Mange fysiske ritualer ble fjernet fra den nye lutherske kirken under reformasjonen, slik forskning.no har skrevet om.
Nattverden ble imidlertid stående igjen fra katolsk tid.
Frem til andre halvdel av 1800-tallet måtte alle voksne gå nattverd årlig. Først måtte de skrifte for presten og få tilgivelse for sine synder, forteller Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie på Universitetet i Oslo.
Men fra omtrent 1870 skjedde det noe.
Færre gikk til alters
Selv om nattverd fortsatt var påbudt, ble det håndhevet mindre strengt.
Det begynte å bli færre som gikk til nattverd. Rundt 1900 utgjorde konfirmantene i en god del av menighetene størstedelen av dem som gikk til alters, ifølge Elstad.
Trolig delvis fordi samfunnet ble modernisert og folk fikk større valgfrihet. En teolog med stor innflytelse er også en del av forklaringen, sier kirkehistorikeren.
Gisle Johnson ble født i 1822 og døde i 1894. Han var teologisk konservativ og preget av pietismen - men egentlig har han en del til felles med dagens verdisyn, sier Elstad.
At du skulle være personlig kristen og gudfryktig sto sentralt i pietismen.
Religionen ble privat
Før gikk alle i kirken og folk hadde faste plasser.
De faste plassene ble oppløst på tampen av 1800-tallet. Da ble mye av det gamle systemet demontert - også påbudet om at alle skulle gå nattverd, sier Elstad.
– Det skjedde en modernisering av det norske samfunnet. Privatisering av religion var en del av det, sier Elstad.
I noen tiår fortsatte nedgangen i altergang. Noen vil si at det skjedde fordi færre gikk i kirken totalt sett, men det er lite belegg for dette, sier Elstad.
– Kanskje handler det mer om noen bestemte krav for hvem som skulle gå til alters, sier Elstad.
Her mener han Gisle Johnson kan ha spilt en rolle.
Johnson påvirket teologene han underviste
Annonse
Gisle Johnson var en innflytelsesrik professor og presteutdanner ved Det teologiske fakultet i Christiania.
– Han påvirket i veldig stor grad teologene i sin generasjon gjennom forelesningene sine. Blant annet dette med nattverd, sier Elstad.
– Terskelen ble høy. Mange gikk til kirken, men ikke til nattverd, forteller professor Hallgeir Elstad.(Foto: Universitetet i Oslo)
Han hadde et strengt syn på nattverden. I motsetning til det som hadde vært praktisert, mente Johnson at ikke alle skulle gå nattverd.
Gjorde døren lav og porten smal
– Prestene advarte mot at du spiste og drakk deg til doms. Du gikk uverdig til alters som de sa - det vil si at du ikke gikk med den rette åndelige innstilling. Da får folk flest inntrykk av at de ikke er velkomne.
Å drikke seg til doms refererer til å gå til nattverd og samtidig vite at man lever i synd. Det kan også være om man ikke er troende innerst inne. Johnson var opptatt av at de som ikke hadde et avklart forhold til Gud, heller ikke skulle gå til alters, forteller Elstad.
Å gå nattverd selv om du ikke mente noe med det, ble gjerne kalt vanealtergang. Det hadde en negativ klang, sier Elstad.
– Det førte til at terskelen ble høy. Mange gikk til kirken, men ikke til nattverd, forteller Elstad.
Før var det ganske høytidelig å gå nattverd. Her går Menighetssøsterhjemmets sykepleiere til alters i Fagerborg kirke omkring 1930.(Foto: Esther Langberg / Oslo Museum)
Konservativ – og kanskje litt moderne
Han sier nattverden ble en bekjennelseshandling - en bekreftelse på at man var inderlig kristen. I motsetning til den såkalte massealtergangen eller vanealtergangen, da påbudet gjaldt for hele befolkningen. Det gjorde nattverden også til et utstillingsvindu, beskriver han.
– Folk snakket om at hun eller han gikk til nattverd, så den måtte være troende. Det gjorde at folk vegret seg hvis de følte at de ikke kunne stå inne for det.
I en viss forstand er Gisle Johnson også moderne, mener Elstad. Han mener en ting ved Johnsons lære stemmer godt overens med tidsånden i dag:
Annonse
– Vi er opptatt av autensitet. Man skal ikke gjøre noe bare på grunn av vane eller tradisjon - du må gjøre noe fordi du mener det selv.
Kirken har jobbet aktivt for å senke terskelen, sier Elstad.
– Det vi har sett de siste tiårene i Den norske kirke, kan karakteriseres som en nattverd-renessanse, sier Elstad.
Før måtte man knele ved alterringen og motta brød og vin fra presten. I Den norske kirke i dag kan nattverden gjøres stående. Dette er blitt det vanlige.
– Vi kan dele ut i midtgangen. Folk trenger ikke å gå hele veien opp til alteret. Det har gjort at flere går nattverd. En veldig fin utvikling, sier Elstad.
En moderne nattverd i Hamar domkirke i 2023.(Foto: Alf Simensen / NTB)
– Selv disiplene var en broket forsamling
Elstad ser at holdningene til nattverd har blitt annerledes.
– Nå er det helt ålreit å gå – og ikke et utstillingsvindu lenger, sier Elstad.
De fleste kirker har nå nattverd i hver søndagsgudstjeneste, mens det før bare var i enkelte, sier han.
For mange er det naturlig å gå nattverd i påsken. Spesielt skjærtorsdag, men også første påskedag. Dette har det også vært lang tradisjon for i kirken.
Skjærtorsdag er selve begynnelsen på nattverdtradisjonen, med Jesu siste måltid med disiplene. Det er her han innstifter nattverden.
«Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: 'Ta imot og spis! Dette er min kropp.' Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: 'Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt'. » (Matt 26, 26-28).
Nattverden er ikke forbeholdt de «perfekte» kristne lenger, fastslår Elstad.
– Man trenger ikke å ha alt i orden med Gud for å gå nattverd. Snarere det motsatte. Selv disiplene var en broket forsamling.
