– Balansen i immunforsvaret vårt er fininnstilt. I tillegg er det et potent system i kroppen som reguleres veldig nøye, sier Bergithe Eikeland Oftedal.

Hun er molekylærbiolog ved Universitetet i Bergen (UiB) og forsker på balansen i immunforsvaret vårt. 

Strategene i immunforsvaret

T-cellene er spesialiserte immunceller. De er helt sentrale i dirigeringen av immunsystemet. De er selve strategene som også sørger for immuntoleransen vår.

Det innebærer at immunsystemet har lært seg å ikke reagere på fremmede stoffer ved å produsere antistoffer eller aktivere T-celler, slik det normalt skjer

– Immunforsvaret vårt skal beskytte oss mot alle farer. Men da må det være utviklet slik at det gjenkjenner farene utenfra og samtidig ikke angriper egen kropp, sier Oftedal.

T-cellene har hukommelse. De aktiveres for eksempel når vi får en vaksine. 

De er også veldig viktige å kontrollere. Både for at de kun skal reagere på fremmede virus og bakterier, og for at de ikke skal angripe kroppens egne vev. 

Immunresponsen må også skrus av når faren er over.

Når systemet løper løpsk

Den største utfordringen til T-cellene er å skille mellom egne friske celler, farlige virus og kroppens egne celler som T-cellene skal angripe, som for eksempel kreftceller.

Kreftcellene er kroppens egne, men skal ses på som fremmede og farlige.

Hvis dette fininnstilte systemet løper løpsk og angriper feil celler, som kroppens friske celler, kan vi få autoimmune sykdommer. Disse sykdommene er blant de vanskeligste å behandle.

Tymus er T-cellenes skole

Tymus er stedet i kroppen der T-cellene utvikles og immuntoleransen vår etableres. Her lærer T-cellene å skille ut de cellene som skal angripes, og å ødelegge de cellene som reagerer mot egen kropp.

Slik fungerer dette organet litt som T-cellenes skole.

Tymus ligger rett under brystbeinet, rett over hjertet. Tymus sin funksjon ble overraskende nok ikke oppdaget som et eget organ i menneskekroppen før i 1961.

Det beste miljøet for T-cellene

– I utviklingen av T-cellene i tymus skilles «klinten fra hveten», men vi vet ennå for lite om disse cellenes læringsprosess. Vi trenger å forstå Tymus-skolen bedre, sier Oftedal.

Det finnes T-celler som er for dårlige på å skille mellom egne og eksterne celler. Forskerne vil også se nærmere på hva som er de gunstigste forholdene i «skolegården».

Hva er det som gjør at noen T-celler blir fullt ut funksjonelle og andre ikke? Og kan det være godt nok at de fungerer for eksempel 50 prosent bedre?

Et gen som styrer balansen

Forskerne ser på hvordan balansen i immunsystemet kan gjenopprettes. Sentralt i denne prosessen er genet AIRE. 

Det er en autoimmun regulator som gjør det mulig å fjerne T-celler som reagerer mot kroppens egne proteiner og vev.

– Våre nyere studier tyder på at dette genet har en doseavhengig funksjon, men det er fortsatt uklart hvilket aktivitetsnivå som kreves for å forhindre autoimmun sykdom. Det er den første delen vi ser på her: Hvordan lærer T cellene å skille mellom det som kommer utenfra og eget vev?

Vil tilby bedre behandling

Vi håper at vi snart kan manipulere denne balansen slik at den fungerer bedre hos pasienter der systemet ikke virker som den skal, forklarer forskeren.

Målet er å kunne tilby bedre behandling til personer med autoimmune sykdommer. Dette er en gruppe pasienter som er krevende å diagnostisere og å finne riktig og god behandling til.

Når balansen svikter, utvikler pasientene autoimmune sykdommer der immunforsvaret ødelegger friskt vev. Det fører til svikt i produksjon av livsviktige hormoner, for eksempel kortisol.

– Slik kan vi bruke kunnskapen videre når vi forsker på autoimmune sykdommer, og tilby en bedre behandling til de som rammes av disse sykdommene, sier forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Hva har barn som blir født for tidlig å si for mors hjertehelse senere i livet?

• 

  Irritabel tarm: Endret kosthold ga bedre psykisk helse

• 

  Ett enkelt grep kan kutte sykefravær og spare millioner

• 

  Blodforgiftning blant gravide og fødende: Raskere diagnose kunne ha spart liv

• 

  Derfor blir det ekstreme regnværet enda mer ekstremt nå

• 

  Havet stiger, men det rammer ulikt verden over

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER