Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Slik redder du plantene dine fra regn og tørke

Plantene kan klare seg om de får livreddende behandling, ifølge forsker.

Røttene kan råtne om de står i vann. Hell vannet forsiktig ut av potten. Trond Haraldsen demonstrerer.

(Foto: Nina Kristiansen)

Nina Kristiansen journalist

Publisert 16.06.2025 - 00:01

Det viktigste forebyggende tiltaket mot plantedrukning er å ha dem i potter med hull i bunnen.

Rådet kommer fra Trond Knapp Haraldsen, hobbydyrker på Ås og seniorforsker på forskningsinstituttet Nibio.

Han tar fram en blomst som står i en tett krukke.

– Om det regner mye, blir jorda full av vann. Da må vi gå i gang med livreddende førstehjelp.

Han bikker på krukka for å helle ut vannet.

– Du heller til det slutter å renne. Så setter du den under tak, slik at den får tørke skikkelig. Da kan det går bra, sier Haraldsen.

Om du har potter med hull og skål under, kan røttene bli stående i vann.

– De kan stå litt i vannet på skåla, men ikke lenge, for da kan røttene råtne. Det er best å helle ut vannet.

Det beste er å sette potta på en helle, da renner vannet vekk, og planten blir ikke overvannet.

Mest lest

Planter som tørker

Om sola har stekt og plantene har tørket ut, er det fortsatt håp.

– Du må ha på mye vann, kanskje de kommer seg, sier Haraldsen.

Dessuten kan det hende at et skudd eller to har klart seg gjennom tørkeperioden. Da gjelder det å stelle godt med de overlevende.

Det er en egen glede å redde dødsdømte planter, mener Haraldsen.

– Jeg gir nok plantene flere sjanser enn kona mi gjør. Det er mange planter hun vil hive ut, som jeg forsøker å få i gang igjen.

Død plante med grønt skudd i potte. — Denne verbenaen ble angrepet av larver som spiste på røttene, men det er fortsatt liv i potta. – Den kommer som en kule. Det er bare å klippe bort det døde, sier Trond Knapp Haraldsen.

Planter med levd liv

Han henter en innendørs asalea. De tåler tørke dårlig.

– Denne hang med bladene og var vissen. Jeg ga den nærmest intravenøs vanning og mye næring. Så kom det nye skudd. De gamle bladene er riktignok ikke så pene, sier Haraldsen.

Men planter har også et levd liv.

– Du ser at den har et bladverk som er preget av sin historie. Det er også fint, sier han.

Asalea i potte. — Denne asaleaen døde nesten av tørst. Med godt stell kom den tilbake, selv om den er merket av opplevelsen.

Han setter innendørsplantene sine på et kjølig rom når han reiser på ferie. De kan også settes ut – helst på et skyggefullt sted, men det øker risikoen for tørke og brunsnegler.

– Man får prøve seg fram og tilpasse til det som er praktisk. Nå finnes det jo også mange typer selvvanningspotter, de fungerer jo.

Jorda plantene står i, spiller også en rolle.

Plantejord fra hagesentre har mye torv i seg. Det er ikke bra for verken klima eller naturen. Derfor vil regjeringen forby nye uttak av torv fra myrene.

Men torv holder godt på vannet.

Jord uten torv må derfor vannes dobbelt så ofte som jord med noe torv – og med mindre mengde for å unngå at røttene drukner, ifølge Haraldsen.

Portrett av Trond Knapp Haraldsen. — På jobben forsker Trond Knapp Haraldsen på jord. Hjemme dyrker han grønnsaker og blomster i potter, drivhus og kjøkkenhage.

Når insektene kommer

Haraldsen er vanligvis ikke bekymret for skadedyr.

– Jeg er hobbydyrker og trenger ikke gjøre så mye med dem.

Han bruker plantejorda om igjen fra år til år, men veksler på hva han setter i pottene.

– Ett år har jeg blomster, neste år potet, så gulrot året etter. Da minimerer jeg risikoen for at noe følger med som skader plantene, sier han.

Han sjekker jorda nøye før planting og fjerner billelarver, som smellere og oldenborrelarver. De skader plantene ved å spise på røttene.

Haraldsen har stor sympati for insektene og unner dem en fest i hagen sin.

Tomatplantene hans ble angrepet av nattsommerfugllarver.

– De spiste jo en del blader, men det ble ikke noe stor skade av dem. Jeg lever ikke av dyrkingen, så om insektene synes det er fint å være her, synes jeg det er helt greit.

Han sprøyter ikke. Det er dessuten få sprøytemidler som er tillatt for privatpersoner.

Brunsnegl på potteskål. — En brunsnegle dukket opp da forskning.no ble vist rundt i hagen til Haraldsen. Lot han den leve?

Grønnsåpe og regn mot skadedyr

Grønnsåpe fungerer mot spinnmidd og trips – bitte små insekter som suger saften ut av bladene.

Disse småkrypene har flere ganger angrepet et appelsintre Haraldsen har hatt siden han var guttunge.

Til tross for at alle bladene datt av, har grønnsåpe, tålmodighet og godt stell fått treet opp igjen.

Midd på plante. — Denne planten er angrepet av spinnmidd, som er ørsmå edderkopper som lager spindelvev på blander og stilker.

Dusjing med grønnsåpe er enklest å gjøre ute. Men når det ikke er mulig, pleier Haraldsen å bruke støvsuger mot spinnmidd.

– Jeg setter munnstykket inn mot spinnet og suger vekk spinn og midd. Det er virkningsfullt.

Haraldsen har også høy toleranse for lusene som kommer på roser og andre planter.

– Det gjør meg ingenting. De kommer gjerne når det tørt og varmt. Men så regner det i en periode og da forsvinner lusa.

Sympatien strekker seg ikke til alle som gnager på plantene hans. Under en potte oppdager han en fet brunsnegle. Med et raskt klipp tyter gørra ut av den nå døde og delte sneglen.

– Brunsnegler er en fremmed art. Kampen mot dem tar jeg daglig, ellers spiser de opp plantene mine, sier han.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no