Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Fra en bildeserie fra 1939 som med enkle midler viser plassering av pasient og røntgenkameraets synsvinkel i samme bilde. En Røde Kors-søster har stilt opp som modell.
Fra en bildeserie fra 1939 som med enkle midler viser plassering av pasient og røntgenkameraets synsvinkel i samme bilde. En Røde Kors-søster har stilt opp som modell.

Unik fotosamling: Slik så det ut på syke­huset for 85 år siden

Her er fotografiene som gir et innblikk i Norges medisinske historie.

– Da vi så gjennom fotografiene, fant vi masse interessant! De viser norsk medisinsk historie. Samlingen er sånn sett unik. 

Det sier Øystein Horgmo, fotografmester i Foto- og videotjenesten ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. Tjenesten har historie helt tilbake til 1937. Medisinsk fotografering har vært viktig for medisinsk behandling, forskning og undervisning ved Rikshospitalet siden den gang.

I det analoge filmarkivet til Klinmeds Foto- og videotjeneste på Rikshospitalet ligger det fotografier tatt fra 1937 frem til tidlig på 2000-tallet. Nå er de flyttet over i Riksarkivet. Fotografiene gir et innblikk i Norges medisinske historie.

Det analoge filmarkivet består av 80 000 ruller med film. Anslagsvis dreier det seg om hele 1,5 til 2 millioner fotografier.

Nasjonal verdi og interesse

Bakgrunnen for at bildene nå er flyttet over i Riksarkivet, var at Foto- og videotjenesten lurte på om det fortsatt var forsvarlig å oppbevare bildene i eget arkiv.

– En konservator fra Riksarkivet var hos oss i flere dager og inspiserte arkivet grundig. Konklusjonen var at arkivet var i god stand, men at fotografiene ville kunne gå i stykker i fremtiden, forteller Horgmo.

Riksarkivet konkluderte videre med at samlingen har en nasjonal verdi og interesse. De ønsket derfor at hele arkivet skulle flyttes over til dem.

– Fotografiene viser medisinske tilstander og behandlingsprosedyrer i arbeid med pasienter fra hele landet helt tilbake til 1930-tallet. Det kan være interessant for fremtiden, legger Horgmo til.

Pasient på respirator ved Rikshospitalet. Bildet er tatt på 1950-tallet da slike overtrykksrespiratorer ble vanlig i bruk. Vi vet ikke hvilken modell dette er, men den ser ut til å være gassdrevet og ikke elektrisk.
Pasient på respirator ved Rikshospitalet. Bildet er tatt på 1950-tallet da slike overtrykksrespiratorer ble vanlig i bruk. Vi vet ikke hvilken modell dette er, men den ser ut til å være gassdrevet og ikke elektrisk.

Forskning i flere fag

Fotografmesteren mener at fotoarkivet er interessant for forskere. Det kan være nyttig for forskning innen medisinsk historie og også innen fotografihistorie.

– Fotografiene viser sykdommer som ikke lenger finnes i Norge, men som var vanlige før. De viser også sykdommer som behandles raskt i dag, men som gikk mye lenger ubehandlet og derfor utviklet seg lengre tidligere, som for eksempel syfilis, forteller Horgmo.

Han påpeker samtidig at det er vanskelig å si på forhånd hva som vil være av interesse i fremtiden.

– Det var derfor svært viktig å overlevere alle fotografiene til Riksarkivet, poengterer han.

Nesten bedre enn dagens digitale bilder

Horgmo forteller at kvaliteten på fotografiene er svært god.

– Kvaliteten er nesten bedre enn dagens digitale bilder. De er ikke av god kvalitet «til tross for at de er gamle», men fordi de analoge metodene som ble brukt frem til tidlig 2000-tallet faktisk ga fotografier av like god eller bedre kvalitet enn digitale bilder, utdyper han.

Leger med en pasient på Hudavdelingen, 1951. Stolen pasienten sitter på finnes fortsatt på Rikshospitalet i dag.
Leger med en pasient på Hudavdelingen, 1951. Stolen pasienten sitter på finnes fortsatt på Rikshospitalet i dag.

Oppbevares under kontrollerte forhold

Arkivet inneholder taushetsbelagt og sensitivt materiale som ikke må komme på avveie. Negativene er nå trygt oppbevart i et av Riksarkivets lagre i fjellet ved Sognsvann i Oslo.

– Det har vært en veldig lang pakkeprosess i forkant av overleveringen. Arkivet ligger nå på et lager med kontrollert temperatur og fuktighet som skal sikre at fotografiene holder seg i god stand, sier Horgmo.

Det er Arkivverket som har ansvaret for Riksarkivet.

På Arkivverkets nettsider finner du informasjon om arkivene. Der finner du også informasjon om mulighet for tilgang til fotografiene.

