Kreative mennesker skal ha en slags beskyttelse mot at andre utnytter det de har skapt, selv om det ikke er en materiell, fysisk gjenstand.

På fagspråket kalles det immaterielle rettigheter, en sekkebetegnelse som omfatter blant annet opphavsrett, patenter og merkevarer.

Historien om opphavsretten går helt tilbake til 1700-tallet, da for eksempel forfattere så seg lei på at verkene deres kunne oversettes til andre språk uten tillatelse og kompensasjon.

– Forfattere tapte penger når bøkene deres ble trykket i et annet land. Det var viktig å gi dem mulighet til å få i hvert fall litt penger, sier professor i historie Véronique Pouillard ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Hun har ledet et forskningsprosjekt som har studert historien til de immaterielle rettighetene i kulturindustrien, helt fra de først ble formalisert i Bernkonvensjonen i 1886.

Opphavsrett kan hindre utvikling i sør 

Siden den gang har det kommet flere nye og oppdaterte internasjonale avtaler. Men det har ikke vært lett å finne den rette balansen mellom å beskytte de kreative og å gi flest mulig tilgang til det de skaper. 

Pouillard mener det har vært to store problemer: 

– Det ene var at mange land gjerne ville ha bedre avtaler for sine egne produksjoner. Det var fristende med proteksjonisme. Det andre store problemet, og det har vi fortsatt i dag, er forskjeller i utviklingen. Land som var økonomisk svakere, land i sør, manglet tilgang til bøker, sier Pouillard. 

Folk dør fordi de ikke kan betale for medisiner

Dette siste poenget gir seg ikke bare utslag innenfor litteratur, musikk og andre kunstformer. Det får også konsekvenser for tilgang til teknologiske nyvinninger og til livsviktige medisiner. 

– Immaterielle rettigheter bør ikke stå i veien for landene som er i utvikling. Men i virkeligheten kan de gjøre det, for eksempel når man tenker på patenter innenfor medisin og farmasi. Folk dør fordi de ikke kan betale for medisiner, sier Pouillard.

På kulturfronten har hun og forskerkollegaene blant annet sett nærmere på mote og musikk.

Musikerne taper mot plattformene 

Den tradisjonelle oppfatningen var at det i moteindustrien var liten bruk av opphavsrett, mens den ble brukt intensivt i musikken. 

– Etter å ha studert dem, har vi nå litt andre konklusjoner. Moteindustrien har investert enormt mye i merkevarerett. Motefirmaer ser på seg selv som kreative skapere, selv om det de lager er masseprodusert og veldig kommersielt, sier Pouillard. 

I musikken har det vært og er utstrakt bruk av opphavsrett.

– Musikk er en opphavsrettindustri, men med plattformene har det blitt mye vanskeligere, sier professoren. 

De siste tiårene har revolusjonert hvor og hvordan vi lytter til musikk. Nå skjer nesten alt på Spotify og andre digitale plattformer. Opphavsretten har ikke hengt med i svingene. 

– Musikerne taper på den nye bedriftsmodellen. Plattformene gir nesten alt til det som er mainstream, og ingenting til de små som prøver å komme seg inn, de som prøver å gå fra amatør til profesjonell. Forskjellene har økt enormt, sier Pouillard. 

Sør taper mot nord 

Igjen blir kontrasten mellom nord og sør tydelig.

Pouillard har gjort en nærstudie av musikkindustrien i Den demokratiske republikken Kongo. Der har de hatt en form for opphavsrettsorganisasjon helt siden slutten av 1940-årene, selv om den har blitt vannet ut av korrupsjon og politisk styring. 

– Det finnes fortsatt spor av den, men den gamle modellen fungerer ikke lenger. De står veldig svakt stilt overfor plattformmodellen. Også på grunn av dårlig infrastruktur, sier Pouillard. 

Problemer med strømming og infrastruktur 

En liten elite av kongolesiske musikere er store nok internasjonalt til å kunne fylle stadioner i utlandet, men det er noe de færreste kan drømme om. Det hjelper ikke at det er mulig å legge ut musikken sin på YouTube, hvis du ikke har tilgang til tjenesten.

– Problemet i Kongo, og i mange andre land, er mangelen på tilgang. Dette er land der det også kan være problemer med tilgang på elektrisitet, med strømming og med infrastruktur generelt sett. Artistene får veldig liten tilgang til disse plattformene, sier Pouillard. 

Hun vet ikke om det er mulig å lage et system som er rettferdig overfor de små aktørene, og som også kan ta høyde for at kreative sjeler i ulike land har ulike behov. 

– Det har ikke skjedd ennå. Det kan se ut som en umulig situasjon, hvor de som allerede har vunnet, vinner igjen. Det kan hende det er håp, men først bør vi løse problemer med infrastruktur og tilgang, sier historieprofessoren. 

Tilgang er viktigere enn opphavsrett 

Hun tror det kan være lurt å skille mer mellom ulike felter, istedenfor å drømme om et system som dekker alle former for immaterielle rettigheter. 

– Opphavsretten kan fremdeles løfte en del kunstnere, men når vi snakker om patenter, vitenskapelige nyvinninger og teknologisk innovasjon, har det bare favorisert internasjonale selskaper og vært negativt for folk i sør, sier hun. 

Kanskje må noen være villige eller få insentiver til å si fra seg noen av rettighetene sine. Først og fremst når det gjelder helse og teknologi. 

– Vi i nord bør sørge for åpen tilgang for land i sør. Vi har ikke gjort nok for å stanse makten til de store bedriftene, og bør gi mer tilgang til patenter, mer tilgang til helse og til innovasjon, sier Pouillard.

Referanse:

Pouillard, Véronique: Copyright Societies and Musicians in the Democratic Republic of Congo: Enduring Infrastructures in Times of Decolonization? New Global Studies, 2025

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  ADHD: Viktig å trene på å håndtere utfordringer i hverdagen

• 

  Ny forskning kan endre behandlingen av alvorlig lungesykdom

• 

  Det kan bli dyrt for Norge å bryte klimaløftene

• 

  Ny, bekymringsfull trend hos incels, ifølge forsker

• 

  Interessa for realfag kan vekkjast tidleg. Men det er stor forskjell på barnehagane

• 

  Forskerne var i klasserommene for å studere undervisningen. Så invaderte Russland Ukraina

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER