, Food Packaging Forum Foundation og Swiss Federal Laboratories for Materials Science and Technology.