Hudkreft bak høyre øre. Muligens et plateepitelkarsinom, men det er ingen annen informasjon knyttet til bildet, som er fra 1938. Tatt på et 4x5 tommer stort glassnegativ med et storformatskamera.
Hudkreft bak høyre øre. Muligens et plateepitelkarsinom, men det er ingen annen informasjon knyttet til bildet, som er fra 1938. Tatt på et 4x5 tommer stort glassnegativ med et storformatskamera.
Foto med anmerkninger fra desember 1938 som viser kirurgisk fjerning av en hjernesvulst fra en 42 år gammel kvinne. Bildene er tatt for Rikshospitalets Nerveavdeling, som det het den gang. «Tumors grube» er det vi i dag ville kalt tumorkaviteten. «Falx.» er falx cerebri, eller sigdfolden, en fold av dura mater som går ned mellom de to hjernehalvdelene. Vi vet ikke hvem operatøren var eller hvordan det gikk med pasienten. Dette er altså før antibiotika ble tatt i bruk, og mulighetene til behandling av postoperative infeksjoner var færre enn i dag.
Foto med anmerkninger fra desember 1938 som viser kirurgisk fjerning av en hjernesvulst fra en 42 år gammel kvinne. Bildene er tatt for Rikshospitalets Nerveavdeling, som det het den gang. «Tumors grube» er det vi i dag ville kalt tumorkaviteten. «Falx.» er falx cerebri, eller sigdfolden, en fold av dura mater som går ned mellom de to hjernehalvdelene. Vi vet ikke hvem operatøren var eller hvordan det gikk med pasienten. Dette er altså før antibiotika ble tatt i bruk, og mulighetene til behandling av postoperative infeksjoner var færre enn i dag.
Utsnitt av foto fra 1939 som viser forberedelse til rekonstruksjon av en nesedefekt med en såkalt avstandslapp (tubed pedicle). En hudlapp er løsnet på bryst/skulder og rullet sammen til en tube. Neste skritt er å løsne brystenden av lappen og sy denne inn på nesen. På denne måten opprettholdes blodtilførselen til lappen fra vevet i skulderen. Siste trinn, når lappen har grodd godt fast på nesen, er å løsne den fra skulderen og fullføre rekonstruksjonen. I dag er det vanligst å rekonstruere nesedefekter med en hudlapp som svinges ned fra pannen.
Utsnitt av foto fra 1939 som viser forberedelse til rekonstruksjon av en nesedefekt med en såkalt avstandslapp (tubed pedicle). En hudlapp er løsnet på bryst/skulder og rullet sammen til en tube. Neste skritt er å løsne brystenden av lappen og sy denne inn på nesen. På denne måten opprettholdes blodtilførselen til lappen fra vevet i skulderen. Siste trinn, når lappen har grodd godt fast på nesen, er å løsne den fra skulderen og fullføre rekonstruksjonen. I dag er det vanligst å rekonstruere nesedefekter med en hudlapp som svinges ned fra pannen.
Avfotografert tabell som viser tre pasientgrupper fra Rikshospitalets nerveavdeling i 1938.
Avfotografert tabell som viser tre pasientgrupper fra Rikshospitalets nerveavdeling i 1938.
Fra en bildeserie fra 1939 som med enkle midler viser plassering av pasient og røntgenkameraets synsvinkel i samme bilde. En Røde Kors-søster har stilt opp som modell.
Fra en bildeserie fra 1939 som med enkle midler viser plassering av pasient og røntgenkameraets synsvinkel i samme bilde. En Røde Kors-søster har stilt opp som modell.
Avdelingsleder Else Aarseth ved Universitetets fototekniske avdeling dokumenterer et keisersnitt på Rikshospitalet, 1978.
Avdelingsleder Else Aarseth ved Universitetets fototekniske avdeling dokumenterer et keisersnitt på Rikshospitalet, 1978.
Den nykronede Kong Olav V besøker Rikshospitalets barneklinikk i 1958. Klinikken ble åpnet av Kronprinsesse Märtha i mai 1950.
Den nykronede Kong Olav V besøker Rikshospitalets barneklinikk i 1958. Klinikken ble åpnet av Kronprinsesse Märtha i mai 1950.
To bilder avfotografert sammen til undervisning i 1939. Pasient med herpes simplex hudinfeksjon på leppene og erythema multiforme forårsaket av infeksjonen på hendene. Erythema multiforme etter herpesvirusinfeksjon gir ofte disse karakteristiske 'bulls eye'-utslettene.
To bilder avfotografert sammen til undervisning i 1939. Pasient med herpes simplex hudinfeksjon på leppene og erythema multiforme forårsaket av infeksjonen på hendene. Erythema multiforme etter herpesvirusinfeksjon gir ofte disse karakteristiske "bulls eye"-utslettene.
Powered by Labrador CMS