Hvorfor spiser mennesker hverandre bare av og til?

Vi mennesker kan krangle om mye – fra politikk til hvordan egget skal steikes. Men én ting er de aller fleste rørende enige om:

Det er ikke greit å spise mennesker. Selv ikke når de har dødd av seg selv.

Hvorfor er det slik?

Og på den annen side: Hvis kannibalisme er så forbudt – hvorfor har folk spist hverandre med jevne mellomrom igjennom hele menneskets historie?

Hvorfor har ulike menneskesamfunn begynt å spise folk, men så slutter igjen?

To forskere har regnet på saken for å finne svar.

Masse kalorier

Når man ser forbi frykten og vemmelsen, er det faktisk betimelig å spørre hvorfor vi ikke spiser hverandre.

Menneskekjøtt inneholder jo massevis av kalorier og næringsstoffer som det kan være manko på. (Les denne saken om du lurer på akkurat hvor mange kalorier et menneske inneholder)

Hvorfor er det likevel nærmest utenkelig å spe på kosten med menneske?

Svaret er ganske enkelt, skriver Michał Misiak fra universitetet i Wrocław og Petr Tureček fra Charles University i Praha i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS:

Å spise menneskekjøtt er farlig.

Skumle sykdommer

Mennesker er farlige. Hvis du må jakte på dem, er det en reell fare for at du selv ender opp død. Og selv om det er snakk om allerede avdøde mennesker, er kannibalisme skummelt.

Andre organismer har ofte med seg sykdommer og parasitter. Når vi spiser dem, risikerer vi selv å bli infisert. Og jo likere maten er vår egen kropp, jo større er risikoen for at sykdommene hopper over i oss.

Et grusomt eksempel er historien om Fore-folket i Papua Ny-Guinea.

Lo seg i hjel

Denne isolerte folkegruppen var rammet av en dødelig epidemi. De kalte sykdommen for kuru.

De som fikk kuru, var dødsdømt. De fikk skjelvinger, ustøhet og ustoppelige latteranfall, før de til slutt mistet forstanden og bukket under.

Det var spesielt kvinner som ble rammet av sykdommen. Det viste seg å ikke være så rart.

Etter hvert ble det nemlig klart at epidemien hang sammen med en spesiell tradisjon blant Fore-folket.

Spiste de døde

Når medlemmer av storfamilien døde, bestod en del av sørgeritualet av å koke og spise deler av den døde kroppen. Kvinnene og små barn spiste vanligvis hjernen.

Det disse folkene ikke visste, var at noen av de døde var smittet av en prionsykdom.

Prioner er proteiner som folder seg feil, til former som kroppen ikke kan bruke. Slike feilformede proteiner «smitter» proteinene rundt seg, slik at de også folder seg feil. Prionene er svært robuste og ødelegges ikke ved koking.

I de døde med prionsykdom på Papua Ny-Guinea fantes prionene i størst mengde i hjernevevet. Dermed ble kvinnene altså stadig utsatt for ny risiko for smitte.

Verst å spise kannibaler

Sykdommer har en tendens til å samle seg opp for hvert ledd i næringskjeden. Hvis du spiser noen som selv har spist noen, kan du ende opp med sykdommene til begge to. Derfor sprer sykdommer seg raskt blant kannibaler.

Og akkurat dette kan være viktig for å forstå kannibalisme, mener forskerne.

Menneskesamfunn som legger seg for vane å spise folk, vil med tida rammes av så forferdelig sykdom at de bukker under eller slutter med det.

Dette forklarer hvorfor vi har utviklet veldig sterke tabu som beskytter oss mot denne faren.

Men dersom folk bryter disse reglene, rammes de ikke umiddelbart.

Det kan forklare at kannibalisme stadig har dukket opp igjen, tror forskerne.

Kannibalisme til alle tider

Det finnes en masse eksempler.

Spor i gammelt DNA viser at neandertalere spiste hverandre.

Og i 2025 presenterte forskere arkeologiske bevis for at en hel familie av steinalderfolk var blitt partert og spist.

Ulike kulturer har tidligere drevet med rituell kannibalisme i forbindelse med krig eller offerseremonier. Dessuten vet vi om flere tilfeller av menneskespising fra moderne tid.

For eksempel Franklin-ekspedisjonen som skulle seile igjennom Nordvestpassasjen i 1845. Skipet deres ble sittende fast i isen og etter måndesvis med sult og død begynte mannskapet å spise hverandre.

I 2024 kom til og med forskning som slo fast hvem i mannskapet som var blitt spist.

Et annet godt dokumentert tilfelle var selvsagt historien om flystyrten i Andesfjellene i 1972, der passasjerene overlevde ved å spise de døde.

Forklarer mønster

Misiak og Tureček har lagd en modell som tar hensyn til både fordelene og ulempene ved å spise mennesker. Og den spår akkurat det mønsteret historien har vist:

Stort sett spiser vi absolutt ikke folk, bortsett fra av og til, når vi gjør det likevel.

I helt spesielle situasjoner – som hungersnød – kan det altså være hensiktsmessig å bryte samfunnets sterke tabu og utnytte næringen i naboen.

Men skulle folk bli fristet til å gjøre kannibalisme til en tradisjon, blir de snart rammet av død og fordervelse.

Og dermed blir det slutt på den uvanen.

Referanse:

Michal Misiak & Petr Tureček, The cannibalistic trade-off: Why human cannibalism emerges and why taboos suppress it, PNAS, juni 2026. Sammendrag.

LES OGSÅ

– Det er spektakulært, sier arkeolog

Kannibalisme i steinalderen: Hel familie ble slaktet, partert og spist

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på