– Folk i regionen jeg undersøkte hadde veldig mye tro, tillit og vilje til å få til dette – til tross for at strukturene rundt dem kanskje ikke gjør det så lett for dem, sier Synne Bråten. 

Bråten tar doktorgrad om temaet og har nettopp fått publisert en vitenskapelig artikkel sammen med sine veiledere, Gunhild Wedum og Trond Nilsen. De har undersøkt hva som fremmer og hindrer det grønne skiftet i en såkalt perifer region.

Synne Bråten har forsket på en samling med bedrifter i Solør-regionen, lengst sør-øst i Innlandet. De kaller seg Sirkulære Solør. Disse bedriftene forsøker å gjøre treindustrien grønnere ved å bruke rester på en smartere måte.

Negativ spiral

En perifer region ligger ifølge definisjonen til Bråten geografisk et stykke unna en stor by. Den har svake koblinger til større og sterkere økonomiske regioner. 

Slike regioner sliter gjerne med økonomien. De preges av små og mellomstore bedrifter i tradisjonelle industrier med få kunnskaps- og støtteorganisasjoner. Innbyggerne har ofte et lavt utdanningsnivå.

Mange regioner i Norge faller inn under denne definisjonen. Så det Synne Bråten har kommet frem til gjelder andre steder enn i Solør-regionen også.

Disse regionene har et svakere utgangspunkt enn andre for å drive utvikling. Og det merkes.

– Det viktigste er at de ikke har den risikokapitalen som skal til. Det sier de jeg har intervjuet frem. Kommunene i Solør-området sliter med økonomien, som påvirker kapitalen. De har viljen og lysten, men så er det strukturene rundt dem som spiller inn, forteller hun.

Industri i Innlandet og Solør-regionen har kanskje blitt oversett, særlig sammenlignet med områder i landet som har oljeindustri.

Grønn omstilling betyr forandring i mer miljøvennlig retning. Men for de som ønsker en slik forandring handler det også om muligheter for regional utvikling. 

– Å løfte regionen er noe av det som inspirerer dem til å jobbe med dette, forteller Bråten.

Det er ikke bare mangel på kapital som hindrer slik omstilling. Disse områdene mangler kompetanse på mange felt. Bråten forteller at flere kunnskaps- og støtteorganisasjoner både innenfra og utenfra regionen har bidratt inn i Sirkulære Solør-prosjektet. For å klare å utvikle seg videre, trenger de likevel mer støtte utenfra regionen.

– Det er vanskelig å rekruttere kompetanse når trenden i regionen er fraflytting. De rammes av hjerneflukten som andre perifere regioner rammes av. De må hente kompetanse og kapital utenfra, sier hun.

Verden setter en stopper

To av bedriftene som er med i Sirkulære Solør er Moelven Våler, Norges største sagbruk, og Forestia, en produsent av sponplater. To veldig sentrale bedrifter som allerede fra 2014 var involvert i å legge et grunnlag for en sirkulær økonomi i regionen.

De så at de burde benytte seg av hverandre og hjelpe hverandre til å nå disse målene. Men det har ikke bare vært lett. 

– De føler nok at prosessen har vært ganske bra, og at de har kommet nokså langt. Men de har vært avhengige av å få bygd en fabrikk som skulle rense treverk så de kan bruke materialer om igjen. Arbeidet med den fabrikken stanset opp da Ukraina-krigen startet, og alt byggearbeid plutselig ble mye dyrere, forteller Bråten.

Det er også en tredje grunn til at slike forsøk på grønn omstilling stopper opp i disse perifere regionene: De rammes hardere av problemer utenfra fordi de allerede har sårbare strukturer.

Styrket i troen

Hvordan skal de da klare å komme fram til målet om grønn omstilling?

– De må fortsette å ta initiativ. De må fortsette å søke sammen i slike fellesskap som Sirkulære Solør, er det klare rådet fra forskeren.

Og hun har et råd til – som går til våre politikere.

– Det må kanskje tas noen politiske valg fra statlig nasjonalt nivå for å se på de strukturene som finnes rundt disse regionene og sirkulær økonomi. Kanskje tilskudd og midler som er mer målrettet mot omstilling og sirkularitet kan hjelpe disse regionene til å klare å gjennomføre en grønn omstilling, spør Bråten seg.

I Solør føler de som er med på prosjektet Sirkulære Solør at de er litt mer i tiden enn tidligere. Ikke-fornybare energikilder er på vei ut. Bioøkonomi er mer på vei inn. De ser muligheter nå.

– Samarbeidet i Sirkulære Solør har styrket de som er med. De har fått mer sosial kapital, de deler kunnskap med hverandre og har kanskje til og med fått en ny regional identitet. Dette hjelper til med å forsterke endringer av strukturen som de er i. Alt dette kan fungere på veien mot grønn omstilling, sier Synne Bråten.

Referanse:

Synne Bråten mfl.: Initiatives and barriers for green transition in peripheral regions: path tracing and agentic orientations in the bioeconomy of Norway. Regional Studies, Regional Science, 2025. Doi.org/10.1080/21681376.2025.2476627

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.