For nærmere 700 millioner år siden skal jorda ha sett ut omtrent som en gigantisk snøball.

Det er funnet spor etter isbreer i områder nær ekvator.

Diskusjonene har rast. Stemmer det i det hele tatt? Og hvis hele kloden har vært fryst hva kan ha ført til det?

Enorme vulkanutbrudd

Trolig stemte flere ting overens som gjorde kloden iskald.

Det legger forskerne av en ny studie frem. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Geophysical Research: Planets.

Forskerne mener den kalde perioden må ha begynt med noen enorme vulkanutbrudd i det som i dag er det nordlige Canada.

De understreker at like store vulkanutbrudd har skjedd andre steder flere ganger, uten at jordkloden har blitt dekket av is.

Vippet klimaet i kaldere retning

Så denne gangen må andre forhold ha ligget til rette samtidig.

For klimaet var allerede kaldt på denne tiden. Og så klarte altså enorme vulkanutbrudd å vippe klimaet i en retning som gjorde det enda kaldere over tid, mener forskerne.

Enda en faktor er at plantene ikke fantes ennå. De oppstod først for om lag 450 millioner år siden. 

Uten planter var kloden naken og all steinen utsatt for slitasje fra vær og vind. 

Dette kalles erosjon – og kjemiske reaksjoner gjør at CO₂ trekkes ut av atmosfæren. CO₂ er best kjent som en gass som gjør klimaet varmere. Mindre CO₂ i atmosfæren tilsier enda en kjølende effekt. 

Og med disse forklaringene mener forskerne at planeten kan ha vært nesten fullstendig dekket av is gjennom 

Og livet gikk videre

Jorden må ha vært svært ugjestmild i de ekstremt kalde periodene. 

Men livet gikk videre, så alt kan ikke ha vært fryst til is. Forskerne er ikke sikre på hvordan livet klarte seg. 

Mange har vært og er fortsatt skeptiske til snøballteorien. 

Noen mener at kloden nok ikke har vært fullstendig nediset, men at havet har vært som slush rundt ekvator. I så fall kunne alger ha klart seg. 

Andre mener at algene like greit kan ha klart seg i grunt vann på overflaten av isbreene. 

Forskning.no skrev om uenighetene rundt dette i 2023. 

Vanskelig å datere

Forskerne bak en artikkel i Store norske leksikon forteller om usikkerhetene som finnes. 

«Teorien er svært vanskelig å teste, særlig fordi dette er så langt tilbake i tid at presis datering ikke er mulig. Kritiske spørsmål er om isbreavsetningene virkelig ble dannet nær ekvator, og om de forskjellige lokalitetene virkelig er av samme alder.»

Dette er vanskelig å si når verdensdelene har flyttet så mye rundt på disse 700 millioner årene.

Referanse: 

Minsky, Charlotte., Wordsworth, Robin., McDonald, Francis og Knoll, Andrew H. (2025). Neoproterozoic Snowball Earth Initation from Silicate Weathering of a Large Igneous Province.  Journal of Geophysical Research: Planets.

LES OGSÅ

Verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen

Ny, global klima­prognose viser rekord­høye temperaturer de neste årene

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på