I Norge defineres en hetebølge som fem eller flere sammenhengende dager med en maksimumstemperatur på 27 grader eller høyere. 

På grunn av menneskeskapte klimaendringer, er sannsynligheten for å få hetebølger i Norge nå mye høyere. 

Flere steder i Buskerud, Østfold og Akershus opplever dobbelt så mange hetebølger nå som for tretti år siden. 

– Ser vi på hele Europa, viser analyser at alle hetebølger de siste 20 årene har vært mer sannsynlige og mer intense på grunn av klimaendringene, sier klimaforsker Karianne Ødemark.

Større områder blir rammet av hetebølger

Sist vi hadde hetebølge i Norge var i Pasvikdalen i Finnmark i 2024 og flere steder i Sør-Norge i 2023. 

– Vi ser at hetebølger forekommer omtrent annethvert år enkelte steder i Sør-Norge, sier Ødemark. 

I perioden 1991-2020 har store deler av kysten fra sør til nord opplevd hetebølger på steder der dette ikke har skjedd tidligere. 

– Hvis vi sammenlikner nåværende normalperiode (1991-2020) med tidligere (1961-1990), ser vi at større områder blir rammet av hetebølger. De strekker seg lenger innover i landet og de kommer hyppigere enn tidligere. 

I Europa har dødsfall relatert til varme økt med rundt 30 prosent de siste 20 årene, viste en rapport fra EUs klimaovervåkningstjeneste (C3S) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fra 2023. 

– I Norge har vi ikke opplevd konsekvenser som dødsfall for mennesker som følge av hetebølger. Men for landbruket har det gitt store konsekvenser. 

Dalførene i Østlandet spesielt utsatt

Det er spesielt dalførene i Østlandet som er mest utsatt for hetebølger. Disse områdene kan bli skikkelig varmet opp om sommeren hvis det er lite vind og lufta står stille. Også Oslo får flere hetebølger nå enn tidligere. 

– Høy temperatur over flere dager kan være en belastning på helsen, spesielt for små barn, personer med alvorlige kroniske sykdommer og de eldste og svakeste, sier statsmeteorolog John Smits. 

Når temperaturen passerer 27 grader begynner sjansen for overoppheting og dehydrering hos mennesker å øke. 

– I Norge har vi valgt å legge definisjonen på hetebølge på 27 grader eller høyere og varighet på fem sammenhengende dager. I praksis betyr dette at de varmeste dagene i en slik periode vil kunne være godt over 27 grader. 

Han minner også om at høye temperaturer kan oppleves helt annerledes inne i en by enn i mer landlige omgivelser. 

Overvåker hetebølger

Hetebølger oppstår ofte når høytrykk blir liggende over et område i flere dager. Lite skyer, sterk sol og rolig vind gir oppvarming fra bakken og lufta. Det kan forsterke hetebølgen. 

– Denne uka venter vi varmere luft inn over Norge, først sør i landet, så mot deler av Nord-Norge i helga. Det er sannsynlig med maksimumstemperaturer mellom 25 og 30 grader en del steder. Om varmen varer lenge nok til å kunne karakteriseres som en hetebølge vil tiden vise.

Meteorologisk institutt overvåker både dag-og nattetemperaturer for å varsle om hetebølger. 

– Vi sender ikke farevarsel om hetebølger enda, men jobber med å kartlegge konsekvenser ved forskjellige temperaturnivåer slik at vi eventuelt kan finjustere kravene til temperatur og varighet, sier Smits.

Referanse:

Helga Therese Tilley Tajet mfl.: Temperaturindekser 1961-1990 og 1991-2020. METreport No.2/2024, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.