Ikke heter den Golfstrømmen og ikke kommer varmen langs norskekysten fra Mexicogulfen.

Mytene er mange om havstrømmen som frakter varmt vann nordover og bidrar til milde vintre og isfrie fjorder langs norskekysten.

De siste årene har det også kommet flere nyhetsoppslag om at denne livgivende strømmen av varmt sjøvann er i ferd med å stoppe helt opp. 

– Bare tull, sier professor

Dette vil i så fall føre til temperaturer ned mot 50 minusgrader i byer som Oslo og Trondheim, ifølge en gruppe nederlandske forskere.

– Bare tull, sier professor i oseanografi ved Universitetet i Oslo, Joe LaCasce.

Han er bekymret for hvordan de dramatiske oppslagene bidrar til forvirring og feilinformasjon med tanke på klimaspørsmålet.

– Jeg og mange andre synes det er uansvarlig å blåse opp slike påstander. Vår oppgave er å informere om hvor alvorlige klimaforandringene er. Da må vi være forsiktige. Vi trenger faglige diskusjoner, men de må vi ta på faglige konferanser, sier LaCasce.

Hva vet vi egentlig om havstrømmene?

Golfstrømmen går ikke langs kysten av Europa. Så hva vet vi egentlig om havstrømmene og klimapåvirkningen? 

La oss begynne med Golfstrømmen. Kjent og kjær for alle nordboere. At Golfstrømmen sørger for å varme opp havet langs norskekysten, har vært en del av barnelærdommen vår.

Men dette stemmer ikke, skal vi tro oseanografene.

Kan ikke stanse opp så lenge det er vind

– Golfstrømmen går ikke langs kysten av Europa. Golfstrømmen er en strøm som går langs østkysten av USA, påpeker LaCasce.

Golfstrømmen er altså først og fremst en lokal strøm på andre siden av dammen. En stor del av denne strømmen drives av vind, som gjør at den svinger sørover ut i Nord-Atlanteren.

– Derfor kan vi med en gang slå fast at Golfstrømmen ikke kan stanse opp, så lenge det finnes vind, legger LaCasce til.

Et gedigent transportbånd

Men det er altså ikke denne strømmen som kommer opp langs norskekysten. 

«Vår» strøm stammer fra det som forkortes til AMOC, som står for «Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet».

Og her må vi stoppe litt opp. 

For selv om det står «Atlanterhavet», så er også denne strømmen en del av et globalt strømsystem. AMOC blir gjerne omtalt som verdenshavenes rullebånd. 

Oseanografer har overvåket sirkulasjonen flere steder i Nord-Atlanteren de siste 25 årene direkte ved hjelp av strømmålere. Disse viser at AMOC har stor variasjon fra år til år. Men det er ikke påvist noen betydelig langsiktig trend, forklarer professor Joe LaCasce.

De to strømmene skiller lag i Nord-Atlanteren

AMOC flytter vannmasser fra den ene siden av jorda til den andre. Fra Stillehavet til Atlanterhavet. Fra Sørpolen til Nordpolen.

Rullebåndet består av av tungt, kaldt vann som strømmer langs bunnen i én retning, mens lettere og varmere vann i overflaten strømmer i motsatt retning. 

I Atlanterhavet beveger det kalde vannet seg sørover, mens det varme vannet beveger seg nordover.

– Det som skaper forvirring, er at AMOC og Golfstrømmen ligger rett over hverandre i Atlanterhavet, langs kysten av Nord-Amerika. Mens Golfstrømmen drives av vind, er AMOC også drevet av forskjeller i tetthet. De to strømmene skiller derfor lag i Nord-Atlanteren, der AMOC fortsetter videre nordover og inn i Norskehavet, forklarer LaCasce.

Strømmen får bare litt varme fra havet, mer fra lufta

Det varme vannet som strømmen driver nordover, kommer derfor fra havområder lenger sør i Atlanteren. Fra tropene rundt ekvator, mellom Afrika og Sør-Amerika. Mye av denne varmen forsvinner faktisk før vannet når opp til norskekysten.

AMOC er viktig for klimaet fordi det frakter varme fra lave til høye breddegrader. Slik bidrar det til mildere klima i Nord-Europa, forklarer forskeren.

– Men havets bidrag til den globale varmen er egentlig størst i tropene. Ved midlere og høyere breddegrader kommer det største bidraget fra atmosfæren, sier LaCasce.

Derfor blir det ikke en ny istid i nord

Og nå nærmer vi oss svaret på hvorfor denne havstrømmen ikke vil kollapse og forårsake en ny istid i nord, ifølge LaCasce. 

Mange av de modellene som de nederlandske forskerne har brukt for å regne seg fram til en slik kollaps, tar nemlig ikke hensyn til atmosfærens bidrag i regnestykket.

– Teorien om at havstrømmen vil kollapse, baserer seg på en forenklet modell som kun tar hensyn til tettheten i vannet. Modeller som denne har to tilstander: Én med full AMOC, og én med null AMOC. Men klimamodeller viser et kontinuum av tilstander, med litt svakere eller mye svakere sirkulasjon.

Atmosfæren blir varmere, ikke kaldere

En viktig «motor» for AMOC er isdannelsen i Arktis. Når sjøvannet fryser og det dannes is, blir vannet saltere. Tettheten øker, og vannet blir tyngre.

– AMOC-styrken er relatert til forskjellen i tetthet mellom det kalde vannet i nord og det lettere og varmere vannet i sør. I mange av de modellene som er brukt for å vise at AMOC kan kollapse, har forskerne derfor tilført store mengder ferskvann i systemet. Dette gjør de nordlige farvannene lettere, noe som reduserer den omveltende sirkulasjonen.

Men modellen tar ikke inn over seg at drivhusgasser, altså utslipp av CO₂, får temperaturen i atmosfæren til å gå opp.

– Om man legger inn en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren, hva skjer da? Jo, det blir varmere, slik vi har opplevd denne sommeren. Isen i Arktis smelter, ja, men det er fordi temperaturen går opp. Ikke ned.

Alarmerende utvikling i Arktis

Arktis har nå den raskeste oppvarmingen på hele kloden.

– Her stiger temperaturen fire ganger raskere enn ellers i verden. Det er alarmerende, og det kan bidra til at AMOC svekkes. Men den vil ikke kollapse. Det er også forskning som antyder at AMOC vil fortsette å transportere varme fra sør til nord, selv om den svekkes, sier LaCasce.

Det er dermed andre konsekvenser enn istid vil bør bekymre oss for, mener forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kan vi få amerikanske tilstander ved norske universiteter?

• 

  Halve kloden dekkes av snø – likevel vet vi nesten ingenting om den

• 

  – Med denne medisinen tåler de rett og slett gluten bedre, sier professor

• 

  Forskerne satte kaffen i halsen etter feil på laboratoriet. Resultatet forbløffet

• 

  Trenger vi en egen lov for samboere?

• 

  Studie: Opphavsretten skaper flere problemer enn muligheter for land i sør

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

– Skandinavia blir varmere, ikke kaldere. Om den globale oppvarmingen fortsetter med de utslippene vi har i dag, vil resultatet bli katastrofalt. Det vil få enorme konsekvenser for menneskeheten, sier LaCasce.