Et digert isfjell vitner om en katastrofe på 500-tallet
Grønlandske steiner som ble funnet et helt annet sted, satte forskerne på sporet av noe nytt om fimbulvinteren.
Et isfjell fløt helt fra Øst-Grønland til Island, ifølge en ny studie. Da må det ha vært kjempestort. Det tyder på at den kalde perioden på 500-tallet var voldsommere enn forskerne har trodd.(Illustrasjon: NASA)
BenjaminHeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Da en gruppe britiske geologer streifet rundt på en øde strand i det islandske vulkanlandskapet, så de mange steiner som stakk ut.
De tok med seg steinene hjem. Analysen de gjorde, gir nå ny innsikt i en katastrofal istid som - i geologisk tid - fant sted ganske nylig.
Steinene er nemlig fra Grønland. De kom til Island på et kjempestort, smeltende isfjell for 1.400 år siden, ifølge den nye studien.
Ble katastrofalt for folk
Isfjellet smeltet på slutten av en liten, kort istid. Denne istiden begynte rundt år 536 med fimbulvinteren. Den sluttet rundt 630 - og kanskje enda senere, ifølge den nye studien.
At et isfjell fløt hele veien til Island, er helt uvanlig. Forskerne mener derfor at denne korte istiden kan ha vært mer omfattende enn vi har trodd:
– Våre resultater støtter ideen om at klimaforandringene på den nordlige halvkule var alvorligere enn tidligere antatt, skriver Thomas Gernon til Videnskab.dk. Han er professor ved Ocean and Earth Science på University of Southampton og medforfatter av studien.
– Det kan ha vært en viktig drivkraft for store samfunnsmessige endringer, for eksempel masseinnvandring av mennesker på tvers av Europa, skriver han.
En dansk biolog og miljøarkeolog er enig i at kuldeperioden trolig har vært katastrofal, særlig i Nord-Europa. Nå pipler bevisene for istidens herjinger også frem i skandinavisk forskning, forteller han.
Istiden startet med vulkanutbrudd
Denne korte istiden ble startet av tre vulkaner som i år 536, 540 og 547 fikk utbrudd. Magma sprutet fra jordens undergrunn opp til overflaten. Med magmaen kom også kjempestore askeskyer.
Askeskyene påvirket store deler av jordens befolkning. De var helt ødeleggende for planter og høsting av avlinger. Sollyset kunne nemlig ikke trenge gjennom asken. Det fikk også temperaturen til å falle dramatisk med rundt to grader på bare noen tiår.
– Det høres kanskje ikke så mye ut, men var nok til å forårsake utbredt svikt i avlinger, økt dødelighet blant husdyr, kraftig økning i matprisene, sult og pandemiske utbrudd, skriver Thomas Gernon.
Til sammenligning har temperaturen i dag økt med 1,5 grad fra før industrialiseringen, noe som allerede har hatt alvorlige konsekvenser.
Teorien om den korte istiden på 500-tallet har eksistert en stund, men ble bekreftet i 2016 i en Nature-studie som forskerne i den nye studien viser til. Den rammet særlig den nordlige halvkule og gikk trolig verst ut over Europa og Asia.
Istiden knyttes sammen med svartedauden, som drepte mange millioner mennesker i Europa og svekket det østromerske riket kraftig.
Hvordan kom grønlandske steiner til Island?
– Det er veldig uvanlig å finne så eksotiske og gamle klippefragmenter på Island, skriver Thomas Gernon.
Forskerne har undersøkt klippestykkene med zirkon-analyser. Det betyr at de daterer mineraler ut fra atomstruktur og isotoper.
Zirkonene avslørte at steinene kommer fra det grønlandske grunnfjellet og er over to milliarder år gamle. De har vært gjennom flere istider.
Steinene ble funnet i et lag med havbunn som forskerne har datert til 500-600-tallet. Derfor mener de at steinene har kommet til Island da, sannsynligvis med et isfjell.
– I nyere tid er det ikke blitt dokumentert at isfjell frakter steiner til Island, skriver Gernon.
Island ligger 300 kilometer øst for Grønlands vestkyst. Avstanden krever et stort isfjell som varer lenge. Slike isfjell er ikke observert i nyere tid. Derfor mener forskerne at klimaet må ha vært spesielt kaldt og isfylt.
De konkluderer med at den kalde perioden på 500-tallet – kjent som senantikkens lille istid – sannsynligvis var voldsommere enn vi hittil har trodd. Dermed ble isfjell i stand til å frakte grønlandske steiner helt til Island.
Morten Fischer Mortensen, som er seniorforsker for Nationalmuseet i København, forsker selv på perioden rundt den lille istiden.
Annonse
Han sier at studien bekrefter at det har vært en kraftig kuldeperiode med katastrofale konsekvenser som sult og høy dødelighet.
Arkeologene i Norden sliter med å finne bevis for det. Det mangler for eksempel massegraver som er 1.500 år gamle. Men mye tyder på at det har skjedd.
For eksempel ble det færre bosteder i Danmark. Det tyder på at noen mennesker er blitt borte, forklarer Mortensen.
– Vi har også gullofringer på samme tid, sier han.
Folk ofret gull til gudene, trolig i desperasjon, ifølge forskere. Kanskje kunne gudene fjerne mørket på himmelen som askeskyene hadde skapt og styrke avlingen.
– En stor del av disse hendelsene skyldes trolig klimaet. I hvert fall har det medvirket, sier Mortensen.
At pestens herjinger i Europa direkte skyldes istiden, er Mortensen mer forsiktig med å si. Men sulten og den dårlige ernæringen som askeskyene og kulda førte til, har nok ikke akkurat bremset pesten, mener han.
Norden var sårbart
Det kjølige Nord-Europa er særlig sårbart overfor et kaldere klima, forklarer Mortensen. Derfor kan en kort istid lett ha blitt katastrofal for befolkningen.
– To grader kan ha enorm betydning. Det vet vi fra vintrene våre, som ligger rundt frysepunktet. Hvis det blir to grader kaldere, så er det frost i flere måneder, sier han.
Avlingene våre krever at det ikke blir for kaldt. Det er enda verre i Norge og Sverige enn i Danmark, forteller han. Her plantet folk avlinger i fjellene, hvor de er enda mer sårbare overfor temperaturskifter. To grader kan ødelegge avlingene helt.
Den korte istiden har sannsynligvis gjort livet veldig vanskelig, ifølge Mortensen.
