En notis fra Havforskningsinstituttet - les mer.
Ved hjelp av undervannsteknologi kan alle nå følge temperaturforholdene, havstrømmer, koraller i området, lyder under vann og ekkolodd-data – direkte via nett.
(Illustrasjon: HI)
Åpner LoVe havobservatorium i Vesterålen
25. august åpner statssekretær Trine Danielsen LoVe havobservatorium i Vesterålen hvor ny teknologi gjør at du kan følge livet helt ned til 1500 meters dyp direkte via internett.
LoVe havobservatorium samler inn data fra et helt unikt område i Vesterålen. Ved hjelp av undervannsteknologi kan alle nå følge temperaturforholdene, havstrømmer, koraller i området, lyder under vann og ekkolodd-data – direkte via nett.
– Etter hvert vil det tilgjengeliggjøres enorme datastrømmer, sier prosjektleder Espen Johnsen hos Havforskningsinstituttet.
Bredt prosjektsamarbeid
Første fase av prosjektet startet i 2013 som et samarbeid mellom HI, Equinor og Metas. Den gang ble én observasjonsplattform (node) satt ut ved et korallrev utenfor Hovden i Bø i Vesterålen. Dette arbeidet var avgjørende for at det ble bevilget nye midler for å videreføre prosjektet inn i fase II.
I 2015 fikk prosjektet 72 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd og flere nye prosjektdeltakere. Det er nå blitt etablert mulighet for syv noder som dekker sokkelen fra kysten og ut på dyphavet.
Det finnes ingen andre undervannsobservatorium som har like stort fokus på ekkolodd. På sikt er målet at disse dataene også kan inkluderes i fiskeriforvaltningen.
– Dette kan hjelpe oss å se dynamikken og hva som lever i vannmassene, forklarer Johnsen.
Kan brukes til lange tidsserier
Havforskning har historisk blitt gjennomført ved at et forskningsfartøy drar ut med en rekke måleinstrumenter og prøver å dekke havområder så godt det lar seg gjøre.
En begrensning med å jobbe på denne måten, er at fartøyene forflytter seg. Dette gjør at dataene blir samlet inn over et begrenset tidsrom. Ved å bygge LoVe vil det nå bli sendt kontinuerlig sanntidsdata fra et fast område, som etter hvert kan brukes til å lage lange tidsserier.
– Den kontinuerlige overvåkingen kan brukes i modeller som forutsier hvordan havstrømmer og havtemperaturer forandrer seg, sier forsker Geir Pedersen, som også har ledet prosjektarbeidet med sensorer og teknologi.
Avansert havforskningsteknologi
Nodene er utstyrt med en kabel som trekker seg til et par hundre meter under overflaten. Her er det koblet opp vitenskapelige sensorer som måler havstrømmer, og ekkolodd som kan påvise vandringen til fiskestimer og dyreplankton. Det er også hydrofoner som fanger opp undervannslyd.
– Hydrofoner er undervannsmikrofoner som gjør at vi kan overvåke hvor mye støy som er skapt av mennesker. I tillegg kan vi gjennomføre en kontinuerlig overvåking av marine pattedyr. Svømmer det en hval forbi så vil vi kunne registrere det, sier Pedersen.
LoVe-observatoriet er også en anledning til å utvikle bedre digitale løsninger for havobservasjon. Observatoriet kan brukes som en plattform for å teste nyte sensorer for å studere havmiljøet. Dette gir nye muligheter for både forskning og utstyrsleverandører.
Les mer om observatoriet og åpningen på nettsidene til Havforskningsinstituttet
Fakta om observatoriet
- Observatoriet vil gi data til operasjonelle oseanografiske og meteorologiske modeller, bedre havvarsel, bedre beregning av partikler og lakselusspredning og bedre forståelsen av økosystemet utenfor Lofoten.
- Det vil også gi mer informasjon om våroppblomstringen, timing i forhold til gyting og hvilke faktorer som stresser fiskebestandene. Vi kan overvåke emigrasjonen til viktige bestander og teste ny havteknologi. I tillegg kan vi overvåke menneskeskapt støy og forurensing, hvalbestander og klimaendringer.
- Dataene fra LoVe kan også brukes i skolesammenheng og i høyere utdanning om hav og havforskning.
- LoVe er potensielt et «utstillingsvindu» for ny teknologi. Deler av teknologiene er nye og vil bli benyttet i andre prosjekt og applikasjoner.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
